Hans fulle navn var Festus Porcius. Han etterfulgte Felix som guvernør i Judea fra 58 – 62 AD. Han fikk bare to år i denne tjenesten, for han døde i år 62. Han arvet en fange fra sin forgjenger Felix. Fangen satt fengslet i Cæsarea og het Paulus. Han hentet fram Paulus for å undersøke hans sak. Med seg i denne høringen hadde han også Kong Agrippa og hans Berenice. Berenike var kong Agrippas bror. De var begge barn av den tidligere kong Herodes Agrippa I (barnebarn av Herodes den store), som beordret halshuggingen av Jesu disippel Jakob. Berenike var på dette tidspunktet enke for annen gang.
Bibelen forteller følgene detaljert om Festus «Men etter to år ble Felix etterfulgt av Porkius Festus. …..Da Festus var kommet til provinsen, dro han etter tre dager opp fra Cæsarea til Jerusalem. Øverstepresten og de fremste menn blant jødene kom da til ham med anklager mot Paulus. Og de anmodet ham og ba ham om den nådige velvilje at han ville kalle ham til Jerusalem, mens de lå i bakhold langs veien for å drepe ham. Men Festus svarte at Paulus skulle holdes i Cæsarea, og at han selv skulle dra dit om kort tid. Så sa han: «La derfor dem som har myndighet blant dere, dra ned med meg og anklage denne mannen, for å se om det er noe galt med ham. »Og da han hadde vært hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Og dagen etter satte han seg på dommersetet og ga ordre om at Paulus skulle føres fram.
Og etter noen dager kom kong Agrippa og og hans søster Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
Festus var ivrig etter å rådføre seg med kong Agrippa og forteller : Det er en mann her som Felix lot være igjen som fange. Da jeg var i Jerusalem, kom øversteprestene og jødenes eldste til meg med anklage mot ham og ba om en dom imot ham. Jeg svarte dem: Det er ikke skikk blant romerne å overgi noe menneske til henrettelse før den som er anklaget får møte anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagen imot ham. Da de var kommet sammen, satte jeg meg derfor på dommersetet dagen etter, uten å utsette saken, og jeg befalte at mannen skulle føres inn. Da anklagerne sto fram, kom de ikke med noen anklage mot ham om slike ting som jeg hadde trodd, men de hadde noen spørsmål til ham om deres egen gudsdyrkelse og om en Jesus som var død, men som Paulus påsto var i live. Og fordi jeg var usikker i slike spørsmål, spurte jeg om han var villig til å dra til Jerusalem og bli dømt i disse sakene der. Men da Paulus anket for å få saken sin avgjort av Augustus, befalte jeg at han skulle holdes som fange her til jeg kunne sende ham til keiseren. »
Da sa Agrippa til Festus: «Jeg kunne også ønske å høre denne mannen selv. » «I morgen,» sa han, «skal du få høre ham. »
Festus trengte noe å skrive om til keiseren «Dagen etter, da Agrippa og Berenike med stor stas var kommet inn i rettssalen sammen med kommandantene og de fremste menn i byen, ble Paulus ført inn på befaling fra Festus. Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle dere menn som er her sammen med oss! Dere ser denne mannen som hele jødenes forsamling både i Jerusalem og her har henvendt seg til meg om. De ropte at han ikke var skikket til å leve lenger. Men da jeg fant ut at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og da han selv hadde anket til Augustus, bestemte jeg meg for å sende ham dit. Jeg har ikke noe sikkert å skrive til min herre om ham. Derfor har jeg ført ham ut hit til dere, og særlig til deg, kong Agrippa, slik at jeg kan ha noe å skrive etter at forhøret har funnet sted. For det synes meg urimelig å oversende en fange uten å gi nøye opplysning om hva som er anklagene mot ham. » Da sa Agrippa til Paulus: «Du har nå tillatelse til å tale for deg selv. » Da rakte Paulus ut hånden og forsvarte seg selv slik: «Jeg priser meg lykkelig, kong Agrippa, fordi det er deg jeg i dag skal forsvare meg for om alt jeg er anklaget for av jødene.
Paulus forteller deretter om sin forfølgelse av de kristne og om sin omvendelse
Han avslutter med å fortelle om kallet han fikk: «Du skal åpne øynene deres så de vender seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, så de kan få syndenes tilgivelse og en arv blant dem som er helliget ved troen på Meg. » Derfor, kong Agrippa, ble jeg ikke ulydig mot det himmelske syn, men jeg forkynte først for dem i Damaskus og i Jerusalem og over hele Judea- området og så for hedningefolkene, at de skulle få et nytt sinn, vende om til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdig. På grunn av alt dette grep jødene meg i templet og prøvde å drepe meg. Etter å ha fått hjelp fra Gud, står jeg derfor på denne dag og vitner både for liten og stor, uten å si noe annet enn det som profetene og Moses sa skulle komme, at Kristus skulle lide, at Han skulle være den første til å stå opp fra de døde, og at han skulle forkynne lyset for folket og for hedningefolk. »
Da han forsvarte seg på denne måten, sa Festus med høy røst:« Paulus, du er fra forstanden! Din store lærdom driver deg til galskap! »Men Paulus svarte: «Jeg er ikke gal, høyst ærede Festus, men taler sanne og fornuftige ord. For kongen, som jeg også taler til med frimodighet, kjenner til alt dette. Jeg er overbevist om at ikke noe av alt dette har unngått hans oppmerksomhet, for det har ikke funnet sted i en avkrok. Kong Agrippa, tror du på profetene? Jeg vet at du tror. »
Da sa Agrippa til Paulus:«Du overtaler meg nesten til å bli en kristen. »
Etter en dialog med kong Agrippa står det, «reiste kongen seg. Det samme gjorde også landshøvdingen og Berenike og de som satt sammen med dem. Og da de hadde gått avsides, snakket de seg imellom og sa: «Denne mannen har ikke gjort noe som fortjener død eller lenker. Da sa Agrippa til Festus: «Denne mannen kunne vært satt fri om han ikke hadde anket til keiseren. »
Agrippa ble nok aldri en kristen. Han var på romernes side da Jerusalem ble ødelagt i år 70. Berenike ble senere, i følge historien, elskerinnen til keiserens sønn. Han het Titus. Det var han som inntok Jerusalem i år 70, da tempelet ble satt i flammer.
Festus kom i krangel med prestene i Jerusalem da han ville bygge en spisesal i guvernørens hus, som hadde utsikt over tempelplassen. Prestene satte opp en høyere mur, som tok bort utsikten. Keiseren selv skal ha støttet prestene, og tilbakekalte Festus til Roma og ingen vet hva som senere skjedde med han. Men ifølge den jødiske historieskriveren Josephus døde Festus i Judea.
Men Paulus ble deportert til Rom første året Festus var i Judea og var på tidspunktet forlengst kommet til Roma.
