2300 aftener og morgener

Tidsprofetien er å finne i Daniels bok kapittel 8:

“Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige og det ødeleggende frafall — at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?  Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.” (Dan 8:13-14)

Engelen kommer tilbake til Daniel for å forklare synet han hadde fått, men den delen som omhandlet de 2300 aftener og morgener får han ingen forklaring på. Isteden får han denne beskjeden:
“Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!”(Dan 8:26)

Synet skulle altså ikke forstås på Daniels tid og den snakket om en fjern fremtid.

Wake up America gikk igjennom 66 forskjellige teologers studier skrevet mellom år 430 og 1781. Få har skrevet om denne tidsperioden. De forskjellige skrev altså i løpet av en tidsperiode på 1,351 og deres hoved konklusjoner kan deles opp i følgende:

21 forfattere mente at de 2300 dagene representerte fysiske år.

3 forfattere mente at de 2300 dagene var fysiske dager.

6 forfattere mente at de 2300 dagene pekte til verdens ende.

1 forfatter mente at de 2300 dagene representerte 1150 24 timers dager.

35 forfattere gir ingen kommentar på de 2300 dagene.

Første store bevegelsen som kom med en forklaring:
Alle disse forfatterne var før det 19 århundre. Frem mot det 19 århundre var det altså lite meninger og forklaringer på denne tidsprofetien. Ingen hadde noen spesiell bestemt forståelse på hva profetien skulle forklare eller hva oppfyllelsen var på den. Dette endret seg da baptisten William Miller (1782-1849) sto frem med en teori som spredte seg over hele USA og senere også i Europa og andre steder i verden. Tiden ble regnet etter det som var begynnelsen på tidsprofetien i Daniel 9, orde om å gjenoppbygge tempelet. Mellom 50000 til 100000 amerikanere fra forskjellige kirkesamfunn anså slik som Miller at tidsprofetien endte i et sted mellom våren 1843 og våren 1844 (jødiske året begynte om våren). Dette var den første store tolkningen av de 2300 aftener og morgener og de anså at tidsperioden pekte til Jesu annet komme. De tenkte at jorden var helligdommen og at renselsen av den måtte peke til Jesu annet komme. Baptist kirken var ikke enig med William Miller og det resulterte at de skilte lag. Mange ventet altså at Jesus skulle komme igjen våren 1844 og det ble en stor skuffelse når dette ikke skjedde. Noen andre så på utregningen igjen og viste til en feil som gjorde at tiden skulle ha endt på høsten. Mange ventet da Jesu gjenkomst høsten 1844 og da ingenting skjedde ble William Miller ansett som en falsk profet. De fleste forlot forståelsen av tidsprofetien foruten en liten gruppe mennesker som senere ble til Syvende dags adventist samfunnet. Til dags dato er de det eneste kirkesamfunnet som fortsatter holder fast på at tidsprofetien endte høsten 1844. De mener da at feilen ikke lå i tellingen, men i betydningen. Ved å studere Bibelen nærmere på temaet oppdaget de at jorden aldri i Bibelen ble kalt for en

helligdom. Det var heller ingen helligdom eller tempel på jorden på tidspunktet for da profetien ble oppfylt. I Hebreerbrevet oppdaget de at det sto at Jesus skulle være øversteprest i et tempel i himmelen som den jordiske hadde vært et symbol på. Deretter søkte de i Moseloven for å se betydningen av renselsen av helligdommen der og fant at dette refererte til da øverstepresten i det gamle Israel gikk inn i det aller helligste en gang i året som en avslutting på årets religiøse tjenester i helligdommen. Deres forståelse endret seg derfor fra at tiden pekte til Jesu gjenkomst til at tiden pekte til at Jesus skulle utføre en tjeneste i Det aller helligste i himmelens helligdom, et avsluttende verk. Den videre forståelsen er at når dette arbeidet er over så kommer Jesu annet komme. Tiden for når dette arbeidet avsluttes vites ikke.

Jehovas vitne:
Jehovas vitne som oppsto på 1870 tallet fikk sin egen tolkning og fastsatte et senere tidspunkt for oppfyllelsen av denne tidsprofetien. Først hadde de også forståelsen at den endte i tidsrommet rundt 1846, dette fordi de fulgte et annet tidspunkt for begynnelsen av tidsprofetien. Dette ble senere endret og de 2300 aftener og morgener ble trodd å omhandle Jehovas vitne sin organisasjon.
Datoen ble regnet fra 1.Juni i 1938 til 15.Oktober 1944, altså fysiske dager.  Årstallet skulle peke til da Gud anså Jehovas vitne som sitt restaurerte folk på “rett sted” som de mener skjedde da The Watchtower (deres hovedblad) publiserte en artikkel som het “Organisasjon”. Del 2 kom ut 15 Juni 1938. Deretter telte de 2300 dager til Oktober 1944 hvor et spesielt møte ble holdt i Pittsburgh, Pennsylvania hvor presidenten for Watchtower holdt en tale on “The Theocratic Alignment Today.” De publiserte  senere i bladet en artikkel som het “organisert for det siste arbeid”. Deretter anså de altså at det aller helligste var renset eller plassert i sin rette stand.  (Pay Attention to Daniel’s prophecy pp.177-179)

Baptister og andre evangeliske kristne:
Enda en baptist, C.I.Scofield (1843-1921), skulle komme med en teori som mange kom til å følge. Scofield kombinerte futuristiske ideer fra Jesuit teologen Francisco Ribera

Ideen om bortrykkelsen ble først presentert på British Albury Park Conferences i tidsrommet 1826-30. Men de to ideene sammenslått kom han med den nye doktrinen kalt dispensationalism. Som et resultat av Scofields syntese ble det innført fire nye profetiske ideer i protestantisk tenkning som i dag er brukt av mange evangeliske kristne samfunn.
1. At løftene som ble gitt i det gamle testamentet til gamle Israel ville bli oppfylt etter en bortrykkelse av den kristne menighet.   De mente at Gud skulle restaurere og omvende Israel etter bortrykkelsen.

2. At den 70nde uken i Daniel 9 ikke hører sammen med de 69 ukene og isteden skulle plasseres ved jordens ende. At gapet mellom de 69 ukene og den 70nde er den kristne tidsalderen.

3.At Gud har gjennom tidene hadde forskjellige planer og krav for for frelse av mennesker. (Dette er litt av ideen som er bak at kristne er fritatt fra å være lydige mot lovene i det gamle testamentet).

4. At før den store trengselen begynner vil altså de kristne trofaste ble bortrykket fra jorden. Deretter vil det bli 144000jøder som omvender seg og vil oppfylle Guds opprinnelige plan.

Ideene hans fikk ikke motvind med en gang men da The Moody Bible Institute i Chicago, Illinois ble tilhenger av ideene til Scofield ble de mer vidt spredt. Etter dette har en stor grad av protestanter adoptert hans ideer og blitt populært. Hans syn på de 2300 dagene ble også populært. I hans bibel kommentar på Daniel 8 forteller han at dette tidsperioden ble oppfylt under forfølgelsene som oppsto da Antiochus Epiphanies IV herjet i Judea. Han mener tidsperioden gikk fra 168 F.Kr. til 162 f.Kr, historisk kjent som Makkabeer opprøret.  Han mente også at hornet i Daniel 8 måtte være Antiochus Epiphanies IV, den syriske kongen. Dette var en relativt ny teori da de fleste protestanter opp til denne tiden mente at det hornet var Den romersk katolske kirke. Profetiene i Daniel blir også blandet mellom å gjelde Antiochus Epiphanies IV og endetidens antikrist.

Kritisk blikk:

I dag er det altså Adventist samfunnet som holder fast på den første store tolkningen av de 2300 aftener og morgener. Likevel er den teorien som er mest populær blant kristne utenfor den katolske kirke, den som opprinnelig kom fra C.I.Scofield som og er delvis inspirert av en jesuitt lærer. Denne teorien er igjen blitt filmatisert og skrevet om av mange forskjellige moderne skribenter. Dermed er denne teorien kanskje den mest kjente blant kristne i dag.

Jahovas Vitnes forståelse er så løsrevet fra Bibel historien at det er vanskelig å kommentere den videre.

Adventistenes forståelse er basert på at det er en himmelsk helligdom slik Paulus beskriver. Den følger en lang tradisjonell forståelse av det lille horn i Daniel 8 og har sånn sett ikke kommet med en ny egen teori men har fulgt reformatorenes forståelse opp igjennom når det gjelder disse profetiene. De skiller seg likevel ut med de 2300 årene, men ikke i alt som de 2300 årene er satt i sammenheng med. I det aller helligste var Paktens ark hvor de ti Guds bud lå. Dette ledet kristne fra forskjellige kirkesamfunn til å granske budene. De oppdaget da at Guds opprinnelige ti buds lov var blitt endret av den katolske kirke og de valgte å gå tilbake til Guds opprinnelige lover som en endelig reform. Dette gir mening da det står i det samme kapittelet i Daniel 8 at sannheten skulle være kastet til jorden i denne perioden, altså Guds standard skulle gjenopprettes på slutten av tidsprofetien. Det var først i tiden etter 1844 større grupper kristne reformerte helt vekk fra den katolske kirke og tilbake til Guds opprinnelige bud slik de er beskrevet i Det aller helligste.

Den nye populære teorien Scofield bragte er relativt ny i verdens historien og det er spesielt at så mange kristne miljøer er ukjent om dens opprinnelse og også hvor kort tid denne tolkningen har eksistert. (Les mer her) Mange virker å tro det er en selvfølge og har alltid vært deres forfedres forståelse av endetiden. Problemene er likevel at tidsprofetiene er oppstykket og fjerner en gammel kjent forståelse at siste uken pekte til da Jesus døde på korset. De fleste reformatorene mente at hornet refererte til pavemakten. Antiochus Epiphanies IV spilte en liten rolle i den store verdenshistorien og en veldig liten rolle i forhold til det romerske imperium som var mye større, og mye mer dominant. Mens Antichus kun gjorde noe skade, ødela Rom til gjengjeld hele Jerusalem og tempelet ble lagt i grus. Selv om Rom ble oppdelt finnes det en romersk hersker med tilhørende titler den dag i dag. Romerriket sørget også for at Jesus ble korsfestet. De profetiske forståelsene blir dermed også veldig oppstykket og løsrevet fra den større sammenhengen som kan ses i Daniels bok og senere Åpenbaringsboken. Denne teorien har likevel stor tilhengerskare.

Under er en video hvor Willam Miller sin forståelse blir forklart ut fra Bibelen. Videoen viser hvordan tidsprofetien blir forstått og dens betydning fra en som tror på den.