Dagon var hovedguden til Filisterne som Israel lå i krig med. Filisterne holdt til i flere byer langs kysten ved Middelhavet og innover i landet. Den kjente kjempen Goliat som David slåss med var en filister.

Dagon var også en kaananittisk gud og ble også tilbedt i Ebla, Assyria, Ugarit og blant Amorittene.  Han er kjent med å ha en fiskehatt eller en fiskekropp.  Ugaritic Dgn (Dagnu or Daganu), Akkadian Dagana.

Dagon er ikke kun funnet i de Bibelske skrifter. Også andre gamle kilder nevner guden og det er gjort flere arkeologiske funn som for eksempel av sylindere og segl med guden på. Guden er også nevnt i Mari tekstene og inlemmet i amorittiske navn.

I byen Ebla (Tell Mardikh) var Dagon øverste gud i byens panteon av over 200 guder. Her bar Dagon titlene “BE-BEGIR-DENGIR, “Herre over gudene” og “Herre over landet”. Et kvartal og minst en av veiene i Ebla var oppkalt etter guden.

Dagon er også nevnt i tidlige Sumeriske tekster og Assyrisk-Babylonske inskripsjoner.
Itur-Asduu en ansatt i det Mariske hoff og guvernør av byen Nahur nevner Dagon i et brev til Kong Zimri-Lim.

Noen ganger ble Dagon identifisert med guden El, eller sønn av guden El. Dagan ble av og til brukt i kongefamiliene i det gamle Mesopotamia. Iddin-Dagan (c. 1974–1954 BC)og Ishme-Dagan (c. 1953–1935 BC).Det siste navnet ble brukt av to Assyriske konger: Ishme-Dagan I (c. 1782–1742 BC) og Ishme-Dagan II (c. 1610–1594 BC).

Guden Dagon er nevt flere ganger i Bibelen. I Dommernes bok kapittel 16 står det: “Så samledes filistrenes høvdinger for å bære frem et stort slaktoffer for sin gud Dagon og for å holde fest; for de sa: Vår gud har gitt Samson, vår fiende, i vår hånd.”

Det neste stedet er når filisterne tar Paktens ark og plasserer den i Dagon tempelet (se mer i avsnittet under). Guden Dagon er så nevnt da hodet til døde kroppen til Kong Saul blir plassert med guden.  “Dagen efter kom filistrene for å plyndre de falne; da fant de Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.  De plyndret ham og tok hans hode og hans våben og sendte bud rundt omkring i filistrenes land for å forkynne det glade budskap for sine avguder og for folket. 
 Og hans våben la de i sin guds hus, og hans hjerneskall hengte de op i Dagons hus. ”  (1.Krøn.10,8-10)

 

 

 

 

 

 

 

 

Guds trone og Dagon møtes.

Det hendte på et tidspunkt i Israels dommer periode  (før de fikk konger) at presteskapet så vel som folket i Israel var blitt korrupt. På dette tidspunktet sto Paktens ark i et tabernakel i byen Shilo nord for Jerusalem. De ugudelige prestene tok Arken med seg i kamp mot filisterne i håp om å tvinge Gud til å gå i krigen med dem. Gud hjalp dem likevel ikke og de tapte krigen. Arken ble tatt av filisterne som tok den med seg til sitt landområde.

Arken ble så ført fra Eben-Eser til Asjdod og inn i tempelet til Dagon. Arken ble plassert her slik skikken på den tiden var, å ta symbolet på fiendens gud til sin gud for å vise at deres gud er større og har seiret over den andre guden. Dette tolererte ikke Gud. “Neste morgen stod folket i Asjdod
tidlig opp. Og se, Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden rett foran Herrens Ark.
Så tok de Dagon og satte ham tilbake på plassen sin. Også morgenen etter stod de tidlig
opp. Og se, Dagon var falt ned med ansiktet mot jorden rett foran Herrens Ark. Både
hodet og begge hendene på armene til Dagon var hogd av og lå på dørterskelen. Bare
selve kroppen til Dagon var igjen av den” (1.Sam. 5, 3-4)

Filisterne endte så med å sende Arken fra sted til sted mens de ble hjemsøkt av plager helt til de sendte den tilbake til Israel.

 

Mulige etterlevninger av Dagon-kulten i dag?

I boken Paktens ark og dyrets merke legges det frem en link mellom det gamle babylonske presteskapet hvor de personifiserte Dagon. Skikker ble videreført til gamle Rom og det romerske presteskapet og videre til Pavedømmet. Pavene fortsatte som kjent mange av tradisjonene og ritualene fra den hedenske romerske religionen og flere av pavens titler som ‘Pontifex Maximus’ (Øverste prest) og ‘Far for folket’ ble hentet fra det romerske presteskapet. Hattene som Pavene bruker er ikke knyttet til noe kjent jødisk eller kristent opphav men ligner de som ble brukt av det Babylonske presteskapet. (Mer inngående kilder er brukt i boken, se fra s.303 og de neste to kapitler.)

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here