Aten – Aeropagos

Bibelen nevner Aten i forbindelse med at Paulus besøkte byen på vei fra Berøa til Korint. Her ventet han på Silas og Timoteus som skulle bli med han videre. Han brukte tiden godt. Han gikk rundt og så på elle templer og avgudsbilder, som byen er full av ennå og han gikk til det som på gresk heter Agoraen(cardo, torget) i sentrum og der snakket han med alle som kom forbi. For et mot!

Lukas forteller i Apostlenes gjerninger: «Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var full av avgudsbilder. Derfor samtalte han i synagogen med jødene og med de gudfryktige, og på torget talte han daglig med dem som kom forbi.»

Han fikk tydeligvis i gang samtaler med folk for vi leser videre: «Så var det en del av de epikureiske og stoiske filosofer som sa imot ham. Og noen sa: «Hva er det denne pratmakeren vil si?» Andre sa: «Han synes å være en som forkynner fremmede demoner.» Han forkynte nemlig Jesus og oppstandelsen for dem.»

Men stedet der de virkelige store samtalene foregikk var på Aeropagoshøyden. Der ble han tatt med: «Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagos. Og de sa: «Kan vi få vite hva denne nye læren er, som du snakker om? For det du forteller lyder fremmed i våre ører. Derfor vil vi vite hva dette betyr.» For alle atenerne og de fremmede som var der, brukte ikke tiden til annet enn å fortelle eller høre nytt.»

Dette var Paulus sin stor anledning. «Da sto Paulus fram midt på Areopagos og sa: «Atenske menn, jeg ser at dere i alle ting er meget religiøse. For da jeg gikk omkring og så på hellig-dommene deres, fant jeg også et alter med denne innskriften: Til en ukjent gud. Én som dere altså tilber uten å kjenne, Ham forkynner jeg dere.  Gud, som gjorde verden og alt som er i den, bor ikke i templer gjort med hender, siden Han er Herre over himmel og jord.                             Han kan heller ikke tjenes av menneskehender, som om Han trengte noe, siden Han selv gir alle liv, pust og alle ting.  Han har gjort hvert folkeslag av ett blod og latt dem bo over hele jorden, og har fastsatt deres forutbestemte tider og grensene for deres bosteder, for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.                                                                                                                               For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til, slik også noen av deres egne diktere har sagt: «For vi er også Hans slekt.» Siden vi altså er Guds slekt, burde vi ikke tenke at Guddommen er lik gull eller sølv eller stein, noe som er formet av menneskets kunst og påfunn.

Sannelig, disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler Han at alle mennesker alle steder skal omvende seg. For Han har fastsatt en dag da Han skal dømme verden i rettferdighet ved Den Mannen som Han har innsatt. Han har gitt alle grunnlag for å tro dette ved å oppreise Ham fra de døde.»

Og da de hørte om oppstandelse fra de døde, spottet noen, mens andre sa: «Vi vil høre deg tale om dette en annen gang.»  Så dro Paulus bort fra dem.Men noen menn slo seg sammen med ham og kom til tro. Blant dem var areopagitten Dionysios, en kvinne ved navn Damaris og noen andre sammen med dem.

En viktig kunnskap vi kan lære av Paulus i denne fortellingen er at tilnærming og brobygging er bedre enn å starte med motargumentene, kritikken av andres tro og ende i en debatt. Han fant et likhetspunkt fra deres egen midte, en ukjent Gud, og bygget videre på det. Han så deres religiøsitet, i alle templene rundt han, og bygget på videre på det. Han siterte en av deres egne diktere. Har har kristne mye å lære i tilnærmingen av anderledes troende.

Snakket Paulus gresk? Sannsynligvis. Han var en lærd mann og oppvokst i Tarsus, hvor gresk kultur hadde florert lenge.

Aeropagos er en høyde like nedenfor Agropolis med sine mange gudetempler. I dag er det et sted for turister med en fantastisk utsikt over Aten. Talen til Paulus er nedtegnet på gresk og satt opp ved trappene som går opp til høyden. Ikke langt derfra finner vi Sokrates fengsel. En påminnelse om at at her ble han sannsynligvis dømt til å drikke gift, altså dødsdømt, for sine frie tanker.

Her innførte også Solon det man mener er det første demokrati i verden. Han var bestefar til filosofen Platon som skrev bok om han. Platon hadde også sitt virke her.

Filosofenes mål var å vinne en diskusjon og ikke så mye om hva som var sannhet. Filosofenes mange betrakninger om styre og stell og deres oppfinnelse av retorikk i argumentasjon og overtalelsesevne, fikk Paulus til en gang å skrive til korinterne hvor han dro like etter at han hadde vært i Aten: «Og jeg, mine søsken, da jeg kom til dere, kom jeg ikke med fremragende talekunst eller visdom og forkynte Guds vitnesbyrd for dere.  Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskelig visdom, men med Ånds og krafts bevis……….  for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskers visdom, men på Guds kraft.  Likevel taler vi en visdom blant de modne, ikke en visdom som tilhører denne tidsalder eller denne tidsalders herskere, de som går til grunne. Men vi taler Guds visdom i hemmelighet, den skjulte visdom som Gud før tidenes begynnelse bestemte til vår herlighet,  den visdom som ingen av herskerne i denne tidsalder har kjent. For hadde de kjent den, hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre. …Disse ting taler vi også om, ikke med ord som menneskelig visdom lærer, men med ord som Den Hellige Ånd lærer, idet vi tolker åndelige ting med åndelige ord. (1.Kor.kap.2;1.2.5-8.13

Bibelen sier ingenting om det ble dannet en menighet her etter Paulus sitt besøk. Men historien viser at bibelsk tro blomstret videre i byen. Og i Akaia som lå like ved snakker han om Stefanas hus som en førstegrøde der.