Kan arkeologien bekrefte historien om Josef og kornkamrene?
1. Mos. kap. 41, forteller hvordan Gud brukte Josef til å tyde en drøm han ga Farao. Syv år med rik grøde og overflod skulle etterfølges av syv år med hungersnød. Josef anbefaler kongen å samle inn 1/5 av alt kornet som ble høstet i løpet av årene med overflod og lagre det til de magre årene som skulle komme. Vi leser; “Så skal matlageret være som forråd for landet i de sju årene med hungersnød, som skal komme over landet Egypt. På den måten vil ikke landet bli lagt øde under hungersnøden,” 1.Mos. 41:36. Skriften kaller oppbevaringsstedene “lagerhus,” vers 56. Farao satte den 30 år gamle Josef til å administrere prosjektet. Kongen endret også Josef’s navn til “Safenat-Panea,” som kan betyr “verdens frelser.” Siden det kom mennesker fra hele verden for å kjøpe korn av Josef da hungersnøden kom, var ikke det nye navnet helt malplassert. Bibelen sier; “Josef lagret korn i store mengder, ja som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes,” vers 49. I mange år har arkeologer sagt at de 11 kjempestore siloene i Sakkara, var en spesiell type gravkamre. Problemet er imidlertid at enorme rektangulære åpne graver med en dybde på 20-30 meter og en bredde på 10-15 meter ikke var oppdaget noe annet sted på kloden.
I tillegg er kamrene plassert i et kupert terreng og bunnet sammen med kanalsystemer. På samme område er det også gravd ut en lang gang med “salgsboder” på begge sider. Arkeologer (mange av dem pryder seg med tittelen “bibelske arkeologer,” men de arbeider nidkjært for å bortforklare bibelske hendelser og skapelsesberetningen, til fordel for naturlige fenomen og utviklingslæren), sier at disse kamrene ikke kan være noe annet enn gravkamre og at “salgsbodene” har vært “nisjer” hvor gudebilder var plasserte. Denne forklaringen er imidlertid komplisert, siden “nisjene” ikke inneholder noen fundamenter eller sokler hvor gude-statuene skulle ha stått. Verken gravteorien eller gudebilde forklaringen passer med andre funn, men denne hypotesen blir likevel lansert som den mest sannsynlige, siden alternativet trekker oppmerksomhet mot Bibelens forklaring.
Vi tror at kornselgere eller regnskapsførere som behersket ulike språk satt i “salgsbodene” og at kjøperne oppsøkte den boden hvor de kunne registrere sin bestilling på sitt egen språk og betale for varen. Bibelen sier at folk kom til Egypt “fra alle land.” Det hebraiske uttrykket “kol haàrætz,” (alle land) betyr egentlig “hele jorden.” Etter å ha betalt for kornet, kunne de besøkende ta med seg kvitteringen til den nederste kornbingen og motta den mengde korn de hadde betalt for. I samme område er det funnet en bildeframstilling som viser personer som leverer korn til en kornbinge og andre som registrerer kornmengden. (Se bildet.)
Alle de 11 kamrene er forbundet med hverandre gjennom kanaler som går fra bunnen i de øverste kamrene til toppen av de som ligger lavere i terrenget. På denne måten kunne kornet rinne fra samtlige kamre ned i den største bingen hvor det ble tatt ut. Hull på forskjellig plan i de dype kamrene viser hvor stokker var plasserte som støtte for midlertidige tak etter hvert som kamrene ble fylt opp og tømt. Dette var for å hindre at kornet ble forurenset av fugler. Noen av kamrene har ennå et tak over seg. Helt opp til vår egen tid er det funnet korn som ligger presset inn mellom steinene nederst i kamrene. I et forsøk på å bortforklare funnet av dette kornet, har enkelte bibelfientlige “bibelske” arkeologer, kommet opp med en forklaring som sier at en virvelvind eller tornado har sugd opp mengder av korn fra andre steder i Egypt og sluppet det ned i disse kamrene i Sakkara. Deretter har fugler presset kornet inn mellom sidesteinene i kamrene. Det som forundrer oss er at det er de sistnevnte “ekspertenes” forklaring som blir respektert, selv av bekjennende kristne som faktisk gir til kjenne at de tror det som står skrevet i Guds ord. Vi tror at det er andre kornkamre som ennå ikke er funnet i Egypt, siden Bibelen sier at disse kamrene ble etablert flere steder, vers 48.
