De fire første budene omhandlet menneskers trosskap mot Gud som sin skaper og konge. De seks neste budene omhandlet medmenneskelige relasjoner og menneskenes plikt ovenfor sin neste.
I både det gamle testamentet og det nye ble disse budene oppsummert som to bud: “Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel .. .Du skal elske din næste som dig selv” (5.Mos.6:5; 3Mos.19:18; Matt.22:37-39)
Konflikter rundt de ti bud
De ti bud blir vanligvis beskrevet på to forskjellige måter. Den ene er en direkte gjentagelse av den Bibelske beskrevet i 2 mosebok kapittel 20. Den andre er en tradisjonell utgave som kristne i århundrene etter Kristus gjorde endringer på. Den katolske kirke har fremmet det andre versjonen hvor det andre budet er fjernet, det fjerde flyttet til det tredje og blitt forkortet og det siste budet delt opp i to slik at det fremdeles er 10 bud. Denne endringen har skapt mye konflikter mellom de forskjellige kristne grupperinger. I den mørke middelalderen førte det ofte til bøter og straff hvis man valgte å følge den Bibelske loven fremfor den endrede. De som ikke godkjente pavens endringer ble sett på som opprørere mot den da annerkjente kristne autoritet. På grunn av den katolske kirkes makt og forbindelser til Europas kongehus og regenter opplevde mange forfølgelser. Konflikten gjaldt ofte netopp de bud som det var gjordt endringer på. At sabbaten, den syvende dag i uken, skulle helligholdes på en søndag, den første dag i uken. Og bruken av statuer og bilder i tilbedelsen.
Selv i Norge på 16 -tallet er det nedtegnet hvordan de som lot vær å arbeide på den bibelske sabbaten fikk bøter. Dette var da Norge var under katolsk innflytelse. Selvom protestantismen brøt med pavekirken fortsatte de å holde den endrede loven fremfor den bibelske. Problemet for de som holdt den opprinnelige loven fortsatte helt til 60-tallet hvor det var skole på lørdagen (den bibelske helligdagen). Mange elever i Norge mistet dermed undervisning og muligheten til å bestå prøver som ble holdt på Sabbaten. I 1972 gjorde Norge som resten av Europa og endret ukedagene i kalenderen. Opptil 1971 var lørdagen alltid sist som den syvende dag i kalenderen, men nå ble søndagen plassert som den siste dag i uken. Deretter så det ut til at sabbatsholderne nå holdt den skjette dag. Land som USA bruker fortsatt det opprinnelige oppsettet med lørdag som syvende dag i deres kalendere. På grunn av denne endringen av ukedag-oppsettet, og manglende historie-undervisning om teamet, tror mange av de siste generasjoner at søndagen virkelig er den syvende dag.
Blant de største kirkesamfunn i verden i dag er katolisismen og adventismen. Katolikkene fortsetter å respektere den endrede loven og adventistene helligholder sabbaten slik den er nedtegnet i Bibelen. Det er millioner av sabbatsholdende kristne på verdens-basis. I mange Afrikanske land er det nettopp adventister og katolikker som er de store motstridende kristne rettninger. Adventistsamfunnet er det største kirkesamfunnet på verdensbasis som holder den bibelske sabbaten. I tilegg er syvende-dags babtister, en del av de messianske jøder og frittstående grupper som også helligholder den uendrede sabbaten. World Wide church of God holdt opprinnelig den syvende dags sabbat men ledelsen besluttet å gå over til søndagen hvilket resulterte i at trossamfunnet ble splittet i to. En stor del av bevegelsen nektet å følge sine ledere og fortsetter å helligholde den bibelske sabbat. Den største gruppen ikke-kristne som holder den bibelske sabbaten er jødene. I tilegg er det muslimer i noen områder i Midt-Østen som har tradisjon å hvile på den bibelske sabbat.
De nye pinse og tros-bevegelsene har på sin side lagt frem teorien at denne loven, iallefall det 2 og 4 bud, ikke lenger må holdes. Jahovas vitner følger denne oppfattningen og hevder å regne alle dager som hellig. Likevel har de gudstjeneste på søndag. Både Jahovas vitne og mormonerne anser ikke paven som en kristen autoritet, men har likevel valgt å holde seg til loven kirken endret fremfor den opprinnelige. Dette til tross for at de i likehet med mange protestantiske kirkesamfunn tidligere anså paven som en antikrist (En som har gitt seg selv en gudelignende autoritet). Jahovas vitne følger likevel det andre bud om å ikke ha gudebilder og ignorer kun det fjerde bud.
Debatten om de ti bud fortsatt skal overholdes eller ikke, pågår for fullt. Noen mener det er urimlig å hevde at alle budene skal overholdes fremfor to av dem. Noen mener også at det strider mot Bibelens klare ord at mennesker skal kunne gjøre endringer på Guds lov og at kun Gud selv har myndighet til dette. Selvom en endring er ment til å ære Jesus er det ikke sikkert Han blir æret av det.
Andre mener Jesus holdt budene for menneskene slik at de kunne slippe. Til tross for debatten er det ingen som mener at det er tilatt å stjele, drepe, misunne og slik videre. Det er som oftes kun sabbatsbudet som endres til søndag eller oppheves.
En mann holder de ti bud i Washington
Den katolske varianten som også kan brukes av mange protestanter er her satt opp som en steinstøtte
På denne amerikanske støtten står de opprinnelige ti bud slik de er beskrevet i Bibelen. Det andre bud og det fjerde er likevel forkortet.
En forkortet versjon av de ti bud, men riktig rekkefølge.
kljklj
