”
Og skriv til engelen for menigheten i Laodikea: Dette sier han som er amen, det troverdige og sanndrue vidne, ophavet til Guds skapning: Jeg vet om dine gjerninger, at du hverken er kold eller varm; gid du var kold eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy dig av min munn. Fordi du sier: Jeg er rik og har overflod og fattes intet, og du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken, så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, forat du kan bli rik, og hvite klær, forat du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se! Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg; vær derfor nidkjær og omvend dig! Se, jeg står for døren og banker; om nogen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med mig. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med mig på min trone, likesom jeg og har seiret og satt mig med min Fader på hans trone.”
(Åpenbaringsboken 3:14-21)
Jesus på utsiden.
Den siste menigheten er den eneste menigheten som ikke får noe ros av Jesus. Likevel er det et løfte om frelse og belønning om de omvender seg. Budsskapet innholder mye symbolbruk. Det står at de er nakne og fattige uten at det er snakk om fysiske behov. Menigheten tror selv de er rik men mangler det viktigste og det eneste en menighet trenger for å være åndelig rik. Det står at Jesus selv er plassert på utsiden hvor Han banker på deres dør. En menighet hvor Jesus ikke lenger er iblant Sitt Eget folk. Menigheten har feilet å se dette og deres frelse avhenger av selvinnsikt når det gjelder deres egen åndelige tilstand.
Ladioka blir ofte sammenlignet med den kristne menighet som eksisterer ved Jesu annet komme. Jesus som står ved døren og banker kan også sammenlignes ved at Hans ankomst til jorden, hans annet komme, er nær. På dette tidspunktet er menigheten i den tro at de har den fred og kunnskap de trenger men Jesus sier de mangler alt. I dag ser vi at verdens skikker er kommet inn i menigheten og preger den kristne forsamling. Det mot og evangeliske ånd som har preget kristne opp igjennom tidsalderen er byttet ut med behovet for å passe inn i verden og gjøre mennesker til lags. Men har de mistet Jesus i prosessen?
Restene etter Ladiokea
Den gamle byen ligger i dag i ruiner dekket av torner og tistler. Byen var engang en
viktig by og flere kirkemøter ble holdt her. Et gamelt sitat viser at ved et av kirkemøtene i Ladiokea ble det besluttet at kristne ikke skulle holde den bibelske sabbat fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag, men heller den nye på søndagen.
«De første kristne holt jødenes sabbat; … derfor var de kristne i lang tid sammen om å holde deres møter på sabbaten hvor noen deler av loven ble lest: og dette fortsatte til kirkemøtet i Laodikea.» (The Whole Works of Jeremy Taylor. 9:416 (R. Heber’s Edition, 12:416) (Les mer om dette på www.kirkehistorie.no)
Ikke ulikt i dag hvor mange forskjellige kristne forsamlinger med Paven i spissen vil gjeninnføre søndagen som hviledag for alle.
