Kong Akab overtok Israels kongedømme etter Omri, sin far, og var ugudelig i Herrens øyne som sin far. I tillegg giftet han seg med en datter til kongen av Sidon. Hun het Jesabel og var en ivrig tilhenger av Baal og Astarte. Akab var konge i 22 år, fra 874 til 853 BC.
Akab var en konge full av svik og avgudsdyrkelse sier bibelen. (1 Kongs 16:30-33) Både han og folket kjente godt til alt Gud hadde gjort for dem i fortiden, og hva han ville med dem i framtiden. Hans far, Omri, hadde ledet folket til avgudsdyrkelse. Akab regjerte såpass lenge at han hadde mange og gode anledninger til å rette opp det gale hans far hadde gjort, men han valgte i stedet å lede folket videre til enda større opposisjon mot Gud. Selvfølgelig kunne han ha stanset avgudstilbedelsen som fant sted i Betel og Dan, men han gjorde det ikke. Faktisk står det i Bibelen at han var verre enn noen annen konge før han i Israel.
Profeten Elia ble av Gud bedt om å konfrontere kong Akab.
Elia forkynte det følgende budskapet: ”Så sant Herren, Israels Gud lever, for Hans åsyn er det jeg står. Det skal ikke bli verken dogg eller regn disse årene, uten på mitt ord». Da over tre år var gått var situasjonen blitt uholdbar. Bibelen sier: ”det var hungersnød i Samaria,” 1.Kong. 18:2. Kongen og hans onde dronning Jesabel hadde sendt ut store styrker for å finne den forferdelige profeten som var årsak til all elendigheten. Da kom Herrens ord igjen til Elia. ”Gå og still deg fram for Akab, så skal jeg sende regn på jorden,” 1.Kong. 18:1. Da Elia kom fram foran kong Akab kom Akab med denne uttalelsen; «Er det du, du som fører ødeleggelse over Israel?» Elia forklarte han at det selvfølgelig Gud som sto bak, og årsaken var Akabs store frafall.
Så inviterte Elia kongen til en dyst mellom Gud og Baal som han tilba.
450 Ba’al profeter kom til Karmelfjellet, der denne dysten skulle utspille seg. Elia var den eneste av Guds profeter som var tilbake. I tillegg kom det 400 Astarte profeter som var gode venner med dronningen. Det blir 850 til sammen. 850 mot 1.
De skulle bygge 2 alter og ofre en okse hver, men de skulle ikke tenne ild på. Det skulle de be sin Gud om å gjøre. Baal prestene startet med å påkalle Baals navn fra morgen til middag. De hinket rundt alteret de hadde laget. Elia sa til dem: «Rop høyere! Han er jo Gud. Han er vel falt i tanker. Eller han har gått avsides eller er ute på reise. Kanskje han sover?» Da ropte de enda høyere og flengte seg med sverd og spyd, slik som de hadde for skikk og blodet rant nedover dem. Men det hjalp ingenting. Det kom ingen ild. Så var det Elias tur. Han bygget opp et nedrevet alter med 12 steiner i Herrens navn, står det. Han la veden og oksen til rette. Så laget han en grøft og helte ba dem helle vann over alteret og i grøften. Det gjorde de 3 ganger. Så ba han om at Gud måtte vise alle Israels barn som var kommet, at det var Han som var Gud i Israel slik at de kunne vende sine hjerter tilbake til Han.
Da falt ilden ned og brente alt; offeret, veden, steinene, jorden og slikket opp vannet som var i grøften.
Senere kom også regnet hele Israel hadde ventet på.
Akab i krig er nedtegnet i andre land.
Bibelen forteller også om Akabs alliansebygging. I 2 Krønikeboken 18:3 er han i en allianse med kong Josafat i Judariket for å kjempe mot Ramot-Gilead (Arameernes land).
Så sa Akab, Israels konge, til Josafat, Judas konge: “Vil du dra med meg mot Ramot i Gilead?” Og han svarte: “Jeg er som du er og mitt folk som ditt folk; Vi vil være med deg i krigen. (2 Krønikeboken 18: 3)
Denne opplysningen er interessant, fordi den samstammer med historiske opptegnelser av en av hans fiender. Akab er oppskrevet i akkadiske tekster som en som er med å skape allianser med andre konger i opposisjon til den assyriske kongen Salmanesser III (858-824BC). Dette er registrert i kurkmonolitten, og bekreftet i 2 Krønikeboken 18: 1-8. Som kurkmonoliten forteller, overtok Salmanesser byen Karkar (Qarqar) og tok også Akab, “israelitten.” Det er denne invasjonen fra Salmanesser som startet den assyriske okkupasjonen av Israel.
Ifølge en innskripsjon som senere ble reist av Salmanasser, hadde Salmanasser startet sin årlige kampanje, og forlot Nineveh den 14. dagen i Iyar. Han krysset både Tigris og Eufrat uten problemer, mottok hengivelse og hyllest av flere byer underveis, inkludert Aleppo. Et sted forbi Aleppo oppdaget han sin første motstand fra troppene til Irhuleni, konge i Hamath, som Salmanasser beseiret. Som gjengjeldelse plyndret han både palassene og byene i Irhuleni’s rike. Han fortsatte sin marsj etter å ha tatt Karkar, og han møtte de allierte styrkene nær Orontes-elven.
I innskripsjonen sier Salmanasser: Jeg nærmet byen Karkar. Jeg raserte, ødela og brente byen Karkar, hans kongelige by. 1.200 vogner, 1200 kavalerier og 20.000 tropper av Hadad-Ezer i Damaskus; 700 vogner, 700 kavaleri, 10.000 tropper av Irhuleni, Hamatitten; 2.000 vogner og 10.000 tropper av Akab, israelitten; 500 tropper av Byblos; 1000 tropper i Egypt; 10 vogner og 10.000 soldater i landet Irqanatu; 200 tropper av Matinu-ba’al av byen Arvad; 200 tropper av Usanatu land; 30 vogner og X 000 soldater i Adon-Bai i Shianu-landet, 1000 kameler Gindibu i Arabia; X hundre soldater av Ba’asa, mannen av Bit ruhubi, ammonitten – disse tolv kongene tok han som hans allierte.
King Akab of Israel hadde altså sent 2,000 vogner og 10,000 soldater til denne krigen, sier inskripsjonen.
13 juli 2017 var det store overskrifter i arkeologiske og israelske nyhetssider. Hadde de oppdaget Nabots vingård på Jesreel sletten?
Akab er også kjent for historien om den fine vingården naboen til hans palass eide. Da han ikke ville selge sin fedrearv til Akab lot Jesabel han drepe og gav vingården til Akab. (1 Kong kap. 21) Nylig har altså en gruppe arkeologer funnet rester etter en stor vingård ved foten av Tel Jesreel hvor Akabs palass engang lå.
Ved hjelp av laserteknologi oppdaget de at den bibelske historien om Naboths ettertraktede vingård er ganske sannsynlig og beskriver forhold som eksisterte på den tiden. Dr. Norma Franklin, en av lederne i Jesreel-ekspedisjonen, rapporterte nylig om noen av de bemerkelsesverdige arkeologiske funnene som ble gjort i Jesreel-dalen. Ekspedisjonen viste at dalen var et stort vinproduserende område i bibelske tider.
Flere vin- og olivenpresser ble oppdaget, inkludert den største gamle vinpressen i Israel hittil funnet. Det var vanskelig å fastslå konstruksjonsdatoen for vinpressen, som måler ca 12 meter, siden den ble hugget inn i fjellet. Basert på pressens struktur, foreslo dr Franklin at denne vingården med vinproduksjon ble opprettet før 300 BC, en tidsramme som absolutt ville tillate Naboth å produsere vin på dette stedet.
Undersøkelsen avslørte også over 100 flaskeformede groper skåret inn i berggrunnen. Dr. Franklin teoretiserte at mange av disse gropene ble brukt til å lagre vin.
Som et resultat av hennes funn, er Dr. Franklin overbevist om at den bibelske historien om konflikten mellom Naboth og King Akab over en vingård i Jizreel-dalen, godt kunne ha funnet sted akkurat som beskrevet.
Vi kan lese historien i Bibelen: “Så gikk Akab inn i huset sitt, gretten og mismodig på grunn av svaret jisre’elitten Nabot hadde gitt ham. For han hadde sagt: «Jeg vil ikke gi deg fedrearven min.» Han la seg på sengen og vendte ansiktet bort. Og han ville ikke spise mat.
Men hans kone Jesabel kom inn til ham, og hun sa til ham: «Hvorfor er du så gretten i din ånd at du ikke kan spise mat?»
Han sa til henne: «Fordi jeg talte med jisre’elitten Nabot og sa til ham: Gi meg vingården din for penger! Eller om du ønsker det, skal jeg gi deg en annen vingård i stedet for den. Men han svarte: Jeg vil ikke gi deg vingården min.» Da sa hans kone Jesabel til ham: «Nå får du utøve kongemakt over Israel! Stå opp, spis mat og vær du bare frimodig i hjertet ditt. Jeg skal gi deg vingården til jisre’elitten Nabot.»
Hun skrev brev i Akabs navn, forseglet dem med seglet hans og sendte brevene til de eldste og til stormennene som bodde i byen sammen med Nabot.
I brevene skrev hun disse ordene: «Utrop en faste og la Nabot få sitte i høysetet blant folket.
La så to onde menn sitte overfor ham så de kan vitne mot ham og si: Du har spottet Gud og kongen. Før ham så ut og stein ham, så han dør.» Mennene i byen hans, de eldste og stormennene som bodde i byen hans, gjorde som Jesabel hadde sendt bud om, slik det var skrevet i brevene hun hadde sendt til dem.
De utropte en faste og satte Nabot i høysetet blant folket.
To onde menn kom inn og satte seg overfor ham. Disse onde mennene vitnet mot ham, mot Nabot, foran folket og sa: «Nabot har spottet Gud og kongen.» Da førte de ham utenfor byen og steinet ham til han døde. Så sendte de bud til Jesabel og sa: «Nabot er blitt steinet og er død.»
Da Jesabel hørte at Nabot var blitt steinet og var død, sa Jesabel til Akab: «Stå opp og ta vingården til jisre’elitten Nabot i eie, den han nektet å gi deg for penger. For Nabot lever ikke lenger, men han er død.»
Da Akab hørte at Nabot var død, brøt Akab opp og gikk ned for å ta vingården til jisre’elitten Nabot i eie.
Men Akab ble oppsøkt av profeten Elia. Så sa Akab til Elia: «Har du funnet meg, du min fiende?» Han svarte: «Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til å gjøre det som er ondt i Herrens øyne.
Da profeten Elia hadde konfrontert Akab, omvendte han seg, sier Bibelen.
“Som arkeolog kan jeg ikke si at det var definitivt en bestemt mann som heter Naboth, som hadde en bestemt vingård,” sa Franklin til Breaking Israel News. “Historien er veldig gammel, men fra det jeg har funnet, kan jeg si at historien som er beskrevet i Bibelen, nok har skjedd her i Jisreel.” En jordanalyse ble gjort av Kibbutz Yizre’el og de oppdaget et areal med de ideelle egenskaper for dyrking av druer. Kilde: www.breakingisraelnews.com. 1 Kongebok Kap 21.
Akab fikk 2 sønner og en datter
Begge sønnene til Akab ble konger i Israel, den første Amasha i 2 år og det neste Joram i 12 år. Datteren Atalja ble etter hvert dronning i Sørriket Juda. Men det gikk ikke bra for noen av dem.
Selv døde Akab i en krig han selv startet, mot Arameernes konge (Syria).
Det står at han spurte profeten Mika til råds, men lyttet ikke til rådene han fikk.
