Amorittene var naboer av Israels stammer. De holdt til nord for Edomittene. Også disse var fiender av Israel og var ofte i konflikt med
«Menneskesønn! Vend ditt åsyn mot Ammons barn og spå mot dem! Si til Ammons barn: Hør Herrens, Israels Guds ord! Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du ropte: Ha, ha! over min helligdom, som er blitt vanhelliget, og over Israels land, som er blitt ødelagt, og over Judas hus, som er ført bort i fangenskap, se, derfor vil jeg la Østens sønner få dig til eie, og de skal slå op sine teltleire i dig og sette op sine boliger i dig; de skal ete din frukt og drikke din melk. …For så sier Herren, Israels Gud: Fordi du klappet i hendene og stampet med føttene og gledet dig med dyp forakt av hele ditt hjerte over Israels land, se, derfor rekker jeg min hånd ut imot dig og gir dig til føde for folkene; jeg utrydder dig av folkene og utsletter dig av landene; jeg vil gjøre dig til intet, og du skal kjenne at jeg er Herren.» (Esek. 25: 2-3 & 6-7)
Fraværet av Amonittene fra moderne kart bekrefter nøyaktigheten av denne profetien. Amorittene sluttet å eksistere som en uavhengig nasjon da araberne (Østens sønner) kom til området i det andre århundret før Kristus. Hovedstaden til amorittene var på samme side som den moderne byen Amman, Jordans hovedstad.
Profetiens hovedpunkter:
Amorittene ville slutte å eksistere som en separat nasjon.
Araberne vil flytte til områdene.