Den bibelske kalender begynner om våren og ikke i Januar. Den er en måned kalender og hver måned begynner ved nymåne. Ofte ble en trettende måned lagt til for å sørge for at kalenderen holdt seg i harmoni med kornhøsten.
I følge Bibelen er det Gud selv som har laget denne kalenderen og at den ble laget til rette allerede ved skapelsen.
“Gud sa: «Det skal bli lys på himmelhvelvingen til å skille dag fra natt! De skal være tegn for høytider, dager og år. De skal være lys på himmelhvelvingen og skinne over jorden.» Og det ble slik” (1.Mos.1:14)
Selv om også den moverne kalender bruker solen og månen i sine tidsregninger er det ikke gjort på den Bibelske måten. Forskjeller fra vestens kalender:
Vestlige: Følger solåret, og begynner i Januar.
Bibelske: Følger månefasene og begynner om våren (Månen som tegn).
Vestlige: Begynner døgnet ved midnatt.
Bibelske: Døgnet begynner ved solnedgang (Sol som tegn)
Vestlige: Starter uken på Mandag med syvende dag Søndag.
Bibelske: Starter uken på Søndag med syvende dag fra solnedgang Fredag til solnedgang Lørdag.
Den første måned ble regulert etter den første kornhøsten.
I den Bibelske kalender skulle den første måneden kalles opp etter kornet ‘Abib’ (Exo.13:4; Exo.23:15; Exo.34:18; Deut.16:). Denne måneden skulle derfor alltid begynne ved modningen av dette kornet. Det første innhøstet av dette kornet skulle presenteres ved tempelet “fremfor Herren” på Førstefruktens høytid (3.Mosebok.23:11). Dette ble regnet til å være dagen som profeterte Jesu oppstandelse da Det nye testamentet forteller Jesus stop opp på denne dagen.
Den 13nde måned
Den 13nde måned er ikke direkte nevnt i Bibelen, men vi vet den må ha vært der for at de kunne holde påsken ved kornhøsten hvert år.
Månedene kunne ikke gå vekk fra kornhøsten slik som for eksempel den islamske kalender gjør hvor månedene ofte skifter årstid. Dermed måtte en 13nde måned legges til den Bibelske kalender slik at den første måned alltid havnet på våren når ‘Abib’ modnes i Midt Østen.
Et sted hvor vi ser den 13nde måned uten at den er nevnt direkte er i Esekiels bok. Han blir bedt av Gud om å lage en model av Jerusalem og ligge ved den 390 dager på den ene siden og 40 dager på den andre siden. Tilsammen 430 dager. Men i historien får vi vite når han begynte å ligge og når han var ferdig. Matten her går ikke opp med mindre det var lagt til en 13nde måned det året. (Se (Esek. 4:6; 1:1-2; 3:16; 8:1).
Et profetisk tids-spill er også mulig å se i Daniels bok hvor tid, tider og en halv tid tolkes til 3,5 år som er det samme som 1260 profetiske dager. 1260 dager og 1290 dager er den samme tiden om en 13nde måned er lagt til som var vanlig etter 3,5 år.
I dag i vesten brukes den Gregorianske kalender som er inspirert av den Julianske. Denne kalenderen ble laget av Romerrikets lederskap fordi de ønsket å justere månedene etter solåret etter å brukt en månekalender som roterte uten skikkelige justeringer slik som den bibelske. Solkalenderen ble ansett som en mer nøyaktig måte å holde styr på kalenderen og nymånen ble ikke lenger brukt som starten på en måned.
Bibelen gjør ofte brukt av flere teknikker og ingen av dem er unøyaktige.
Når man bruker hundrevis av år, eller tusenvis for den saks skyld, kan vi se at både den Bibelske kalender og den Gregorianske er ganske så nøyaktige begge to og ligger tett opp til hverandre. Hvis man derfor prøver å regne en bibel profeti med Gregorianske år så havner man ofte på samme år som om man brukte den Bibelske (med den 13nde måned).
Den bibelske kalender har mange utregnings måter og har ofte symbolsk verdier. Et av spillene er jubileumsårene. Syv års syklusen og 40 års sykluser, men de passer også sammen. Ifølge noen bibelske kalender forskere har en 40 års profetisk syklus akkurat SYV 30 dagers måneder lagt til. Altså 7 tileggs måneder.
I den romerske kalender ble Januar årets første måned og er oppkalt etter guden Janus. Å sende opp nyttårsraketter den 31 Desember har dermed ingenting med den Bibelske kalender eller fundamentet bak den jødisk-kristne tro. Det var fordi romerriket fikk kristne keisere og senere innflytelse gjennom Den katolske kirke at Europa og resten av vesten i dag følger den romerske kalenderen.
Jøder og en mindre gruppe kristne følger enda den Bibelske kalender.
Den profetiske kalender og den Julianske/Gregorianske kalender
I Daniel og Åpenbaringen er en tidsperiode nevnt på flere forskjellige måter. Først som “tider, tid og en halv tid” som er 3,5 år. Ved et år for hver dag prinsippet blir de 3,5 årene det samme som 1260 år. Deretter i Åpenbaringen ser vi 1260 dager/år (1260 år delt på 30 dagers måneder = 42), sammen med 42 måneder ( 12 + 12 + 12 + 6 = 42) og 3,5 år (1260 dager).
Som vi ser blir alle disse tre profetiske tidspunktene 1260 dager som da er 1260 profetiske år. Romerriket hadde allerede gått over til sin 365 dagers solkalender da Åpenbaringsboken ble skrevet. Fordi Gud omtaler samme tiden på tre forskjellige måter i Åpenbaringsboken utelukker han at det er snakk om Juliansk eller Gregoriansk utregning.
For at 1260 år og 42 månder skal bli det samme må et år kun utgjøre 360 dager. Et juliansk år som ble brukt da Åpenbaringsboken ble skrevet var da som regel 365.25 dager. Utfra dette vet vi at Bibel profetiene følger Guds eget system og ikke det romerske til tross for at det romerske alt var etablert. Hvilket gjør Jesu utsagn aktualt også her: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» (Matt 22:21)
Begynte den jødiske kalender på høsten?
Ofte kan vi se jødiske kalendere begynne året på høsten i September. Denne skikken er ikke hentet fra Guds lov som var klar på at den første måneden alltid skulle begynne på våren. Å starte året på høsten er en tradisjon basert på usikkerhet rundt ord i loven. Selv om Guds lov er klar på når Guds år starter, begynner jubelåret og sabbatsåret på høsten og ikke i den første måned.
I gammel tid var det slik hos flere folkeslag i Midt-Østen at jordbruks-året begynte på høsten og dermed lagde de en årsmarkering da.
De begynte å pløye og forberede jorden etter høstjevndøgn, for deretter å så. Regntiden var så mellom November og Februar. Kornet modnet så mot våren hvor det da ble høstet inn. Den andre innhøstningen av hveten skjedde mellom påske og pinse. Hvert syvende år og under jubileumsåret skulle de ikke så eller høste, jorden skulle ligge i brakk. Dette passet dermed ikke med den første måneden. Hvis de startet sabbatsåret i den første måned hadde de da sådd og dyrket korn forgjeves som da ikke ville bli innhøstet. Samtidig ville de ikke kunne sådd på høsten og slik gå glipp av to innhøstninger. Dermed begynte de jubileeråret og sabbatsåret på høsten og fulgte jordbruksåret her for disse begivenhetene. Dette skapte noe forvirring og tradisjonen om å ha en “åndelig kalender” og en “jordbruks (sivil) kalender” ble vanlig. Den åndelige fulgte alle årets høytider mens den sivile kun fulgte jordbruk og handel. Tradisjonen med nytt år på høsten er dermed ikke en Bibelsk skikk men en jødisk. Trompetenes høytid som oftes feires som et Nyttår av jøder og den Israelske stat i dag var ikke opprinnelig en nyttårsfest i Moseloven.
Bibelske høytider
De bibelske høytider var i den første måned, i den tredje og i den syvende. Høytider som jul, valentinsdag, allehelgensdag, st.hans aften er alle høytider kristne i dag følger som er hentet fra de gamle hedenske religioner og omdøpt kristne av Den katolske kirke. Dette var fordi det var lettere å få til et religionsbytte hvis hedninger fikk beholde sine gamle skikker.
Disse høytidene er ikke hentet fra Bibelen. Påsken derimot er inspirert av den jødiske påske men begynner ikke alltid på samme tid da utregningen frem mot påsken er gjort noe anderledes enn det som Bibelen befalte.
Det er viktig for enhver kristen å vite at det som anses som kristne skikker ikke nædvendigvis er hentet fra Bibelen.
Endring av tider
I bibelen var det kun Gud som hadde lov å lage helligdager for sitt folk. Enhver som tok denne rollen på seg og lagde egne konkurerende høytider ble oftes ansett som Guds fiende. Et eksempel er i Daniels bok hvor det profeteres om en fremtidig makt som vil gjøre nettopp dette: “Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans hånd én tid, tider og en halv tid” (Dan.7:25).
En annen som fikk passet sitt påskrevet var King Jeroboam
Den femtende dagen i den åttende måneden holdt Jeroboam en fest i likhet med den store festen som feires i Juda, og han bar fram offer på alteret. Dette gjorde han i Betel: Han ofret til kalvene han hadde laget, og satte prester fra offerhaugene som han hadde anlagt, til å gjøre tjeneste i Betel. 33 Han steg opp til det alteret han hadde bygd i Betel. Det var den femtende dagen i den åttende måneden, en dag han hadde valgt etter eget hode. Han holdt en høytid for israelittene, og han steg opp til alteret for å tenne offerild.
Men nettopp som Jeroboam sto foran alteret for å tenne offerilden, kom det etter Herrens vilje en gudsmann fra Juda til Betel. 2 På Herrens ord ropte han mot alteret: «Alter, alter! Så sier Herren: Se, en sønn skal bli født i Davids hus. Han skal hete Josjia. På deg skal han ofre prestene fra offerhaugene som tenner offerild på deg; på deg skal han brenne menneskeknokler.» (1.Kong.12:32-33, 13:1-2)
Invitasjon til Guds høytider gitt hedninger i Jesaja 56 hvor både den ukentlige sabbaten og berget er nevnt. Reisen til fjellet ble kun gjort på Guds høytider. I Sakaria 14:16 uttaler Gud en forbannelse mot de folkeslagene som ikke vil feire Guds høytid i den syvende måned. Mange er forvirret om betydningen og tiden omtalt i denne profetien.
Guds tider i Det nye testamentet:
Jesus valgte de Bibelske tidene fra loven til å oppfylle Sitt arbeid for menneskenes frelse.
Jesus døde på den Bibelske påske-dag.
Han hvilte i graven på den første dagen i de usyredesbrødshøytid som var en hellig dag.
Jesus sto opp fra de døde på Førstegrødens Høytid.
Jesus viste seg for Sitt folk over en periode på 40 dager, som var en nedtellingsperiode i henhold til loven, frem mot pinsen.
Da disiplene var samlet på pinsefestens dag overholdt de Guds høytid. Gud valgte altså å velsigne dem med Den hellige ånd mens de feiret denne Bibelske høytiden. Derfor holder mange kristne enda Pinsen til minne om utgytelsen av Ånden ofte uvitende om at det allerede var en høytid.
Paulus nevner ønske om å følge Guds høytider flere ganger.
Julen
Julen eller det mange tror er Jesu fødselsdag er ikke nevnt feiret i det nye testamentet. Julen var i gammel tid knyttet gjenfødelsen av solen og var brukt i mange kulturer til å feire solgudens fødselsdag. Dette fordi 21 desember som er vintersolverv ikke ble regnet som solens fødsel i gammel tid (da den sto mer stille), men da solen første gang viste tegn til å stå høyere på himmelen. Dette skjedde noen dager senere og dermed ble 24/25 dagen for feiringen. Jesus ble trolig ikke født i julen i det hele tatt. At hyrdene var på markene med dyrene sine er en sterk indikasjon på at Jesus ble født på en varmere årstid. Den romerske loven som krevde alle ble skrevet inn i mannetall usansynliggjør også vinteren. De fleste som forsker lander på enten høsten eller våren som den mest sannsynlige tiden for Jesu fødsel.
Søndagen
Til tross for tradisjon og populær tro er ikke Søndagen nevnt som en helligdag i Bibelen. Kun sabbaten som var fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. I Åpenbaringsboken er “Herrens dag” nevnt og mange antar at dette er snakk om søndagen. Dette er også en gammel kirke-tradisjon og tolke det slik. I Bibelen er Herrens dag alltid den Bibelske Sabbat. Det er derfor mer trolig at Johannes fikk disse synene på den Bibelske sabbat og ikke på Søndagen. (Åp.1:10)
Engelsk film om endringer av Guds tider:
____________________________________________________________________________
NORSK BOK:
Norsk bok:
Gratis pdf. Denne boken forteller hvordan Jesus oppfylte og oppfyller alle høytidene nevt i Moseloven fra påsken til løvhyttefesten.
Lær mer om tidenes profetier. Last ned boken her.
__________________________________
ENGELSK BOK
Engelsk bok om Guds tider gjennom tidene:
Denne boken er gratis og kan lastes ned som en PDF. Den snakker om kultur kampen mellom tradisjon og Bibel opp igjennom Bibel historien og til nå.
363 pages