Filisterne

Vi følger dette folkeslaget gjennom mange hundre år i Bibelen. Første gang er i fortellingen om Abraham og deretter hans sønn Isak. Selv om de levde i beste velgående sammen med f.eks. hetittene, var de ofte i konflikt med filistrene. Vi forstår at filisterne for det meste bodde på vestkysten av Israel, ut mot havet og noe innover i landet i sør. Men vi skal se av historien at de etter hvert var langt flere steder enn det.

Om Abraham leser vi at han «dro videre derfra mot Sør, og han bodde mellom Kadesj og Sjur, og oppholdt seg også i Gerar. Abraham sa om sin kone Sara: «Hun er min søster.» Abimelek, kongen i Gerar, sendte noen og hentet Sara. Men Gud kom til Abimelek i en drøm om natten og sa til ham: «Se, du skal dø på grunn av denne kvinnen du har tatt, fordi hun er gift med en mann.» Filisterkongen ville ikke beholde en kone som allerede var gift. Sara var halvsøster til Abraham så det var sant nok, men han hadde ikke våget å si at det også var hans kone, i fare for at de kunne drepe han og ta henne.

«Men Abimelek tok småfe, storfe og slaver og tjenestepiker og ga dem til Abraham. Han ga også Sara tilbake til ham og sa: «Se, mitt land ligger foran deg. Du kan bo der du finner det godt.» De inngikk en pakt senere og Abraham kalte stedet Beer-Sheba. I dag er det en storby i Israel.

Abraham og Isak var nomader på denne tiden, og eide ennå ikke det landet de var lovet. Isak fikk også senere problemer med brønner som han hadde gravd som ble tatt av filisterne. Og han inngikk også en pakt med dem om disse brønnene.

Navnet Abimelek var nok ikke kongens virkelige navn, men en tittel brukt av Abraham og Isak. Melek betyr konge og Abi betyr far, så betydningen er sannsynlig min far er konge.

Større problemer med filistrene hadde Israels barn senere både i dommertiden og kongetiden. Vi vet at Samson slåss med dem, det samme gjorde David før han ble konge. Den digre soldaten Goliat var filister. Kong Saul og hans sønn Jonatan ble drept av filisterne.

Arkeologiske bevis etter filisterne, er først og fremst keramikk.

Etterlatte potteskår, først og fremst i keramikkstil, indikerer at filisterne opprinnelig bosatte seg på noen få steder i sør, som Askelon, Ashdod og Ekron. Det var ikke før flere tiår senere, ca. 1150 f.Kr., at de so seg ned i Yarkon-regionen i nord, (området for moderne Jaffa), der det allerede var filistiske gårder ved Tel Gerisa og Aphek, og et større sted ved Tel Qasile.  De fleste lærde mener derfor at bosetningen til filisterne fant sted i flere etapper. I Bibelen leser vi betydelig mer om dem på denne tiden. Tiden for Samson og Samuel og senere David og Saul.

I følge Bibelen er filisterne fra «Caphtor», identifisert med øya Kreta.  (Jer 47: 4, Am 9: 7),

Hvem bodde på Kreta den gang?

Minoisk sivilisasjon var en egeisk bronsealder sivilisasjon på øya Kreta og andre egeiske øyer som blomstret fra ca. 2600 til 1100 BC. Navnet betegner “Minoisk”, og refererer til kong Minos, beskrevet i keramikk fra den perioden. Minos var tilknyttet gresk mytologi med en berømt labyrint og Minotaur, som identifiseres med Knossos. Ifølge Homer hadde Kreta en gang 90 byer.

I den minoiske perioden drev kreterne handel i Egeerhavet og med Middelhavets bosetninger, spesielt Nære Østen. Gjennom sine handelsmenn og kunstnere, nådde den minoiske kulturelle innflytelsen mange steder utenfor Kreta, bl.a. til Egyptens gamle rike, kobberrike Kypros, Kanaan og kysten av Levanten og Anatolia. Noe av den beste kunsten er bevart i byen Akrotiri på øya Santorini, som ble ødelagt da vulkanen Thera hadde utbrudd.

Årsaken til avslutningen til den minoiske perioden (rundt 1400 f.Kr.) er uklar, men man tror det kan være mykenske invasjoner fra Hellas og vulkanutbruddet av Thera, som har ledet til fleste vekk fra øya.

Funn som beviser hvor filisterne kom fra:

Et lite, men voksende antall funn i Palestina gir konkrete bevis for kontakten mellom Kana’an og Kreta, lenge før filistrene fra det 12-11. århundre gjorde seg virkelig bemerket. Det beviser det Bibelen hevder, nemlig at filisterne fantes allerede på Abrahams tid.

Det var havner langs hele den kanaanitiske kysten i Mellombronsealderen, og det er høyst sannsynlig at det var handel som førte minoerne til Kanaan. Det var havner i Tel Ridan, sørvest for Gaza og Askelon. Gerar fungerte trolig som en inngangsport for shipping av varer i hele Sør-Kanaan. I Ashkelon, ble en potteskår av en dekorert Minoan kopp fra ca. 1800 BC funnet. Dette er fra tiden da Abraham levde.

Havner fantes også på Yavneh Yam, sør for Tel Aviv, og havnen i Tel Gerisa, øst for Tel Aviv, ga ankringsmuligheter til det sentrale Kanaan. Videre nord lå Dor og Tel Nami, like sør for Haifa. Acco og Achziv lå nord for Haifa og de møtte de maritime behovene til den nordlige sektoren. Jo, filisterne behersket kysten og tjente på handel.

I Tel Nami fant man 259 kullsyrefrø av «legume Lathyrus clymenum» i fire lagerkrukker og på gulvene til to lagerrom datert til mellombronsealderen. Frøene er ikke fra Nære Østen, men fra Egeerhavet og regionene lenger vest, og dermed kan det konstateres at frøene var importert handelsvare.

Den foreslåtte forbindelsen mellom mykensk kultur og filisterkulturen ble ytterligere dokumentert av funn ved utgravingen av Asdod, Ekron, Askelon og Gat, fire av de fem filistiske byene i Kanaan. Den femte byen er Gaza. Spesielt bemerkelsesverdig er tidlig keramikk fra filistertiden, en lokal versjon av Egeerhavet mykenske sen Helladic IIIC keramikk, som er kjennetegnet ved nyanser av brun og svart. Denne utviklet seg senere til den karakteristiske filister keramikken fra jernalder I, med svarte og røde dekorasjoner på hvitt, kjent som filister «Bichrome ware».  Også av særlig interesse er en stor, flott bygning som dekker 240 kvadratmeter som ble oppdaget i Ekron. Veggen er bred, designet for å støtte en ekstra etasje, og den brede, forseglede inngangen fører til en stor hall, delvis dekket med et tak som støttes på en rad av kolonner. På gulvet i hallen er en sirkulær plass, asfaltert med småstein, som er typisk i Mykenske bygninger; Andre uvanlige arkitektoniske funksjoner er benker og podier. Blant funnene er også tre små bronsehjul med åtte eiker. Slike hjul er kjent for å ha blitt brukt til bærbare kultstativer i Egeerhavet i denne perioden, og det antas derfor at denne bygningen hadde kultiske funksjoner.

Vi kan nesten se for oss Samson som tok tak i 2 slike minoiske søyler og rev dem ned, slik at taket raste.

Ytterligere bevis på opprinnelseslandet Kreta, vedrører en innskripsjon i Ekron til PYGN eller PYTN, som noen har foreslått refererer til «Potnia», tittelen gitt til en gammel mykensk gudinne. Utgravninger i Askelon, Ekron og Gat avslører også at hund og svin var en del av filistrernes kosthold. Blant andre funn finnes steder for vinproduksjon, hvor det ble laget gjæret vin, samt vevstoler som ligner dem funnet i mykenske områdene i Hellas.

Innskripsjon funnet i Gat.

Den eldste innskripsjon som noen gang er funnet i Filisterland, ble gravd ut i Goliats hjemby Gat. Utgravningene der blir ledet av Aren Maeir fra Bar Ilan universitetet i Israel.

Innskripsjonen ble funnet på et ostracon (potteskår med inskripsjon), og er datert til ca. det tiende århundre f.Kr.
Filisterne lærte og brukte semittiske bokstaver etter at de bosatte seg ved kysten av Kanaans land, og ett av navnene som er inngravert på potteskår er Goliat! Og så kommer den for oss underlige konklusjonen på dette utrolige funnet. Forskerne tror ikke det kan være Bibelens Goliat som er nedtegnet her. Hvorfor? Fordi forskere generelt sett tror at bibelhistorien om David og Goliat bare er en legende og ikke en sann beretning. Dessuten er Goilat trolig et vanlig navn, sier de. Men historien om David og Goliat har nok vært godt kjent i området. Og at det er Goliat selv, som en stor filisterleder, som har blitt nedtegnet her er vel det mest sannsynlig å anta? Bibelens Goliat var nettopp fra byen Gat hvor potteskåret er funnet.
Gerar (Tel Haror)

Abimelek, filister kongen eller kongene Abraham og Isak hadde samtaler med, hersket i Gerar. Gamle Gerar har blitt identifisert som Tel Haror, ca. 27 km. øst for Gaza i det vestlige Negev. Det påstås at dette kan ha vært en av de største byene i mellombronsetiden i Sør-Kanaan. Byen dekket et område på ca. 38 dekar. Innenfor byen ble et hellig område utgravet, inkludert et tempel, rester av dyreofre og kultisk importert keramikk. Det ble også funnet en brønn på 10 fot i diameter, med en dybde på 38 fot. Brønnene i Gerar var et stort problem mellom både Abraham og Isak, og filistrene. Det var slike brønner de laget en avtale om bruken av.

Av spesiell interesse er en minoansk graffito funnet i det hellige område som dateres til ca. 1600 f.Kr. Analyser av potteskåret fastslår at det oppsto på Kreta, sannsynligvis på sørkysten. Det er fire minoanske tegn på graffitoen, som representerer et oksehode, klut, gren og fiken.

Phaistos Disk

Et annet viktig og avgjørende funn knyttet til de tidlige filisterne er Phaistos Disk. Den er 6,5 tommer i diameter, 0,5 tommer tykk, i brent leire med foreløpig uforståelige inskripsjoner på begge sider. Det ble oppdaget i 1908 av den italienske arkeologen Luigi Pernier, i ruinene til et minoisk palass i Sør-Kreta. Basert på den arkeologiske sammenhengen, kan datoen ikke være senere enn ca. 1700 f.Kr. Den inneholder pictografiske tegn som man ennå ikke har forstått å oversette, men et av tegnene er svært interessant.

Det forbinder filisterne med øya Kreta og plasserer dem der i en periode langt tidligere enn det 12. århundre f.Kr. En av tegnene på disken, faktisk den som står oftest, er en kriger med et fjærprydet hodeplagg. Det ligner mye på de senere filisternes avbildninger i relieffer på veggene til Rameses IIIs tempel i Medinet Habu, Egypt. Dette er ikke et isolert funn, lignende tegn, inkludert ansiktet sett forfra av en fjærprydede kriger, har blitt funnet på en øks  i en hule på Kreta.Hvor kommer navnet fra?Navnet «Filister» kan derfor ganske enkelt være det bibelske uttrykket for egeiske folk fra Kreta, fra enhver tid. Et annet navn som brukes i Bibelen for folkene fra Kreta, er «kaphtoritter». 5. Mos. 2:23 sier,

«som for de avvittene som bodde i landsbyer så langt som i Gaza, ødela kaphtorittene som kommer ut fra Caphtor og bosatte seg i deres sted. «Ifølge Bibelen tok folk fra Kreta over det sørvestlige kystområdet i Kanaan før Moses. Det er nettopp det området hvor Abraham og Isak hadde kontakt med «Abimelek, kongen av filisterne».

Filisterne i Egypt

Men Egypt hadde også store problemer med filisterne. De kalte dem ofte sjøfolket, fordi de kom fra havet, et annet navn de brukte var Peleset. Filisterne har nok også her kommet fredelig som handelsfolk i første omgang. Det kan se ut til at de har oppholdt seg i Egypts Nildelta (Bibelens Gosen), en tid like før eller like

etter at israelittene ble tatt som slaver. Kanskje fylte de etter hvert opp tomrommet etter at israelittene dro derfra. Arkeologen Manfred Bietak, som i en årrekke har gravd ut Avaris, fant et nydelig veggmaleri som minner om kunst fra minoenes Kreta. Først trodde han den var oppført da Hyksos hadde Avaris som hovedstad, men har senere gått tilbake på dette og mener nå at kunsten er laget i Tutmose III`s palass. Det ble bygget oppå Hyksospalasset, sannsynligvis av israelittene han hadde gjort til slaver.

Langt senere regjerte farao Ramses III. Han mente at filisterne var en stamme fra en koalisjon av «Sjøfolkene» som feide over Anatolia (moderne Tyrkia) og ned mot Middelhavskysten, med sikte på å bli bosatt i Egypt.

I sitt åttende år sendte Ramses III dem tilbake til grensen, og de forskjellige stammene til havfolkene ble tvunget til å bosette seg andre steder. Filisterne endte da igjen opp i et av de beste områdene i Palestina, sørvestkystregionen. Dette kan passe med tiden for Samson.

I Medinet Habu ble Harrispapyruset funnet. Den beskriver Ramses III sine kriger mot Sjøfolket. Han erklærte at Peleset var «redusert til aske». Han fortalte at mange var tatt til fange i Egypt og plassert i festninger. De som har studert dette papyruset mener at det kan forstås to veier. Enten at fangene ble bosatt i Egypt, og at resten av filisterne/sjømennene fant et territorium for seg selv i Kana’an, eller kanskje var det Ramesses selv som bosatte sjøfolkenes (hovedsakelig filisterne) i Kanaan for å bruke dem som leiesoldater. De egyptiske høyborgene (festningene) i Kana’an er nevnt, inkludert et tempel dedikert til Amun, som noen lærde har plassert nettopp i Gaza.

Den eneste omtale i en egyptisk kilde til Peleset i forbindelse med noen av de fem byene som er skrevet om i Bibelen, er i papyrusskrivet som er kalt «Onomasticon of Amenope». Den er fra en enda senere

Ramses. Der finner vi navn som: «Ashkelon, Ashdod, Gaza, Assyria, Shubaru, Sherden, Tjekker, Peleset, Khurma». Alle disse

byene var knyttet til havfolkene på en eller annen måte.

Tilbake til Israel

Med unntak av Sjamgar, Anats sønn, som slo i hjel seks hundre mann av filisterne med en oksedrivers stav, hører vi ikke mer om filisterne før Samson kommer på banen. Men deretter hører vi om dem titt og ofte. De er tydeligvis blitt mange og brer

seg innover i Israel. De tar med seg Paktens Ark som krigsbytte etter at de vant over israelittene. Men da får de problemer. De ender opp med å sende arken på en kjerre trukket av kuer fra Ekron til BetShemesj.

Maritim handel mellom Kreta og Levanten

Likheten av havner på Kreta og Levanten i Middelbronse i perioden, ca. 2000-1750 f.Kr., gir inntrykk av en nær kontakt mellom de to områdene.

Kreta var et veikryss på sjøveien mellom Hellas, Egypt og Levanten. Det var brukt siden tidenes morgen på havet. Man kan se dette på maritime anlegg og urbaniseringen ved kysten av Levanten.

Filisterne i Syria

I 2003 ble en statue av en konge kalt Taita, med påskrifter i Luwian (Hettitisk språk) oppdaget under utgravninger utført av den tyske arkeologen Kay Kohlmeyer i Aleppo Citadel. De nye avlesningene av anatoliske hieroglyfte tegn, som ble foretatt av hetittologene Elisabeth Rieken og Ilya Yakubovich, bidro til den konklusjon at det landet som ble ledet av kong Taita, ble kalt Palistin. Dette landet ble så utvidet på 11-10. århundre f.Kr. fra Amouq-dalen i vest til Aleppo i øst, ned til Mehardeh og Shaizar i sør. På grunn av likheten mellom palistin og filister, antok John David Hawkins (som oversatte Aleppo-påskriftene) en teori om at en forbindelse mellom syrere (arameere) palistin og filisterne var åpenbar. Imidlertid er forholdet mellom Palistin og filisterne mye diskutert. Den Israelske professoren Itamar Singer, konstaterer at det ikke finnes noe (i tillegg til navnet) av den nylig oppdagede arkeologien, som indikerer en egeisk opprinnelse til palistin i Syria. De fleste funnene i Palistin-hovedstaden Tell Tayinat, indikerer en neo-hetittisk stat, inkludert navnene på kongene i Palistin. I stedet blir

det foreslått (basert på arkeologiske funn) at en filial av kretere bosatte seg i Tell Tayinat, men ble hurtig erstattet eller assimilert av en ny Luwian-befolkning som tok Palistin-navnet etter havfolkene.

Hvilket språk snakket filisterne?

Ikke noe er sikkert om filistrenes språk. Keramikkfragmenter fra 1500-1000 f.Kr. er funnet med inskripsjoner på et ikke-semitiske språk, inkludert et med et kypro-minoisk skrift.  Bibelen nevner ikke noen språkproblemer mellom israelittene og filistrene, som det ellers gjør med andre grupper opp til den babylonske okkupasjonen. Senere i Israelsk historie, opplyser likevel Nehemja at «I de dager merket jeg meg også de jødene som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod (filistere), Ammon og Moab. Halvparten av barna deres talte det språket som ble talt i Asjdod, og de kunne ikke tale det jødiske språket, men talte det språket som tilhørte det ene eller det andre folket», Neh.13: 23-24.

Filisterguder:

Den mest kjente er guden Dagon, med fiskehatten. Da filisterne hadde tatt Paktens Ark i en krig mot Israel, satte de den i et Dagon tempel forteller Bibelen. I løpet av natten hadde hele Dagon statuen falt ned foran arken.

I løpet av etableringen av israelittmonarkiet (ca. 1000 f.Kr.) ble den filistinske nasjonen Israels primære fiende. På grunn av denne situasjonen nevnes Dagon i avsnitt som Dommerne 16:23-24. I. Samuel 5 og I. Krøn. 10:10. Beth Dagon var en by i landet som ble tatt av israelittene, som nevnt i Josva 15:41 og 19:27.

Tel-el-Amarna-brevene fra Egypt, nevner også navnet på Dagon. I disse brevene blir de to herskerne av Askelon, Yamir Dagan og Dagan Takala nevnt. Man tror ellers at de tok til seg de lokale gudene i de områdene de bosatte seg.

Hva skjedde med filisterne?

Mens filisternes byer i Israel ble ødelagt i det nittende til åttende århundre f.Kr., blomstret Ashkelon videre

inntil sin endelige ødeleggelse i 604 f.Kr. Da angrep den babylonske kongen Nebukadnessar. Byen ble tilslutt

tatt over av et annet sjøfarende folk, fønikerne, fulgt assyrere, grekere, romere, bysantere og av europeiske korsfarere. De siste som overtok Askelon var mamelukkene, Egypts islamske herskere i 1270 e.Kr.

Genetiske studier av filisterne viser at de er i familie med moderne europeiske befolkninger. De som bor i dette området i dag, som har en navnelikhet med de gamle filisterne, palestinerne, er ikke i slekt med de gamle filisterne. De er først og fremst arabere med arabisk DNA. Noen er beslektet med jøder og samaritanere, men hovedsakelig med arabere i andre arabiske land.

ETHB

Kilder: 1 Mosebok. Kap 21 og 26 , (Day et al. 1999; Oren 1993, 1996)  Klenck 2002: 34;  Marcus 2002: 248. (Merrillees 2003: 136). (Kislev, Artzy og Marcus 1993: 148). (Robinson 2002: 297-315). (T. Dothan 1982: 22, T. og M. Dothan 1992: 35-36).