Blant de mest betente Bibelske dogmer er det som er knyttet til abort og seksualitet. Når det gjelder disse temaer spriker Bibelens lover og lære veldig med vestens liberale syn. Dette har igjen resultert i at de liberale vil tvinge eller presse kirken og konservative Bibel troende til å endre fra det Bibelske synet til det som regnes som det nå politiske korrekte. For mange konservative troende går dette imot deres samvittighet da de setter Bibelen høyere enn verdens moral koder, og de må tåle hard medfart i retur.
Vi skal se på noen av skriftstedene som er årsak til denne splittelsen mellom den konservative Bibel troende og de politisk korrekte:
Transkjønnet:
Ideen at Gud har bestemt kjønnet til et menneske:
“Og Gud skapte mennesket i sitt billede, i Guds billede skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.” (Gen 1:27)
En kvinne fikk ifølge loven ikke lov til å fremstå som en mann og en mann fikk ikke lov å fremstå som en kvinne:
«En kvinne skal ikke ha mannsklær på sig, og en mann skal ikke klæ sig i kvinneklær; hver den som gjør så, er en vederstyggelighet for Herren din Gud.» (5.Mos. 22:5)
Homofili:
Det er populært sagt blant homofile at loven mot homofili i moseloven snakker om avgudsdyrkelse, men dette er en lov som er plassert blant andre seksuelle synder flere steder i Bibelen. Bibelen påpeker at handlingen er gal men uttaler seg ikke noe om motivet bak handlingen.
«Hos en mann skal du ikke ligge som en ligger hos en kvinne; det er en vederstyggelighet.» (Lev 18:22)
«Når en mann ligger hos en annen mann som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en vederstyggelig gjerning; de skal late livet, deres blod være over dem!» (Lev 20:13)
«Derfor overgav også Gud dem i deres hjerters lyster til urenhet, til å vanære sine legemer sig imellem, de som byttet Guds sannhet bort mot løgn og æret og dyrket skapningen fremfor skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vvederlag for sin forvillelse som rett var. Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer, så de gjorde det usømmelige» (Rom 1:24-28)
Seksuelle synder i henhold til Toraen (Moselovene):
Vi vet at byen Sodoma lå i Kanaan og at de derfor mest sannsynlig var kanaanitter. Gud åpenbarer hva mange av de seksuelle syndene til kanaanittene var og homoseksualitet var kun en av mange. Kristne har i langt tid pekt finger på homofile uten å være klar over at de kanskje selv også bryter Guds seksual lover. For eksempel er det samme straff i loven for å leve ut sin homofile legning som det er å være utro. Loven trekker ikke frem homofili som en større synd enn de andre seksual syndene.
Flere steder i loven står det at det var slik seksual umoral de gjorde i Kanaan og Gud ville ikke at de skulle ta etter denne seksuelle adferden. Så de seksuelle lovene kom ikke av uvitenhet til seksuell liberalisme, men som en motvekt til en allerede eksisterende seksuell verdslig standard på den tiden. Den seksuelle liberale trenden i vesten er ikke noe nytt, men eksisterte også i det gamle Grekenland og i det Romerske rike. Her var selv den øverste guden i deres religion bifil som valgte å følge seksuelle lyster enten det pekte mot menn, kvinner eller selv unge gutter. Kyskheten og den skjerpede seksuelle moralen kom som følge av spredningen av kristendommen. På samme måte kan man se at dagens seksuelle utvikling kom etter kristendommen ble mindre dominant i samfunnet. Ut fra dette kan vi se at den seksuelle moralen, når den har vært virksom, har vært sterkt knyttet til Bibelens lære. Den seksuelle revolusjonen har kommet og gått flere ganger.
Bibelens Gud ønsket at Hans folk skulle ha en annen moral etter Hans visdom.
«og I skal ikke følge det folks skikker som jeg driver ut for eder; for alt dette har de gjort, og jeg vemmedes ved dem..» (3.Mos.20:23)
Disse «skikkene» som Gud her beskriver er listet opp i versene før og omhandler seksuelle synder:
– En som er utro og har sex med noen som ikke er deres ektefelle.
– En mann som har sex med sin brors kone.
– En mann som har sex med sin fars kone.
– En mann som har sex med sin onkels kone.
– En som har sex med sin tante (mor eller fars søster.)
– En som har sex med sin søster eller halv søster.
– En som som har sex med dyr.
– En som har sex med både moren og datteren.
– En som har sex med en som har samme kjønn.
Et par som har sex utenom ekteskap:
Hvis et par hadde sex utenfor ekteskapet skulle de gifte seg og mannen betale erstatting til jentas far. (2.Mos.22,16)
Å ha samtykke av foreldre var viktig, og det ble regnet som urett mot faren at en union skjedde uten hans velsignelse. Familiens enhet og struktur var veldig viktig. Ingen annen straff skulle gis paret, da begge hadde gått inn i forholdet frivillig. Faren kunne likevel nekte å gi sin datter til mannen og mannen måtte også da betale en bot.
Dette systemet var trolig satt opp for å lage en seksuell kultur hvor menn tok ansvar for hvem de lå med slik at det ikke ville bli løssluppenhet som igjen ville resultere i mange enslige mødre.
I Bibelen får vi gjentatte ganger se hvordan Gud påpeker hvor vanskelig livet er for de farløse og hvor viktig det var å ta vare på dem.
Statestikker i USA når det gjelder barn som vokser opp uten en tilstedeværende far viser at de er en utsatt gruppe.
Statestikkene viser at de har en mye større sjanse til å havne i kriminelle miljøer, begynne med dop, ta selvmord, avslutte skolen i tidlig alder, få adferds problemer og psykiske vansker.
https://thefatherlessgeneration.wordpress.com/statistics/
https://owlcation.com/social-sciences/Psychological-Effects-On-Men-Growing-Up-Without-A-Father
Grunnlaget for et sunt samfunn inkluderte derfor en seksuell moral, en bevaring av familien som autoritet og for å skape stabilitet. Selv om ikke alltid dette skjedde, var Gud veldig opptatt at gruppene som vokste opp uten far var veldig utsatte og burde bli spesielt tatt vare på. Dette viser muligens at Guds hoved grunner for mange av de seksuelle lovene var å ta vare på mennesker og samfunnet, og for å unngå så mye lidelse som mulig. (Salm. 68,6; Hos.14,4, 5.Mos.10,18)
Utroskap.
Ifølge loven var den som hadde en ektefelle men samtidig lå med en annen mann eller kvinne utro. Den personen som lå med en annens ektefelle (selv om de ikke selv var gift) var også skyldig i utroskap (siden de var med-ansvarlige i å bryte et ekteskapsbånd). Utroskap skulle ifølge loven straffes med døden.
Det syvende bud i Guds ti buds lov forbød hor eller ekteskapsbrudd. (2.Mos.20,14)
Selv om Gud tillot seperasjon, tillot Han ikke gjengifte. Det betydde at om en mann skilte seg og så lå med en annen ble det likevel regnet som utroskap.
“Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.” (Luk 16:18)
“Og han sa til dem: Den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen, han gjør sig skyldig i hor mot henne, og dersom hustruen skiller sig fra sin mann og gifter sig med en annen, driver hun hor.” (Mar 10:11 -12)
“Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.
Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.” (Mat 5:31-32)
Kun hvis ektefellen døde var de fri til å gifte seg på nytt:
“Den gifte kvinne er jo ved loven bundet til sin mann så lenge han lever; men dersom mannen dør, er hun løst fra loven som bandt henne til mannen.
Derfor skal hun kalles en horkvinne om hun, mens mannen lever, ekter en annen mann; men dersom mannen dør, er hun fri fra loven, så hun ikke blir en horkvinne om hun ekter en annen mann.” (Rom 7:2-3)
“Ekteskapet være i akt og ære hos alle, og ektesengen usmittet! for horkarler og ekteskapsbrytere skal Gud dømme.” (Heb 13:4 )
Om voldtekt – dødstraff for mannen.
I Bibelen er en kvinne som blir forført ansett som krenket. Det er viktig å vite forskjellen på dette og hva den sier om voldtekt. En kvinne som ble utsatt for overfalls voldtekt skulle ikke tilregnes noe skyld og skulle heller ikke giftes bort til voldtektsmannen. Det har vært mye feil informasjon knyttet til dette og mange tror at et uskyldig offer skulle tvinges til å giftes bort fordi dette er praktisert i enkelte land.
«Men dersom en mann treffer en trolovet pike ute på marken, og han holder fast på henne og ligger hos henne, da skal bare mannen som lå hos henne, dø. Men piken skal du ikke gjøre noget, hun har ingen dødsskyld; for med denne sak har det sig på samme måte som når en overfaller sin næste og slår ham ihjel; han traff den trolovede pike ute på marken, hun skrek, men der var ingen til å hjelpe henne.» (Deu 22:25-27)
Manipulasjon eller forførelse:
«Når en mann treffer en pike som er jomfru og ikke trolovet, og tar fatt på henne og ligger hos henne, og nogen kommer over dem, da skal den mann som lå hos henne, gi pikens far femti sekel sølv, og hun skal være hans hustru, fordi han krenket henne; han må ikke skille sig fra henne sa lenge han lever.» (Deu 22:28-29)
Denne siste hvor det står «tar fatt» er et helt annet ord en det som er brukt i voldtekten nevnt over. Dette siste ordet kan knyttes til manipulasjon eller overtalelse. Ved den strenge straffen skulle kvinnene lære at deres valg hadde konsekvenser og til å si nei til tilfeldig sex. Når det gjelder mannen skulle han vite at å følge impulsive lyster med-fulgte en livslang forpliktelse. Igjen, dette skulle lære mannen til å ta ansvar og anse sex som en aktivitet som hørte til innenfor et ekteskap og ikke utenfor.
Abort:
Bibelen lærer at Gud anser et foster som verdifullt og har allerede lagt planer for dette mennesket mens det enda er i morslivet. Fordi det ikke er tillat å slå ihjel ifølge de ti bud innbefatter altså dette budet også abort da Gud ved gjentatte skriftsteder forteller oss at dette er et liv Han har skapt og har planer for.
«Du skal ikke slå ihjel.» (Exo 20:13)
«Den som utøser menneskets blod, ved mennesket skal hans blod utøses; for i Guds billede skapte han [Gud] mennesket.» (Gen 9:6)
«Se, barn er Herrens gave, livsfrukt er en lønn.» (Psa 127:3)
«For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv. Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel. Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp. [de. i mors liv] Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.» (Psa 139:13-16)
«Før jeg dannet dig i mors liv, kjente jeg dig, og før du kom ut av mors skjød, helliget jeg dig; jeg satte dig til en profet for folkene.» (Jer 1:5)
«Har ikke han som skapte mig i mors liv, skapt også dem, og har ikke en og den samme dannet oss i mors liv?» (Job 31:15)
«Ja, du er den som drog mig frem av mors liv, som lot mig hvile trygt ved min mors bryst.» (Psa 22:10)
«Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, han har nevnt mitt navn fra min mors skjød.» (Isa 49:1)
«Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig.» (Isa 49:15)
«Så sier Herren, din gjenløser, han som dannet dig fra mors liv: Jeg er Herren, som gjør alle ting, som utspente himmelen alene, som bredte ut jorden uten hjelp fra nogen…» (Isa 44:24)
«Seks ting er det Herren hater, og syv er vederstyggeligheter for hans sjel: Stolte øine, falsk tunge og hender som utøser uskyldig blod…» (Pro 6:16-17)
Selv om om det ikke skjer synlig skade skal en mann som forsaker for tidlig fødsel hos en kvinne bøtelegges:
«Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.» (Exo 21:22)
Noen hevder at barneofringene til gudene i gamle avgudsreligioner var en slags datidens “abort”. De hadde ikke mulighet eller kunnskapen til å utføre aborter mens barnet var i magen og personer som hadde uønsket svangerskap kunne da enten selge spebarnet til rike som ikke ønsket å ofre egne barn eller ofre dem selv for egen hell og lykke. Ofring av spebarn ble også brukt under Israels mørkeste historie, men Gud talte kraftig imot det og sa Han ville straffe dem om de gjorde slikt. (3.Mos.20,2-5) (https://www.christianheadlines.com/columnists/guest-commentary/abortion-modern-child-sacrifice.html)
I tidsperioden 2010 – 2014 ble det beregnet 56 millioner aborter hvert år verden rundt som har forarget mange Bibel troende kristne. Spesielt i USA er abortmotsanden hos kristne stor og det lages ofte demonstrasjoner.
( https://www.guttmacher.org/fact-sheet/induced-abortion-worldwide )