Opphevet Jesus de ti bud?

Mente hviler ikke lever ,

Hei Cesilie, som du sikkert vet så kommer begrepet å elske Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og din neste som deg selv fra loven. “5.Mos.6:5: Og du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din makt.” Kjærligheten til sin neste kom også frem slik, faktisk hevdet Gud at ødeleggelsen av tempelet og Guds straffedommer kom over Guds folk fordi de ikke elsket og tok vare på sin neste. Dette er ikke et ny-testamentlig prinsipp. I den jødiske forståelse var disse to selve oppsummeringen av Guds bud. Dvs at du oppfylte disse to tingene ved å respektere Guds lov. Dette ser vi igjen og igjen gjennom hele Bibelen at å elske Gud og holde Hans bud er det samme. Vi får og vite at å ikke holde Guds bud er å ikke kjenne Han og ikke elske Han.
“Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.” (5 Mosebok: 11,1)
1Jn_5:2: “På dette kjenner vi at vi elsker Guds barn, når vi elsker Gud og holder hans bud.” Uten at Guds lov eller standard er der til å avsløre synd for synderen vil det bli kaos i den forstand at Gud ikke har noe håndfast å dømme etter, alle kan følge sin egen sanvittighet den vei den går. Dette er ikke Bibelens lære. Derfor sier Jesus at de som forkynner et slikt budskap, selv om de hevder å tjene Han, er virkelig ikke Hans tjenere.
Mat 7:22  Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? 
Mat 7:23  Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett! 
Grunntekst ordet som her er oversatt “urett” er anomia som betyr å være løst fra en lov eller lovløshet. Det sanne evangeliet er ikke lovløshet men lydighet i hjertet til vår Far og Hans kongerike og Hans kongerikes lover.

Guds lov frelste ingen og hadde aldri denne evnen. Guds lov var en målesnor, noe som avslørte synd. 1Jn_3:4:Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd. Jesus døde ikke for å legimitere synd, men for å ta vår straff. Loven gjenspeiler Hans karakter og den er knyttet til Hans rettferdighet: “For sin rettferdighets skyld har Herren velbehag i å opphøye loven og la den få ære” (Jes.42,20) Loven frelser ingen, men når vi begår lovbrudd kommer vi under loven – altså vi har en anklage mot oss. Når vi holder den er vi fri men når vi bryter den er vi under den.
Å holde loven kan ikke sone for tidligere lovbrudd. Loven har ingen nåde og gi og den kan heller ikke frelse noen. Det eneste den kan gjøre er å fortelle deg hva som er synd, hva som er rettsnor og avsløre deg som en lovbryter. Derfor kan ikke loven frelse noen. Og vi kan heller ikke frelse oss selv ved å holde den.
Derfor ga Gud offersystemet ved siden av loven. Offersystemet skulle vise hvordan synd kunne sones eller hvordan vi kunne bli frelst fra vår synd. Offersystemet pekte til Kristus og sermonilovene opphevet da Jesus kom og oppfylte dem. Fra den tid trengte de ikke fysisk ofre et dyr, alt de trengte å gjøre nå var å tro på Jesu frelse i vår sted.
Derfor finnes det kun frelse fra synd gjennom Kristi blod. Men loven skal ikke gå bort sa Jesus før alt er oppfylt. Er alt oppfylt som sto om Kristus i loven og profetene? Nei, ikke før denne jorden er resten, ikke før profetiene om Jesu annet komme er oppfylt. Loven skal bli for å avsløre synderen og vil bli brukt i dommen mot de som ikke ga sin synd/lovbrudd til Kristus for soning. De må ta straffen selv. Det nyere populære budskapet om at loven er opphevet er desverre ikke hentet fra Bibelen men beror seg på en forvrenging av Paulus sine brev. Interessant nok er Paulus den eneste av Bibelens forfattere Bibelen selv advarer oss om å forvrenge og missforstå. Ikke et sted legimiterer skriften aller Jesu egne ord brudd av Guds bud.
2Pe 3:15  og akt vår Herres langmodighet for frelse, således som og vår elskede bror Paulus har skrevet til eder efter den visdom som er ham gitt, 
2Pe 3:16  likesom og i alle sine brev når han i dem taler om dette; i dem er det noget som er svært å skjønne, og som de ulærde og ubefestede tyder vrangt, som de og gjør med de andre skrifter, til sin egen undergang. 
2Pe 3:17  Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; 
2Pe 3:18  men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus! Ham være æren både nu og til evig tid! Amen. 

Den gjelder. Les gjerne boken ‘Paulus og loven’ som ligger gratis som pdf rett over her. Den eneste av Bibelens forfattere som Bibelen selv advarer oss om å missforstå er Paulus. Alle andre bøkene forteller oss at Guds lov gjelder, det er kun Paulus sine brev som brukes for å komme med påstanden at Gud ikke lenger har en gyldig lov. Bibelen selv forteller at Paulus blir misforstått på grunn av måten han skriver på. (2.Pet.3,15-16) De fleste er vel enig at Jesus ikke opphevet budene: “du skal ikke drepe” eller “du skal ikke stjele”. Bibelen snakker jo imot lovløshet og Bibelen bevitner at Jesus ikke døde for å skape et lovløst samfunn. At Jesus ikke kom for å erstatte Guds bud med menneskers overleveringer og tradisjoner som om mennesker var mer egnet til å lage bud enn Gud selv (Mark.7,7; Kol.2,8). Menneskers samvittighetvei går i alle rettninger, og kan ikke brukes som målesnor. (Ord.14,12) De fleste mennesker rettferdiggjør seg selv og sine handliner mens de fordømmer andres. Det er klart at Gud kan ikke dømme mennesker etter deres egen sans for rettferdighet. Loven er alt kalt fullkommen og rettferdig. (Sal.19,8) Paulus er ikke i konflikt med de andre skribentene og Jesus, han forsøker å forklare noe helt annet. På Paulus sin tid var det en annen problemsituasjon enn den vi har i dag. Paulus forsøker å forklare at gode gjerninger, endog å holde loven, ikke kan ta bort våre synder. Dette var et feilaktig tankegods mange hadde på denne tiden, også blant jøder. Ja, også i dag. Det vil si at om du stjeler fra naboen din så kan ikke det “sones” ved at du gjør en god gjerning mot en annen nabo. God gjerninger soner ikke synd. Har vi begått lovbrudd (mot Guds lov som er definisjonen av synd, 1.Joh.3,4) kan ikke dette lovbruddet strykes ut eller sones ved god gjerninger etc, det må sones ved Jesu blod. Han tar straffen vår på våre vegne. Jesus døde ikke for å fjerne loven sin, som Han hevder gjennom skriften er rettferdig, men for å oppfylle lovens krav om at syndens lønn er døden. Altså Han respekterte lovens premiss og autoritet. Hvis ikke hadde ikke Jesus trengt å dø. Han kunne bare valgt å “tilgi” uten blod. Men hvis Han skulle beholde lovens gyldighet måtte lovens krav bli oppfylt. Nettopp fordi Gud valgte å beholde loven og dens gyldighet måtte Jesus dø for å frelse oss. Derfor trengte vi en mellommann som kunne ta synden på seg, slik at både loven ble respektert og vi ble frelst fra forbannelsen samtidig.
I det jødiske trossystem var det to lov-systemer, det ene var loven som viste oss hva synd var og det andre var loven om hvordan synden skulle gjøres opp. Denne loven kalles for sermoniloven. Gjennom sermonilovene mottok de tilgivelse for synder, disse lovene havnet dermed i konkurranse med Kristi blod. Mange jøder nektet å tro de skulle slutte å ofre dyr og gjøre disse fysiske praktiske handlingene. Skulle alle disse ritualene erstattes med å bare “tro” på Kristi offer isteden? For mange var dette vanskelig. Dyreofringene fortsette hele 40 år etter Jesu død og oppstandelse og det var den store utfordringen for Jesu disipler å skulle få dem til å forstå at de ikke lenger skulle utføre disse lovene og handlingene for å få soning, men erstatte dette systemet med troen på Kristi død i deres sted. De forklarte at disse lovene i utgangspunktet aldri kunne frelse dem, men at de var symboler som pekte til det sanne offerlammet, Jesus. Dermed hadde ikke disse lovene noen verdi nå som det de pekte hen til hadde blitt oppfylt. Jødene strittet imot og gjør det enda.
Jesus døde selvsagt ikke for å oppheve moral-loven. Moral lovens funksjon var å lede mennesker til Kristus ved å åpenbare for dem deres synd. Den kunne ikke frelse noen selv, men hjelper oss med å se behovet for å søke frelseren og nåden. Den avslører oss som syndere som trenger frelse.
Har ikke Gud noen lov lenger har Han heller ingenting å definere synd utfra, ingenting å dømme utfra og ikke noe rike.
“Ophever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.” (Rom 3:31)
“Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro.” (Rev 14:12)