Rømte noen israelitter fra slaveriet før Exodus?

Kan vi følge deres flukt?

Den glemte Exodus historien om Dans stamme.

Kan den bety noe for at hans navn ikke er nevnt i åpenbaringsboken?

Innledning:

De fleste med basiskunnskap om jødenes Exodus fra Egypt, har hørt fortellingene om Moses som leder Israels barn gjennom ørkenen i 40 år, og gjennom Rødehavet, på vei til det lovede land. Men ikke alle har hørt om et annet Exodus som skjedde på omtrent samme tid. Størsteparten av Dans stamme rømte fra slaveriet i Egypt like før utvandringen! De seilte vekk via båter til Hellas og var med og grunnla den greske sivilisasjon! Altfor utrolig? Vent til du ser eldre opptegnelser og arkeologiske funn som beviser det.

Bli med på en oldtidsreise gjennom halvgudenes verden, historiene og menneskene og deres tilknytning til verdens mest utbredte bok, Bibelen.  Her er det så mye omfattende informasjon at vi har valgt å dele historien i 4 avsnitt.

 

Innledning.   Moses, Exodus og de som rømte.

I FARAOENES DAGER leser vi om en eventyrlysten helt ved navn Danaos, og hans etterkommere som bodde i Egypt. Så kom en hendelse, eller serie av hendelser, som nå er ødelagt av tidens tåke, som førte til at de ble forvist av egypterne. Nedtegnet historie forteller oss at de gikk om bord på skip i Egypt og seilte bort for å etablere nye hjem i bl.a. Hellas. Begynnelsen av gresk historie dateres ofte til dette “eksilet” av Danaos og hans tilhengere, kalt Danaoi eller Danaan, fra Egypt. Denne hendelsen har blitt datert av historikere til rundt 1450 til 1493 f.Kr. Imidlertid er det betydelig at den hebraiske utvandringen fra Egypt er datert til samme tidsperiode: 1446/1447 f.Kr. Er disse to hendelsene relatert? Kunne virkelig Danaans «eksil» fra Egypt ha vært en del av den hebraiske «Exodus»? Eller dro de før Moses var kommet tilbake fra sitt eksil i Midian? Stakk de rett og slett av fra hele slaveriet? Da Moses hadde returnert fra Midian, og de første plagene falt, vet vi fra 2. Mosebok kap. 2, at Farao la et enda hardere slavearbeid på folket. Det førte til en aggresjon fra israelittene mot Moses.

Etterkommerne av Dans stamme var trolig en del av Hyksoslederne i Egypt. Som leder av sin stamme og kanskje en av de store Hyksoslederne, var de egne Faraoer i Gosen i flere egyptiske dynastier. Egyptisk historie forteller om 12 -stammeriket som bygde labyrinten i Oasen i Egypt. Hyksos drev også mye handel langs det østlige Middelhavet. Kanaan, Kypros og Kreta og flere, har minnesmerker/segl etter dem. Det betyr at de hadde tilgang til båter og at de var godt kjent i Middelhavet. Det er derfor ikke usannsynlig at de tok til båtene for å komme vekk fra Egypt da situasjonen tilspisset seg. Enten da Avaris ble inntatt, og Hyksos ble drevet ut helt til Kanaan, som skjedde like før Moses ble født og slaveriet tiltok eller så sent som like før Moses, ved Guds hjelp, reddet dem alle. Det skjedde i 1446/1447 BC. Kanskje var de for utålmodige til å vente på en utfrielse. Det er overveldende bevis for at de ved hjelp av båtene, kom seg vekk og reiste helt til øyer i Egeerhavet og til Peleponnes i Hellas.

 Del 1 Danene i Gosen – Deltaet i Egypt

Hvem var Dan i Bibelen? Dans far Jacob rømte fra sin familie, far og mor og bror i BeerSheba området. Han kom til sin onkel Laban i Harran og bodde der i minst 21 år. I løpet av denne tiden fikk han 11 sønner og 1 datter. Den femte sønnen var Dan. Her vokste han opp og lærte å gjete sauer av sin far, for det var farens jobb hos Laban. Dan var eldste sønn av trellkvinnen til Rachel, som Jacob (Israel) fikk fordi barnløse Rachel ville ha barn via henne. Hun fikk også en sønn til ved navn Naftali. Rachel fikk deretter 2 sønner selv, Josef og Benjamin. Da Dan var ca. 14-15 år, flyttet de sørover fra Harran til Kanaans land. Hans far Jakob sa: «Slik har jeg vært i ditt (Labans) hus i tjue år. Jeg tjente deg i fjorten år for dine to døtre, og i seks år for småfeet ditt, og du har forandret lønnen min ti ganger», 1 Mos. 31:41. Han fikk begge døtrene til Laban etter å ha jobbet for han i 7 år, mot at han lovde å bli der i 7 år til. Så da kan vi fort regne ut at han fikk 12 barn på 13 år. Noen kan ha kommet samme år også, da de hadde ulike mødre. Og mange jødiske forskere mener at da de kom til Sikem, ble de værende i 8 år, og Jakob kjøpte også jord der. Dina var en ung kvinne da hun ble voldtatt av kongens sønn i Sikem, så hun måtte ha tid til å vokse opp. Dan var derfor voksen da de dro videre til familien i Hebron. Dan var en av brødrene som flyttet sammen med familien til Beer Sheba og Hebron området og han var en av Jacobs sønner som kastet Josef i brønnen og senere solgte han til ismaelitter som kom forbi på vei til Egypt. Da hungersnøden satte inn i området, dro han med brødrene til Egypt for å kjøpe korn og deretter var han med da de alle flyttet til Gosen i Egypt. Som de andre ble han velsignet av sin gamle far Jacob da han døde i Egypt. Dan og brødrene drar til Egypt «Så tok de buskapen sin og det de eide, som de hadde skaffet seg i Kanaans land, og dro til Egypt, både Jakob og hele hans slekt sammen med ham. Sine sønner og sønnesønner, sine døtre og sønnedøtre, og hele sin slekt tok han med seg til Egypt. Dette er navnene på Israels barn, Jakob og hans sønner, som dro til Egypt: Jakobs førstefødte var Ruben……..  Alle hans sønner og døtre var trettitre sjeler.» 1 Mosebok: 46:6.8. Deretter blir slektens menn nevnt ved navn: I vers 23 Dans sønn var Husjim. Alle de av Jakobs hus som dro til Egypt, var sytti sjeler. Fra 2 Mosebok: Dette er navnene på Israels sønner som kom til Egypt – hver mann og hans hus kom sammen med Jakob: Ruben, Simeon, Levi og Juda, Jissakar, Sebulon og Benjamin, Dan, Naftali, Gad og Asjer. Alle sjeler som stammet fra Jakobs liv, var i alt sytti sjeler, for Josef var allerede i Egypt. Josef døde. Det gjorde også alle brødrene hans og hele det slektsleddet. Vers 2-6.                Er Dan begravet i Egypt? Det er også gjort mye av et palatialt kompleks på stedet (Gosen-Avaris) som inneholder 12 graver. En av dem er mye større enn de andre, men mangler likevel noen menneskelige levninger (sammenlign med 1. Mosebok 50:25). En god del interessant oppmerksomhet ble gitt til dette i filmen Patterns of Evidence: The Exodus (trailer på YouTube) – spesielt en uvanlig statue og grav. Egyptologist David Rohl identifiserer denne med Josef, Dans bror. Men kanskje tok stammene med seg sine forfedre da de senere dro mot Kanaan, slik de gjorde med restene etter Josef. Da er det kun tomme graver å finne i Egypt. Spor etter Jacobs etterkommere i Gosen Josef ba farao om tillatelse til å bosette familien sin i Egypt da de ankom. Farao spurte hva deres yrke var, og Josef svarte at de var gjetere. De fikk området Gosen å bosette seg i. Arkeologiske utgravninger har vist at de bosatte seg i de østlige områder av Nil-deltaet. Senere leser vi at de spredte seg over hele landet. De mange årelange utgravninger i dette området, bekrefter deres tilstedeværelse. Den fremste arkeologen som har ledet arbeidet der er fra Østerrike og heter Manfred Bietak. Vi møtte han i området da de nettopp hadde gravd fram palasset som ble bygd av Tutmose III, sannsynligvis av slaver. Bygningsmaterialet var murstein med strå i.  Men under dette palasset hadde de funnet et palass fra Hyksos tiden. Tiden for Hyksospalasset representerer den tid hvor Israelittene og andre blandingsfolk fra Aram og Syria levde frie liv her. Noen i vår gruppe spurte Bietak om de kunne se bevisene for israelittene der. Han svarte at de som hadde vært der kom fra Kanaan. Det er godt nok. Israelittene hadde ikke noe eget land da de ankom til Egypt. De kom nettopp fra Kanaan. Et team av arkeologer fra Storbritannia, Østerrike og Frankrike samlet inn emaljeprøver fra tennene til 75 menneskeskjeletter begravd i Tell el-Daba, som var Hyksos-hovedstaden i det nordøstlige Nil-deltaet. De fant ut at Hyksos kanskje ikke kom som fremmede inntrengere, men migrerte til Egypt og bodde der i generasjoner før de tok makten. Igjen bekrefter dette bibelens fortelling. Forskerne så på forholdet mellom strontiumisotoper i de innsamlede emaljeprøvene. Strontium fra bergarter kommer inn i menneskekroppen gjennom kosten, hvor det deretter avsettes i skjelettet, inkludert tannemaljen. Fordi emaljen dannes i tidlig barndom, kan isotopforholdet finne ut hvor individer vokste opp. Ved å sammenligne emaljeisotopforholdene med miljøisotopsignaturer fra Egypt og andre steder, fant forskerne at mer enn halvparten av gruppen deres tilbrakte barndommen utenfor Nil-deltaet. De flyttet til byen fra andre steder i større antall mange år før Hyksos-styret, noe som antydet at de muligens var en lokal gruppe mennesker lenge før de fikk makten. Mange av prøvene tilhørte også kvinner, noe som strider mot argumentet om at Hyksos kom som inntrengere. “I stedet for å oppstå som en invasjonsstyrke, kan Hyksos-herskerne ha blitt født og oppvokst i Egypt,” sier hovedforfatter Chris Stantis, en arkeolog fra Bournemouth University, Storbritannia. (https://www.natureasia.com) En av de spesifikke ting som identifiserer Hyksos der er et gravkompleks. Her fant man blant annet en statue (se bildet). Den litt gule hudfargen, den spesielle hårstilen og klær i fargene rødt, sort og hvitt er vanligvis asossiert med folk fra Levanten som av Egypt ble referert til som asiatere. Ordet egypterne skrev er Amu eller Aamu. I Egypt blir de beskrevet som handelsfolk, de innehadde administrative funksjoner i Egypt, var involvert i gruvedrift på Sinaihalvøya og de var engasjert i sjøfart. Arkitekturen i Gosen/deltaet ligner også på det man har funnet i nordlige Syria (Aram og Harran). Gravplasser direkte knyttet til hus er også en tradisjon knyttet til Syria-Palestinas middel bronsetid. Det er også funnet offersteder. Funn av groper etter trær og rester etter eikenøtter, nær alteret, har fått noen til å inkludere at det var en slags trekult (Asjerapeler?). Det kan også bety at trær ga skygge for alteret. På gårdsplassen rundt offergropene ble det også gravd ut rester etter keramikk og kalsinert storfebein. Det ble ikke funnet svinebein som indikerer det vi allerede vet, at israelittene hadde forbud mot inntak av grisekjøtt. Navne inskripsjoner Avaris ble etter hvert hovedstaden i dette område. En av de første Hyksoslederne bar navnet Yaqub-har. Det er funnet på en kartousj (navnetrekk på segl). En enslig inskripsjon ble funnet på en doorjamb i Avaris. Denne viser navn på en annen av Hyksoslederne. Hans navnet er Sakir-har. Ordet Sakir betyr “belønning”med endelsen “har”, som i Yaqub-har. Dette navnet kan være Dans bror Issachar. Is-Sakir betyr «det er en belønning». I Bibelen kan vi lese at han fikk dette navnet fordi Lea, hans mor, proklamerte da hun fikk han; «Gud har gitt meg en belønning…så hun ga han navnet Issakar. (1 Mosebok 30:18). Hyksoskonge nr. 2 i Avaris, skrevet ned ca. 1000 år senere av den egyptiske presten Manetho, bærer navnet Bnon eller Benon. Da Benjamin, Josefs helbror ble født ga hans mor han navnet Benoni. Men det ble endret til Benjamin, av Jacob selv. Kanskje tok han sitt første navn tilbake etter at de havnet i landflyktighet i Egypt. Det kan være hans sønnesønn vi ser på bildet over, med de fargerike klærne.  Belas sønn het Abisjua. Navnet på Hyksoslederen på bildet heter: Abisha.   Hvem var Heka Khasut?                                                                Dette var det egyptiske ordet for lederne i Avaris/Gosen. Det skal bety enten ledere fra fremmed land eller hyrdelederne. Det er dette ordet som på gresk er blitt til Hyksos. Men det ble altså brukt om lederne, ikke folket. Folket ble på den tiden kalt asiater eller Aramu. På egyptisk endres lesingen av andre aleph, når det er to påfølgende aleph i et ord, til «r» eller «l», slik at ordet Aamu, som tradisjonelt har blitt mistenkt for å bety amoritter, faktisk kan leses «Aramu», som refererer til arameerne, og assosiert med Abraham gjennom navnet som ble gitt til folket hans, selv om en kilde sier “Abraham den vandrende arameeren»,[6] dette er basert på å fortolke det faktiske uttrykket, «en vandrende arameer var min far».]   Hyrdene nevnt i egyptisk historie. Manetho skrev, “de tok sin reise fra Egypt, gjennom ørkenen … [og] de bygde en by i det landet som nå heter Judea, og som er stort nok til å inneholde dette store antallet menn, og kalte det Jerusalem” (Manetho sitert av historikeren Josephus fra det første århundre e.v.t. i Against Apion, 1.14). Manetho fortsetter: “Disse folkene, som vi tidligere har kalt konger og også kalt hyrder, og deres etterkommere,” som han sier, “holdt Egypt i sin besittelse …”, ” kongene av Thebais (Theben) og de andre delene av Egypt gjorde et opprør mot gjeterne». Hva sier Bibelen? Da sa farao til hans brødre: «Hvilket yrke har dere?» De sa til farao: «Dine tjenere gjeter småfe, både vi og våre fedre.» 1 Mos. Kap 47:3 En annen viktig detalj som Manetho inkluderer om de tidlige Hyksoslederne, er at da de ankom Egypt, “ødela de gudenes templer». Opprøret Manetho snakker om, kom på samme måte som omtalt i 2. Mosebok kap 1: Han sa til folket sitt: «Se, Israels barns folk er større og mektigere enn oss. Kom, la oss gå viselig fram mot dem, så de ikke skal bli enda flere. For om det skulle skje at det brøt ut krig, kunne de slå seg sammen med fiendene våre, kjempe imot oss og dra opp fra landet.» Men jo mer de undertrykte dem, desto flere ble de og bredte seg utover. Og de hadde angst for Israels barn. Vers 9.10.12. Hyksos drev ikke bare handel i Levanten og Middelhavet. De reiste også forbi faraoene i Theben (Luxor i dag) og drev handel med Nubierne syd for Egypt.  Det er mulig at det er utgangspunktet for utsagnet i Exodus kap., 1 om at de kan komme til å alliere seg med våre fiender. Status quo fortsatte til Hyksos-herskeren Apophis (15. dynasti) fornærmet Seqenenre Tao (farao i 17. dynasti fra Theben). Snart marsjerte Thebens hærer mot de Hyksos-styrte områdene. Tao døde i kamp og sønnen Kamose tok kontroll over kampanjen. Etter Kamoses død fortsatte broren Ahmose I til han tok Avaris, Hyksos-hovedstaden. Ahmose I drev Hyksoslederne ut av Egypt og tok tilbake landene som tidligere var styrt av dem. Carnarvon Tablet – en inskripsjon av den innfødte egyptiske faraoen Kamose. Her kan vi lese at han fryktet at Hyksos ble for mektige og at de derfor måtte styrtes. Hans rådgivere protesterte mot den nasjonalistiske faraoen, og uttalte at Hyksos ikke gjorde noe for å true Egypt og i stedet opprettholdt handelsmuligheter. Kamose avviste sine rådgivere og gikk til krig mot Hyksos. ) Det var under Kamoses regjeringstid, etterfølger Ahmose I at Hyksos ble fullstendig styrtet og The New Kingdom-perioden begynte; det 18 dynastiet i Egypt. Men vi skal tilbake til den viktige sjøfartshandelen til Hyksos. Minoiske malerier i Gosen En av bevisene for den utstrakte kontakten med Middelhavslandene er maleriene i Hyksos palasset i Tel el Dhaba/Avaris. Det er det samme palasset som nettopp var gravd fram en av gangene vi beøkte stedet. Palassdistriktet i slaveperioden dekker en del av det samme området som palassdistriktet i Hyksos-perioden, men palasset til Tutmose III har en annen orientering. Det ble oppdaget mye keramikk i struktur F som er datert til farao Thutmose III. Dette har i stor grad hjulpet arkeologer med å datere palassdistriktene og maleriene. Minoisk kunst fra Kreta se bildet under. Bildene til høyre: Gosen Det ble først og fremst antatt at maleriene tilhørte den sene Hyksos-perioden med herredømme over Avaris, eller til den tidligste perioden av det 18. dynasti. Professor Manfred Bietak daterte opprinnelig maleriene til Hyksos-perioden i sin bok Avaris: The Capital of the Hyksos. Andre har senere vært uenig. En gruppe malerier som ble funnet falt av veggen i en døråpning, og den andre gruppen av fragmenter ble funnet på søppelfyllinger avsatt av det nordøstlige palasset. De ser ut til å ha blitt påført veggene under den tidlige delen av Thutmose IIIs regjeringstid, og fjernet under den senere Thutmose-perioden. Men siden ruiner ligger hulter til bulter, kan det like gjerne være malerier fra Hyksos perioden, som er forsøkt fjernet. Det er en lang frise av en okse som hopper og oksefanging, mot et labyrintmønster. De som har vært på Kreta og sett maleriene der, vil kjenne dem igjen. Spesielt viktige er emblemene til det minoiske palasset som den halve rosettfrisen og tilstedeværelsen av store griffiner, som har samme størrelse som de i tronsalen på Knossos på Kreta, og teknikken til maleriene er typisk egeiske. Malestilen er av meget høy kvalitet, og kan sammenlignes med noen av de beste maleriene fra Kreta. Det er debatt om artistenes etnisitet. Noen, inkludert Bietak, hevder at maleriene ble malt av minoiske kunstnere, mens andre, som Cline, hevder at dette ikke kan bevises og at det kan være at kunstnerne nettopp hadde en dyp kunnskap om egeisk kunst. Cline tviler på endringen i dateringen fra Bietak, og Bietaks argument om at artistene var minoiske. Cline sier at “Daba-freskene ganske enkelt kan være en indikasjon på at Hyksos-kunstnere også adopterte aspekter av andre kulturer,” og mener derfor at kunstnerne ikke var minoiske. Imidlertid, ifølge Bietak, levner teknikkene som ble brukt og stilen og motivene som ble brukt, ingen tvil om at kunstnerne var minoiske. Teknikken med å bruke kalkpuss i to lag med høypolert overflate, freskomaleri i kombinasjon med stukkatur, alle er teknikker som ikke er egyptiske, men først sees i minoiske malerier. Dessuten er fargene som brukes av kunstnerne tydelige minoiske. For eksempel, å bruke blått i stedet for grått er minoisk. Sammen med disse bevisene er også at egyptiske hieroglyfer og emblemer ikke er til stede blant noen av fragmentene som ble oppdaget. Sammensetningen av maleriene, som inkluderte fjellandskap og motiver, passer også perfekt med den egeiske verden. Dermed ser de overveldende bevisene ut til å peke i retning av at minoiske kunstnere har vært på jobb i Avaris.

Hyksos og deres utstrakte handel

Handelsvirksomheten til Hyksos var i hovedsak Kanaan og Kypros. Spesielt var Kypros viktig mot slutten av Hyksosperioden i Egypt. Hyksos var særlig opptatt med å åpne nye handelsnettverk og sikre handelsruter og poster i de østlige delene av Deltaet i Egypt. Derfor var det sterk Hyksos bebyggelse i Tell el-Habwa I og tell el-Maskhuta i Deltaet.

I følge Kamose søylen, importerte Hyksos “hester og vogner, skip, tømmer, gull, lapis lazuli, sølv, turquoise, bronse, tallrike økser, olje, røkelse, fett og honning.“. Hyksos eksporterte også varer til andre land fra Egypt. Et stort antall av varer ble de beskyldt for å ha stjålet fra den sydlige deler av Egypt, spesielt egyptiske skulpturer eksporterte de til Kanaan og Syria. Disse egyptiske gjenstander til det nære østen blir spesielt knyttet til Hyksosfaraoen kong Apepi. Men Hyksos eksporterte også egen produksjon av lokal keramikk, slik som den spesielle Tell el-Yahudiy keramikken.

Hyksos på Kreta.

Vi har sett at Minoene fra Kreta besøkte Gosen i Egypt, men var hyksosfolkene noensinne på Kreta? Høyst sannsynlig. Lokket på en steinvase med avtrykket av identitetsmerket til Hyksosfaraoen Khyan ble oppdaget i nivåer av Midt-Minoan III ved Knossos.

Apepi Den siste Hyksoslederen

Labyrinten ved pyramiden fra 12 konger:                                                                                                                                                            Tradisjonen sier at de (de 12 kongene) bestemte seg for å slå seg sammen og etterlate et minnesmerke over seg selv; og etter å ha løst det, lot de det bli laget en labyrint, plassert litt over innsjøen Moiris og nesten motsatt den som kalles Krokodillebyen [Crocodilopolis].Like ved her finner vi også Josef-kanalen.

Hyksos hadde mye kontakt med 12 dynasti som holdt til i Memphis. Hyksos som kommer på besøk, kom fra Delta for å besøke lederne i 12 Dynasti. Går man rundt i Gosen området finner man også minnesmerker fra 12 dynasti. Senere inntok Hyksos Memphis og utvidet sitt imperium.

Mer om Hyksos kan du forøvrig lese her: https://www.bibelmuseum.no/wordpress/hapiru-og-hyksos-israelittene-i-egypt/ 

Fra handelsfolk til slaver

La oss prøve å forstå hvordan det frie Hyksoslivet til israelittene ble erstattet med slaveriet i Egypt.

Starten kan faktisk ha blitt nedtegnet av en egyptisk militærmann. Han het Ahmose, sønn av Ebana og var en ambisiøs soldat i Egypt med en lovende karriere. Det var mange av dem i Egypt. Militæret var en måte å stige opp gjennom gradene på og berike deg i tillegg. Dette fordi en av grunnene til at du kunne gjøre det ganske bra, var at du hadde lov til å foreta plyndring blant de folk du invaderte. Når du gikk inn i en by og vant, tok du alt som ikke var spikret fast, og ofte belønnet farao deg i tillegg.

Ahmose, sønn av Ebanas karriere spenner over tre forskjellige faraoer, og han dro også med Ahmose, broren til Kamose, nordover for å beseire Hyksos. Det han forteller om dette kan vi lese om på veggene til graven hans (se bildet). Det er en fantastisk, lang fortelling om karrieren til denne militærmannen, som var veldig stolt. Han forteller om hvordan han ble belønnet og hva han gjorde. De jaget Hyksos helt nord til Kanaan (til byen Sharuhen), forteller han, og slik ble Hyksoslederne til slutt sparket ut av Egypt. Men det meste av folket ble igjen.

Senere ble Sharuhen tatt av Tutmose III.

Slaveriet starter?

«Disse utlendingene, disse sjofle Hyksos, blir kastet ut», og Ahmose, sønn av Ebana, militærmannen, forteller oss at; «farao belønnet meg. Jeg ble gitt slaver.» Med andre ord, når du er der kan du fange folk, og Ahmose forteller at han tok fire mennesker, så han ble derved gitt fire slaver. Slavene hadde han lov til å beholde. En av dem het Tamar (et typisk jødisk navn).

Noen ganger når egypterne brakte slaver tilbake ble de gitt til templet. Dette var de menneskene som utførte arbeidet i templet. De skulle rense templet eller gjøre hva som helst. Så vi har et klart bilde her av at Hyksos endelig blir utvist. Kamose starter det. Ahmose fullfører det, og Ahmose, kommer til å bli den første kongen av det neste dynastiet og det nye riket. Det vi kaller det 18 dynasti i Egypt.

2. 

   Mosebok i Bibelen, gir en ytterligere forklaring på hvorfor egypterne ville ha ut dette folkets ledere og ta folket som slaver. «De ble mange og fylte opp landet» Hyksos sitt dynasti spredte seg sydover i Egypt og de overtok mange av de andre dynastier langs Nilen. «De kunne finne på å slå seg sammen med fiendene til prinsene i Theben» sa de. Det var faktisk en stor sjanse for det, da Hyksos hadde god kontakt med landet sør for Egypt, Nubia. Det kunne virke truende for farao i Theben som havnet i midten.

Oppsummering: Hyksos sin forbindelse til Kanaan og Levanten er bevist av et vell av arkeologiske, tekstlige og kunstneriske levninger funnet over hele Egypt, spesielt i den gamle byen Avaris, kjent av arkeologer som Tel el Dab’a. Så før dette slaveriet var Hyksos frie og innflytelsesrike folk i Gosen/Avaris. Selv Bibelen nevner at barnebarn av Josef grunnla byer i Kanaan på denne tiden (Øvre og Nedre Bet Horon, som finnes i dag), og at Efraims sønner Ezer and Elead ble drept der, da de forsøkte å stjele andre dyr.  (1 krønikerbok kap. 7).

Del 2  Utenombibelske kilder til det som skjedde og Danenes flukt over havet.

Fra gresk historie: «Siden vi er i ferd med å gå over jødekrigen, tror jeg dette er et godt tidspunkt til å gå gjennom opprinnelsen til folket fra begynnelsen sammen med deres skikker.

Da en dødelig pest skjedde i det gamle Egypt, la mange skylden på det guddommelige for deres lidelse. For det var mange utlendinger fra hvert sted som bodde der, og praktiserte forskjellige skikker angående religion og ofre, og de tradisjonelle religiøse ritualene ble ødelagt. Av disse grunner antok urbefolkningen at hvis de ikke ble kvitt de fremmede folkene, ville det ikke være slutt på lidelsene deres (ref. de 10 plagene). De forskjellige etniske gruppene ble umiddelbart utvist. Noen som var de mest kjente og ivrige etter handling, samlet seg for å reise sammen, som noen hevder, til Hellas og andre steder, siden de hadde ledere som var verdig omdømme, blant dem de mest kjente var Kadmos og Danaos. Et stort antall mennesker flyktet til landet som nå heter Judea, som ligger ikke langt fra Egypt og var helt øde på den tiden. Lederen for disse flyktningene ble kalt Moses, forskjellig fra alle på grunn av sin intelligens og tapperhet».   Photios, Bibliotheca, 3801-381b [=Diodorus Siculus Histories 40.3]

Noen daner ble med Moses i ørkenvandringen og senere i å innta Kanaans land.

Den eneste sønn til Dan som er nevnt Bibelen er Hushim. Hans etterkommere ble med Moses gjennom ørkenen.

I Jubileerboka (eldste utgave funnet blant dødehavsrullene) står det om de andre sønnene til Dan: «Og sønnene til Dan var Hushim (Sjuham i 4 mosebok), og Sâmôn (Simon), og Asûdî, og ’Îjâka, og Salômôn» (Salami i andre utgaver.). (Jubilee XLIV).

Dans stamme under ørkenvandringen hadde, som før nevnt, kun med etterkommere av den ene sønnen til Dan: Hushim. Fra han kom lederne under denne tiden som var fra Dans stamme¸ Ammiel, Gemallis sønn, (4 mos 13:12) eller Akieser, Ammisjaddais sønn. En av Dans etterkommere var også en av to som fikk ansvaret for å bygge Paktens Ark da de holdt til ved Sinaifjellet. Han het Oholiab og var sønn av Ahisamakh. Rester etter smelteovner og steinformer er nettopp funnet der.

“Slektstavlen til Dans etterkommere, ut fra sine slekter og sine fedres hus, ut fra hvor mange navnene deres var, de fra tjue år og over, alle som kunne gjøre tjeneste i hæren:

De som ble mønstret av Dans stamme, var sekstito tusen sju hundre”. 62.700 etterkommere av den ene sønnen!

De fikk oppleve prøvelser og mirakler i ørkenvandringen. De fikk oppleve vandringen gjennom Rødehavet, de 10 bud forkynt fra Sinaifjellet, vannet som strømmet fra en klippe da Moses slo på den, innsettelsen av presteskapet fra Levi stamme, invasjonen i Kanaan og mye mer. Stammene under Moses, med direksjoner fra Gud, ble utdannet til å bygge en nasjon når de ankom Kanaan.

Etterkommerne fra Dans sønn Hushim fikk også oppleve denne undervisningen fra Gud etter at de hadde inntatt Kanaan.

«Og disse skal stille seg på Ebalfjellet for å forbanne: Ruben, Gad, Asjer, Sebulon, Dan og Naftali.» Hele teksten til denne forbannelsen kan finnes i 5 mosebok. Potteskår funnet med forbannelsen. Syndens forbannelse, som mange misforstår til å være lovens (ti bud m.m forbannelsen). Syndens forbannelse var en del av det jødene kalte Loven eller Torah og som vi på norsk kaller De 5 mosebøkene. Denne forbannelsen var dermed en del av loven (lovens forbannelse). Femte Mosebok, kapittel 27:13 og videre står hele forbannelsen som skulle ramme Israel om de ikke holdt seg til det de hadde lovet Gud . I motsatt fall ville de få velsignelse i rikt mon, se 5. Mosebok. De seks andre stammene skulle stille seg opp på motsatt fjell og lese velsignelsen de skulle få hvis de holdt seg til Guds lover og hans ledelse.

Kanskje mintes de også velsignelsen de hadde fått av sin stamfar Jakob før han døde:

«Dan skal dømme sitt folk, som en av stammene i Israel. Dan skal være en slange ved veien, en giftslange ved stien, som biter hesten i hovene, så rytteren faller bakover». Jeg har ventet på Din frelse, Herre! Første mosebok kap 50:16-18.

Eller husket de velsignelsen fra Moses før han døde: «Om Dan sa han: Dan er en løveunge. Han skal bykse fram fra Basan.» Basan er det vi i dag kaller Golanhøyden og nordover mot Dan der de bosatte seg. Femte Mosebok, kapittel 33:22.

Dans stamme under Josva og fordelingen av land etter at de inntok Israel: «Det sjuende loddet falt på Dans barns stamme, slekt for slekt. Grensen for arven deres innesluttet Sora, Esjtaol, Ir-Sjemesj, Sja’alabbin, Ajjalon, Jitla, Elon, Timna, Ekron, Elteke, Gibbeton, Ba’alat, Jehud, Bene-Berak, Gat-Rimmon, Me-Hajjarkon og Harakkon, med området bort mot Jaffa (Tel Aviv)…. Vi kjenner igjen flere steder hvor Dans store og kjente etterkommer oppholdt seg: Samson.

Og grensen til Dans barn gikk utover disse, for Dans barn dro opp for å stride mot Lesjem, og de inntok den. De slo den med sverdets egg, tok den i eie og bosatte seg i den. De kalte Lesjem for Dan, etter navnet på sin far (stamfar) Dan. Dette er den arven som Dans barns stamme fikk, slekt for slekt, disse byene med landsbyene som hører til».

 Så, Hvorfor nevner ikke i Bibelen de 4 andre sønnene? Å bli fratatt din plass i slektstavlene var ikke en ukjent «straff» for uakseptabel oppførsel i Bibelen. En annen som ble utsatt for det var Kenan, sønn av den første gutten som ble født etter vannflommen; Arpaksjad. Kenan var blant de store lengstlevende etter vannflommen, han kan ha levd i mange hundre år. Ifølge andre kilder skal han ha drevet med spådom og alt det Gud forbød.  I Lukasevangeliets slektstavle er han dog på plass igjen!

 Dans stamme ble ifølge Bibelen, etter hvert tallrike og de var fortsatt opptatt med sjøfart. Kanskje dro de til Hellas, sammen med fønikerne, og drev handel med sine stammebrødre der? Graver i byen Dan i Israel bevitner nettopp det. Men det skal vi komme tilbake til.

Profeten Jesaja nevner at fønikere og danene er sammen.

Dommerne, kapittel 5:17 er Bibelens fortelling til oss om hva Dans stamme var opptatt med:

…….., og hvorfor ble Dan værende på skipene?

Danenes Exodus – til Hellas

Det finnes flere opptegnelser fra utenombibelske kilder til denne utvandringen

Det første århundre f.Kr., ga den greske historikeren Diodorus Siculus, som vi har sett, egyptisk synspunkt for Bibelens beretning om Exodus. Om hebreerne sa han: “Deres forfedre var blitt forvist fra hele Egypt … for å rense landet” (The History of Antiquity, s. 458). Det var en viss sannhet i denne påstanden siden Egypt hadde tålt de forferdelige svermene av insekter og sykdommer fra de ti plagene! Men Bibelen forteller hele bildet av denne historien og plagene som falt fordi de ikke fikk dra.

Den tidlige greske geografen og historikeren Strabo (født 63 f.Kr.), ga også støtte til den bibelske beretningen og sa:

“Moses fortalte dem og lærte at egypterne ikke hadde rett i å representere guddommeligheten med et vilt eller tamt dyr, heller ikke libyerne, og heller ikke hellenerne var kloke når de ga guder form som mennesker. For bare den Ene var Gud som omgir oss alle…Ved slike doktriner overbeviste Moses ikke noen få menn om fornuft, og førte dem til stedet hvor Jerusalem nå er» (ibid., s. 459). Disse doktriner skrev Moses ned og kan i dag leses i de 5 mosebøkene.

Mange historikere hevder at egypterne ikke skriver noe om tilstedeværelsen til hebreerne i Egypt i sin samtid, ei heller om utvandringen. The Universal Jewish Encyclopedia (iv:7) reporterer, derimot, at; «Egyptiske tekster..nevner..et fremmed folk kalt Apiru (hapiru) som oppholdt seg i Egypt og gjorde tjeneste som slaver».

I flere Leksika kan vi lese at dette folket som oppholdt seg i Egypt og senere invaderte Kanaan, er identifisert av mange forskere med Habiru eller Hebreere.

På samme tid!

Gamle opptegnelser rapporterer også at et semittisk folk kalt Danaan ble utvist fra Egypt, og seilte til Hellas for å etablere den tidlige greske sivilisasjonen. Kan den sagnomsuste Danaan være en referanse til den bibelske hebraiske stammen Dan? William Ridgeways Early Age of Greece (s. 220) daterte Danaan-utvandringen fra Egypt som 1450 BC. Dette er praktisk talt identisk med datoen for den hebraiske utvandringen – som er datert til 1447 BC.  3-4 år etter at danene hadde dratt.                                                                                            Andre historikere bruker litt forskjellige datoer: The History of Etruria (s. 95) av Mrs. Hamilton Gray daterer Danaan-eksilet til 1493 BC., som er ennå litt før utvandringen ledet av Moses — som sammenlignes med en hebraisk utvandring fra 1491 BC. ifølge erkebiskop Ushers datering (McClintock & Strongs Encyclopedia III:396). Hvis denne siste tiden er riktig, så dro de på den tiden da slaveriet var i full gang, Moses rømte til Midian, og utvandringen var mer enn 40 år senere.

Datering av utvandringen fra Egypt

Det bør nevnes at noen kristne forskere daterer utvandringen to århundrer senere – rundt 1225-1275 f.Kr. – Dette fordi de prøver å få plass til hele 400 år i fangenskap. Dette er en misforståelse av Bibelens opptegnelse. (Les Secrets of Time, av Dr. Stephen E. Jones for detaljer om dette problemet.) Mange forskere er enige om at denne datoen er for sent, og er i konflikt med Dommernes tid. I tillegg refererer egyptiske monumenter i løpet av det 14. århundre til en region i det vestlige Galilea som “Aseru”, som ble bosatt av den hebraiske stammen Asher etter bosettingen av Kanaan (Jewish Encyclopedia 2:180). Derfor måtte Israel allerede ha bosatt Kanaan på den tiden. The Jewish Encyclopedia påpeker også det.

• 

  Bibelsk perspektiv: I 1. Kongebok 6:1 fastsettes intervallet mellom utvandringen og byggingen av tempelet i Jerusalem til 480 år. Da skjer utvandringen under Moses 1446 – 47 BC.

• Kong Rehabeam – 41 år etter byggingen av tempelet (1. Kongebok 14:25) – er samtidig med Farao Siamun, den første kongen av det 22 dynastiet (ca. 950 f.Kr.). Som medgift til sin datter, inntok han byen Gezer og ga den til Salomo. Rester av denne hendelsen er datert til denne tid.
• Funnet av Flinders Petrie (1896) av en inskripsjon av Farao Merneptah I, der Israel for første gang forekommer i en egyptisk tekst, så vel som innholdet i El-Amarna-tavlene, har bekreftet riktigheten av datoen gitt ovenfor» (5:296).
• Denne datoen 1446 f.Kr. er nøyaktig i midten av det smale datointervallet gitt av andre lærde for både den hebraiske utvandringen og mulig også Danaan-eksilet fra Egypt. Se riktig kronologi for når de dro; www.bibelmuseum.no/kronologi.

Ankomst Hellas

Den semittiske identiteten til det gamle Danaan-maritime folket har blitt kommentert av historikere. G. F. Schomann uttalte: “Selv blant de gamle mente noen at [danaan]-bosetterne som ankom [til Hellas] fra Egypt i alle fall ikke var av egyptisk avstamning, men eventyrere var av semittisk rase, som etter å ha blitt utvist fra Egypt, fikk noen av dem til å vende seg mot Hellas» (Antiquities Of Greece, s. 12).

Disse Danaan var ikke bare semittiske; de var hebreere, ifølge gamle egyptiske opptegnelser. Professor Max Duncker, i The History of Antiquity (I:456-466), ga fascinerende detaljer om en todelt land-/sjøeksodus som fortalt i en gammel egyptisk beretning:

“Fortellingen til Hecataeus av Abdera, som var i Egypt på Ptolemaios I’s tid, og skrev egyptisk historie, gir oss den mest fordomsfrie beretningen, satt sammen fra det bredeste synspunktet, og knytter emigrasjonen av hebreere, som han vurderer som ikke-egyptere, med den antatte emigrasjonen fra Egypt til Hellas.

[Hecataeus skriver:] «En gang, da en pest hadde brutt ut i Egypt, ble årsaken generelt tilskrevet gudenes vrede. [merknad: De ti plagene kalles en «pest» i 2. Mosebok 9:14-15, og ble virkelig forårsaket av Israels Gud!] Ettersom mange fremmede bodde i Egypt og observerte forskjellige skikker i religion og offer, skjedde det. at den gamle tilbedelsen av gudene ble gitt opp i Egypt. Egypterne var derfor av den oppfatning at de ikke ville oppnå noen lindring av ondskapen med mindre de fjernet folk av utenlandsk avstamning. [Merk: Denne «fjerningen» er den egyptiske betegnelsen for Bibelens utvandring.] Da de ble drevet ut, kom den edleste og modigste delen av dem, som noen sier, under edle og anerkjente ledere, Danaus og Cadmus, til Hellas, men de fleste av dem vandret inn i landet, ikke langt unna Egypt, som nå kalles Judea. Disse emigrantene ble ledet av Moses, som var den mest utmerkede blant dem for sin visdom og tapperhet».

Hecataeus av Abdera var altså en historiker som levde i det fjerde århundre BC. Egypt under Ptolemaios I – en general av Alexander den store. I utdraget ovenfor koblet denne eldgamle historikeren tydelig både hebreerne og Danaan som en del av den samme Exodus. Derfor var Danaan faktisk den bibelske stammen Dan – en sjøfaren stamme og en del av den hebraiske utvandringen.

En annen fantastisk beretning – selv om den også fortelles med en bestemt egyptisk forvrengning – er den fra Lysimachus fra Alexandria (355-281 f.Kr.), hvis historie ble bevart av Flavius ​​Josephus i Contra Apionem:

«På kong Bocchoris tid [muligens det greske navnet på faraoen fra utvandringen], hadde urene og spedalske menn kommet inn i templene for å tigge om mat. Derfor ble det en gru for landet; og Bocchoris fikk et svar fra Ammon [en egyptisk gud], at templene måtte renses. De spedalske, som solen var sint på for deres eksistens, skulle kastes i havet, og de urene skulle drives ut av landet. Derfor ble de spedalske…kastet i havet; men de urene ble drevet hjelpeløse ut i ørkenen. Disse møttes i rådet; om natten tente de bål og lys og ropte fastende på gudene for å redde dem. Så rådet en viss Moses dem til å gå gjennom ørkenen til de kom til bebodde områder…de etablerte en by Hierosyla [Jerusalem] i Judea…» (ibid., s. 463).

Dette eldgamle historiske dokumentet gir indikasjon på at utvandringen involverte to distinkte grupper med forskjellige destinasjoner. Noen av hebreerne som ble fordrevet fra Egypt i utvandringen ble “kastet i havet” og seilte nordover over Middelhavet for å finne den tidligste sivilisasjonen i Hellas – mens Moses ledet resten av Israel østover “hjelpeløse inn i ørkenen” i villmarken.

Selvfølgelig ville egypterne helst fortelle at de ble fordrevet eller kastet ut og ikke at de dro av egen fri vilje.

Utvandringen fra Egypt –  grekernes historie

Hva skjedde som gjorde at Danaus og hans tilhengere ble utvist fra Egypt? Årsaken overlevert fra tidens tåke har åpenbar korrupsjon i seg. De egyptiske beretningene refererer til to brødre – Danaus og Aegyptus (her er Kadmus erstattet med Aegyptos som bare betyr egypteren). Danaus ble sagt å ha 50 døtre, som hver giftet seg med en av de 50 sønnene til Aegyptus. Ifølge legenden drepte hver av døtrene sine ektemenn på bryllupsnatten (Encyclopedia Britannica, 11. utg., 7:793). Aegyptus ble også sagt å ha “drevet ut” Danaus fra Egypt. Danaus utpeker derfor noen mennesker som hadde bodd i Egypt, og Aegyptus ser ut til å indikere en personifisering av selve landet Egypt. Denne merkelige og forvrengte legenden, hvis den er forankret i en faktisk historisk hendelse, ser ut til å indikere at en form for masseslakting hadde funnet sted. Det er kanskje mer sannsynlig at vi her har bevis på den tiende plagen over Egypt, slaktingen av den førstefødte. Denne hendelsen var virkelig den AVGJØRENDE HENDELSEN som fikk farao til å beordre hebreerne å forlate Egypts land. (2. Mosebok 12:29-33).

ARGOS!

Enten det var deres opprinnelige intensjon eller ikke, seilte Danaan skipene sine nordover til den bortgjemte bukten Argos på det i dag greske Peloponnes. The Encyclopedia Judaica (5:1257) siterer en ledende israelsk arkeolog, Y. Yadin, som uttaler: “…det er et nært forhold mellom stammen Dan og stammen Danaoi hvis medlemmer tydeligvis var sjøfolk.” Dette leksikonet forteller oss også, “navnet Dan bør betraktes som en kort form av Dan(ann)iel eller lignende” (5:1255). Igjen er forbindelsen med den greske Danaan umiskjennelig.

Dr. Robert Latham, en av de mest respekterte historikere fra 1800-tallet, uttalte bestemt at Danaan av Hellas var den israelittiske stammen av Dan. I sin Ethnology of Europe kommenterte Latham; «Jeg tror heller ikke at eponymus [dvs. grunnleggeren] av den argiske [greske] Danai var en annen enn den israelittiske stammen Dan; bare vi er så vant til å begrense oss til Palestinas jord i vår betraktning av israelittenes historie, at vi … ignorerer andelen de kan ha tatt i den vanlige verdenshistorien» (s. 137).

Danaan, kom til et flott jordbrukskområde på slettene ved Argos. Selv i dag er det store markeder på et stort torv i byen med områdets frukt og grønnsaker. En borg på toppen av et fjell sies å være grunnlagt av Danaan. De eldste strukturer finnes ennå i bunnen av borgen. Her kunne de boltre seg i alt det deres brødre under ørkenvandringen sa at de savnet. I 40 år spiste de kun manna.

Da Danaus kom til Argosslettene «styrte kong Pelasgus der, han ble også kalt Gelanor som betyr “han som ler”. Danaidene tryglet kongen om å gi dem beskyttelse når de ankom landet. Som et resultat innvilget kongen forespørselen deres etter en avstemning fra argiverne. Dermed ble beskyttelsen gitt

til danaidene».

Selv en forsiktig lesning av underteksten som et redskap for legendarisk historie, antyder at et pelasgisk kongedømme i det arkaiske Argos ble overvunnet, ikke uten vold, av sjøfolk fra Egypt hvis ledere deretter giftet seg med det lokale dynastiet. Etterkommerne av Danaus «uklanderlige» datter Hypermnestra, gjennom Danae, førte til mannen Perseus, grunnlegger av Mykenene, og antydet dermed at Argos hadde krav på å være metropolen, eller «moderbyen» til Mykenene.

Mykenene

Mykaenene utviklet seg til en stormakt og antas å ha blitt hovedsenteret for den egeiske sivilisasjonen gjennom det femtende århundre i den grad de to hundre årene fra ca. 1400 f.Kr. til ca. 1200 f.Kr. er kjent som den mykenske tidsalder.

Det minoiske hegemoniet på Kreta ble avsluttet ca. 1450 og det er bevis på at Knossos ble okkupert av mykenere til det også ble ødelagt ca. 1370 f.Kr. Fra da av var mykensk ekspansjon gjennom Egeerhavet uhindret inntil den massive forstyrrelsen av samfunnet i første halvdel av det tolvte århundre. Den avsluttet den mykenske sivilisasjonen og kulminerte med ødeleggelsen av selve Mykenene ca. 1150 f.Kr.

Tilbake til Argos

De sies i den gamle tradisjon at Danaans etterkommere giftet seg inn i den daværende kongefamilien og etter hvert overtok den helt. Det gamle dommersetet til Danaan kan ennå ses, ved foten av berget. Det er så mange minnesmerker i Argos at det er forbudt å bygge de fleste steder i byen. Dessverre ser det ikke ut til at befolkningen der bryr seg så mye om det som ikke er inngjerdet. Det fortalte også lokale innbyggere oss da vi besøkte byen. Det kunne vi også observere ved dommersetet til Danaus. Den flotte trappen som engang har vært hovedatkomsten, var ødelagt av en stygg lagerbygning som var oppført der.

En viss Pausanias besøkte Argos tidlig og han fortalte om arvefølgen til Danaus til tronen. Danaus som styrte og dømte argiverne, ble beskrevet at de «fra de tidligste tider …  elsket frihet og selvstyre, og de begrenset til det ytterste autoriteten til sine konger».

Byen ved kysten av Argos bærer navnet Nafplion, som minner om navnet til Dans eneste helbror; Naftali. Nafplions mor var også en Danaus. Noen tilfeldige statuer som er funnet og befinner seg

på museet i Korint (ikke så langt unna) bærer preg av egyptisk inspirerte statuer. Flertallet av kunsthistorikere og klassisister i dag mener at modellen for de greske kouroene (statuene) kan finnes i det gamle Egypt, der en slike skulpturer fantes. Likheten er slående i hårstil, armene nedover langs siden, og ett ben foran det andre. Ulikheten fra de greske statuene må være at de er nakne.

I Argos området er det også bygget 3 pyramider om enn ikke så store som de vi finner i Egypt.

Fra The Great Sovjet Encyclopedia leser vi;

Danaans (også kalt Danai), er navnet på de eldste greske stammene som bebodde Argos; i Homersk episk litteratur, et de et av navnene på grekere som beleiret Troja. Ifølge legenden; etter at Danaan hadde opphevet sin beleiring av Troja, etterlot de en trehest ved byens

murer, som skjulte væpnede krigere. Til tross for advarselen fra presten Laocoön: «Jeg frykter Danaan, også de som bærer gaver», (Vergil, Aeneid, II, 49), så brakte trojanerne hesten inn i byen. Om natten kom krigerne ut av hesten og åpnet portene til hæravdelingene som var kommet tilbake. Troy ble tatt til fange og ødelagt. Det ordspråklige uttrykket «Danaans gaver» betyr gaver som er ødeleggende for dem som mottar dem.

Homer skriver mye om Danaan, som han betrakter som grekere.

Danerne lærte folk å grave etter brønner

I Argos ble Danaus kreditert som oppfinneren av brønner og sies å ha migrert fra Egypt rundt 1485 f.Kr. inn i den delen av Hellas som tidligere hadde vært kjent som Argos Dipsion. Notater i Plinius den eldstes «Natural History» la også til at: “Han [dvs. Danaus] kan ha introdusert brønner i Hellas, som de hadde lenge før da de var ansatt i Egypt og i andre land. Begrepet “Dipsion”, “tørst”, som det ser ut til å ha blitt brukt på distriktet av Argos, kan synes å gjøre det sannsynlig at innbyggerne før Danaus ankomst ikke hadde tatt i bruk noen kunstige midler for å forsyne seg med vann. Men dette landet, blir vi fortalt, er naturligvis godt forsynt med vann (når det er vann i elvene).

En av gatene i Argos er oppkalt etter Danais.

Del 3 Danenes reiser videre

Danaus på Rhodos

En annen beretning om reisene til Danaus navnga tre av hans døtre som ble tilbedt i byene som tok deres navn på øya Rhodos. De het Lalysos, Kamiros og Lindos (men se også Cercaphus). I følge Rhodian-mytografer som informerte Diodorus Siculus, skulle Danaus ha stoppet her og grunnla et fristed for Athena Lindia på vei fra Egypt til Hellas. Herodot hadde også hørt at templet i Lindos ble grunnlagt av Danaus’ døtre. Ken Dowden observerer at myten direkte forteller bevegelsene til historiske personer, at lokalitetene til danaiske institusjoner ved Lindos på Rhodos så vel som ved Argos antyder en mykensk koloni sendt til Rhodos fra Argolid, en tradisjon, som faktisk også historikeren Strabo rapporterer.

Danerne dro tilbake til Egypt, sammen med andre sjøfolk, for å ta egypterne.

Danene er nevnt 3 ganger i egyptiske skriv. Første gang i Amarnabrevene i farao Eknatons tid. Dette er på den tiden israelittene enten vandrer i ørkenen eller hadde dratt over havet.  De to siste gangene de er nevnt er i skriv etter Ramses 3, hvor de er nevnt sammen med filisterne eller sjøfolket (Papyrus Harris).

 «Jeg slo Danene (the Danians) på deres øyer»….skryter denne farao av.

Siste skriv i Egypt som nevner Daneus er i «the onomasticon of anemope». Her blir det fortalt at de bor på slettene ved Argos.

Hetittene nevner også danene i forbindelse med grunnleggelsen av Adana. En by som i dag befinner seg i Tyrkia.

Danene er også nevnt blant Egypts fiender (Sea people):

Basert på New Kingdom (18 dynasti) egyptisk tekst, regnes Danuna som en av hovedgruppene i havfolkene (sea people). Danuna er kjent fra både egyptiske, hettittiske og klassiske kilder. I de historiske kildene er Danuna kjent under mange forskjellige navn som Denyen, Danunites, Danaoi, Danaus, Danaids, Dene, Danai, Danaian. Det blir nevnt at: «Noen av sea people gruppene drev handel med Egypt før krigene, andre hadde vært ansatt i egyptisk administrasjon (!!).» Nå spredte de altså skrekk i Middelhavsområdene, i hvert fall i Egypt. Men de klarte ikke å ta Egypt. Historiene i Egypt forteller inngående om strategien for å ta dem, når de ankom oppover Nilen.

Danaus og fønikerne

Det var ikke bare Danaus og sjøfolkene med dem som var opptatt av båter og handel. Fønikerne var kjent som et sjøfarende folk. De bodde hovedsakelig i området nord for Israel, i dagens Libanon. Tyrus og Sidon var deres store byer. Den nordlige byen Dan hvor Dan stamme oppholdt seg i Israel, lå like øst for Tyrus. De må selvfølgelig ha hatt kontakt. Tyrus og/eller Danaus har minnesmerker etter havner og byer på Kypros. Kittim er en av dem. Den ligger i dagens by Larnaca og det har vært store utgravninger der.

Kadmus som i Hellas er forbundet med Danaus, er ifølge historien egentlig en føniker. Fønikia var et gammelt område lokalisert nord i Kanaan, Ifølge Bibelen var de etterkommere av Kanaan. Kanaan var sønn av Kam som var sønn av Noa.. Sidon, en by i Fønikia, var Kanaans eldste sønn.  Amarna tavler fra 1400 århundre, viser at folk i Fønikia refererte til dem selv som Kinaani (ki-na-ah-na) eller Canaanites. Mynter funnet i Fønikia fra denne tiden, bærer også navnet Kinaani eller Kn`n.

I Bibelen nevnes også Dan i forbindelse med handel og sjøfart. Her er de linket til Hellas (Javan) og Fønikia.

Profeten Esekiel koblet Dan sammen med Javan (dvs. Ionia i vest-Anatolia eller Hellas generelt) som handel med det fønikiske Tyrus (Esekiel 27:19). «Dan og Javan betalte for dine varer med det de hadde fra Usal. Smijern, kassia og kalmus var blant dine varer».

Hvem var Kadmus?

I gresk historie var Kadmus en legendarisk føniker som grunnla den greske byen Thebes (egentlig kalt Kadmeia). Han var den første greske helten og sammen med Perseus og Bellerophon, så slo han ned monstre før Herakles (Hercules). Han var egentlig en prins fra Fønikia, sønn til kong Agenor og dronning Telephassa av Tyrus og bror til Phønix (som fønikerne er oppkalt etter), Cilix og Europa. Han hadde en ættetavle tilbake til Zeus. Han ble egentlig sendt av sine kongelige foreldre for å lete etter sin søster Europa og ta henne med tilbake til Tyrus. Europa skulle ha blitt kidnappet av Zeus på kystene av Fønikia. Kong Agenor skal ha levd enten 1000 eller 1600 år før historikeren Herodot besøkte Tyrus i 450 BC.

 

Alfabetet kom til Hellas via Kadmus eller Danaus?

Kadmus ble kreditert av de gamle grekerne (som Herodot ca. 484 – ca. 425 f.Kr.) en av de første greske historikerne, men en som også vevde sammen standardmyter og legender gjennom sitt arbeid), med å introdusere det originale fønikiske alfabetet til grekerne, som deretter tilpasset det til å danne deres greske alfabet.

En Anaximander hevder derimot at alfabetet ble brakt fra Egypt til Hellas av Danaus på Kadmus`tid. Det var og er tydeligvis eldre historikere som er uenige om hvem som brakte alfabetet til Egypt. Ephorus (Fjerde århundre BC) hevder at alfabetet var oppfunnet av fønikeren Kadmus og brakt til Hellas av ham. Herodot og Aristoteles hevder at alfabetet ble oppfunnet av fønikerne og brakt til Hellas av Kadmus. Phytodorus og Phillis derimot argumenterte for at alfabetet var eldre enn Kadmus og at det ble importert til Hellas av Danaus og dette ble konfirmert av Anaimander, Dionysius og Hecataeus av Miletus. (Gerard Naddaf).

I dagens Libanon er imidlertid Cadmus fortsatt æret og feiret som “bokstavenes bærer” til verden. Det protohebraiske alfabet og det fønikiske er helt identisk.

Greske myter med opphav fra Danaan?

Pegasus, hesten med vinger. Bilde tatt i Korint.Bellerophon stiftet jeg bekjentskap med i Korint. Pegasus, hesten med vinger, er en sentral figur i historien om Bellerophon. Gutten med det lange navnet, Bellerophon skal være født i Korint. Hans far het King Glaucus, men det blir også nevnt at Poseidon er hans far. Poseidon skal være fra Fønikia, men hans mor skal være av Danaus ætt. Fortellingene om han er mytiske og fantastiske, men her kjenner man igjen elementer fra en annen historie, den bibelske Josef. Som Josef tjente han hos en hoffmann eller kong Proitos – hvor han deretter ble falskt anklaget for voldtekt av dronningen.

Historien om Imhotep ble også kjent blant grekerne. Imhotep historien er fra Egypt og den skal første gang være fortalt av en egyptisk prest til grekeren Solon. Solon har fått tilnavnet demokratiets far. Han var også bestefar eller oldefar til den mer kjente Platon. Solon hadde vært på reise i Egypt og blitt undervist der. Men Imhotep hadde muligens vært en kjent mann i Egypt lenge før Solon. Grekerne gjorde han nemlig til Gud og valfartet til Egypt for å tilbe ved hans grav. Men Imhotep gar helt klare paralleller til Josef.

Samson er en kjent danitt fra gamlelandet Kanaan/Israel. Siden Dans stamme helt tydelig (fra gravene å dømme) har hatt kontakt med hverandre, er historien om den utrolige sterke Samson funnet sin vei til Hellas mener mange. Hans kamp mot filistrene og hans styrke og svakheter, kan lett finnes igjen i historien om Herkules. Herkules var aldri fra Fønikia som mytene sier, men fra litt lenger sør, fra Israel. Historien om Herkules eller Herakles har mange likhetstrekk med Samson, kun iblandet myter som ikke er sanne.

«Cilicia var en kilde til jernprodukasjon og Dananu var i Cilicia. Hovedhavnen i Kilikia var Tarsis. Lenge etter at danittene hadde dratt, ble Samson, Dans befrierhelt, fortsatt tilbedt i Tarsis under navnet «Sandon».

Navnet Sandon er en dialektisk versjon av Samson. Legender om Herkules er basert på identiske temaer som i historien om Samson. Hercules var oldebarnet til Perseus og Perseus er en etterkommer av Danaus i gresk mytologi. Perseus, sa grekerne, erobret byen Jaffo, på Dans territorium i sør.

Det følger av ovenstående at stammen av Dan FØRST for en tid slo seg ned i det sørlige Israel. Mange av danittene dro senere til Dan i Galilea. Et lite, men betydelig antall dro enda lenger nord til Smal og Kilikia. En gruppe med eventyrere fra Dan nådde også Hellas og bidro til den herskende klassen. De etablerte også spredte bosetninger i områder av Anatolia OG SPESIELT I CILICIA (i dagens sørøstlige Tyrkia). Kongene av Smal i Kilikia ble kjent som “Dananu.” De hersket over både Smal og Yadi fra 880-tallet fvt (om ikke godt før) og hadde semittiske navn. En del av Dananu ble værende i Smal til assyrerne forviste dem. De kan aldri ha vært mye mer enn en minoritet som styrte over et annet folk som de underkastet», Yair Davidi.

Vi kjenner også fra f.eks. norgeshistorien at slikt oppstår. Tenk f.eks. på Hellig Olav som etter sin død viste seg for folk som skulle i krig m.m.

Alle helgenene i den katolske og den ortodokse kirke er eksempler på at mennesker som en gang har levd spesielle liv blir opphøyet og regnes for å være beskyttere av visse yrker og folk. Helt likt de gamle «guder» i det som skal være mytologi. De har alle faktisk eksistert, men historien om dem blir spunnet videre på og myter skapt av mennesker.

Etter sin guddommeliggjøring ble Imhotep ansett som den dødelige veien til guden Ptah, guden for skapelse og fruktbarhet, som visstnok var faren til Imhotep. Det er noen slående paralleller i oppstigningen til Imhotep og den greske guden Asclepius, som også hadde en jordisk begynnelse, og hvis far angivelig var guden Apollo.

I lys av alt det ovennevnte, i 1928, foreslo William Osler at Imhotep var «medisinens virkelige far» – ikke Hippokrates. Osler uttalte veltalende at Imhotep var «den første skikkelsen av en lege som skilte seg klart ut fra antikkens tåke». Imidlertid kan tåken ha vært litt for tykk til å se med så mye klarhet, ettersom denne forestillingen i økende grad blir stilt spørsmål ved som mer myte enn fakta. Det ser ikke ut til å være noen direkte bevis for at Imhotep faktisk ble ansett som en «lege», men snarere en klok og velutdannet mann med mange talenter (polymat), som nevnt ovenfor, inkludert utformingen av den første pyramiden, pyramiden til Djoser, i et område av Egypt kalt Saqqara. Han fortsatte med å designe andre pyramider, inkludert sitt eget gravsted på et ukjent sted i Saqqara. Imhotep reddet også egypterne fra en stor hungersnød, ifølge inskripsjoner på Hatsepsjuts tempel i Luxor, Egypt.

Den greske legen Hippokrates er kjent som faren til moderne medisin, men en egypter, Imhotep praktiserte medisin og skrev om emnet 2200 år før Hippokrates.

Les mer om Imhotep her: www.bibelmuseum.no/

Opphavet til gamle guder fra andre kulturer

Historikeren Herodot skrev: «Alle gudene kom fra Babylon, men skiftet navn etter hvilket land de kom til. Grekerne fikk sine guder fra Egypt og romerne fikk sine fra grekerne.»

Semiramis var en gudinne i mange oldtidsreligioner. Her lå hennes sommerpalass ved VansjøenSemiramis var f.eks. legendarisk. Babylonerne hadde guder tilbake fra urhistorien. Hetiittene hadde gudene sine fra hurittene, fjellfolket fra de tidligste tider i Araratområdet. Her finner vi kanskje de opprinnelige menneskene etter flommen.

Uavhengig om vi tror på en vannflom eller ikke, så er historiene om kjempene i de kurdiske fjell mange og sanne. Disse «store» menneskene som så ut til å leve lengre enn andre, ble halvguder (eller titan). Mange kulturer nevner disse. (eks). Gilgamesj er den mest kjente etter Bibelen. Han dro opp til kilden for elvene Eufrat og Tigris for å møte mannen med «evig liv». Atrahasis (Noa) hadde overlevd den store flommen og levde fortsatt på Gilgamesj tid. For Gilgamesh var det evige livet attraktivt. Bibelen forteller at Noa (som ifølge denne boken om Gilgamesj overlevde den store vannflommen), levde i 600 år før flommen og 300 år etter. Hans sønn Sem levde 100 år før flommen og 600 år etter.

En av de som levde på Ebers tid var Nimrod, sønn av Kush. Kush var barnebarnet til Noa og fetter til Kanaan. Nimrod var en av de siste langtlevende kjempene. Navnet Nimrod betyr opprøreren og det var neppe hans virkelige navn, Ifølge Bibelen og historikeren Josephus var han en av initiativtakerne til å bygge byen Babel og Babels tårn. Disse har til nå ikke blitt funnet. Men han bygget flere andre byer som kan identifiseres. Han var en mektig kriger/jeger og la under seg flere bystater. Som historikeren Grimberg med flere kan vi anta med stor sannsynlighet at han var den samme som sumererne kalte Sargon. Sargon betyr skorpionen. Det aller første farao i Egypt ble også kalt skorpionen. Sargon var koppbærer/kronprins hos kongen i Kush, Ifølge Bibelen var han sønn av Kush. Sargon grunnla det akkadiske riket. Bibelen sier at han bygget byen Akkad. Ifølge grekerne het han Ninus.

Siden han var den første mektige mann omtalt i historien og med de attributter som en halvgud gjerne fikk, kan vi anta at han også er hetittenes og hurittenes Teshub.

Slik disse forfedrene fikk gudestatus, ser det samme til å ha skjedd med Danaus og noen av hans etterkommere. De ble vevd inn i mytologien.

Ideen om at gudene faktisk var ekte mennesker, for det meste konger, som ble guddommeliggjort, er gammel.

Guder er ofte basert på folkehelter. I andre tilfeller ærede forfedre. Det meste av Europa var på et tidspunkt tilbedere av de døde. For eksempel. Tuatha De Danaan, stammen til Danu, i Irland er haugfolket; Sidhe.

Du kan finne at dette ligner på hvordan kristne beveger noen av sine døde mennesker mot helgenskap. Den parallellen er bevisst.

Ideen om at gudene faktisk var ekte mennesker, for det meste konger, som ble guddommeliggjort, er gammel. I Hellas var en forfatter ved navn Euhemeros (4. århundre f.Kr.) den første som foreslo denne teorien, det er derfor den kalles “Euhemerism”. Ideen ble veldig populær blant kristne forfattere som argument mot hedenske religioner. På Island adopterte Snorri Sturluson denne teorien på 1200-tallet og brukte den på de norrøne gudene.

Står før: Guder er ofte basert på folkehelter. I andre tilfeller ærede forfedre. Det meste av Europa var på et tidspunkt tilbedere av de døde. For eksempel. Tuatha De Danaan, stammen til Danu, er haugfolket, Sidhe.

Står før: (Du kan finne at dette ligner på hvordan kristne beveger noen av sine døde mennesker mot helgenskap. Den parallellen er bevisst.) I stedet for å bli guder som i gammel tid, ble man helgen.Og folk ber til de på samme måte. Dette er brudd på det andre bud i Bibelen.

Del 4 Danenes reiser nordover og graven i Israel?

Arkeolog Dr. Cyrus Gordon uttaler i sin bok, Before Columbus, at Danaus senere seilte fra Hellas til andre europeiske kystområder, inkludert Irland og Danmark. Gordon skriver,”En gruppe sjøfolk bar navnet ‘Dan’. Bibelen forteller om en del av sjøfarten (Dommerne 5:17) Danittene [var en del av] stammesystemet i det gamle Israel… Danittene var utbredt.

Kypros ble på et tidspunkt kalt Ia-Dnan ‘Øya Dan(an).’ De samme menneskene ble kalt Danuna, og under dette navnet fremstår de på et tidspunkt som herskere over Adana-sletten i Kilikia (Tyrkias kyst). Gresk tradisjon har deres eponyme stamfar, Danaos (Dan), som migrerer fra Nildeltaet til Hellas… (s. 108).   En gammel by på Kypros bærer kanskje navnet til en av sønnene til Dan; Salamis.

Legg merke til at hebreerne virkelig migrerte fra Egypt. Cyrus Gordon legger til, «Virgil utpekte også grekerne som ‘Danai’. Frimodige lærde ser innflytelsen fra danittene i irsk folketro … og i navnet til Danmark (‘Danmark’): Dans mark eller land …» (s. 111).

Det er virkelig sterke bevis på at Danaan fra Irland, Cornwall og Skottland, Danaan fra Hellas og Italia – så vel som danskene i Danmark – var israelitter av stammen Dan. Navnets likhet ville i seg selv virke avgjørende; men er det andre bevis på at disse to gruppene av Danaan var i slekt?

Dr. HR Hall, i «The Civilization of Greece in the Bronze Age», uttalte angående grekerne fra Homers tidsalder: “Athenian funerary lekythoi [malte vaser] gir oss Danaus med kobberrødt eller brunt hår side om side med mørkebrunt eller svart, og generelt lys hudfarge, som ligner en viss irsk keltisk type» (s. 288).

Keating’s History of Ireland sier: «Danaans var et folk med stor lærdom, de hadde mye gull og sølv … de forlot Hellas etter en kamp med assyrerne, og av frykt for å falle i hendene på assyrerne kom de til Norge og Danmark og dro derfra over til Irland» (s. 40).

”Dannemarks krønike begynder med Humbles Sønner: Dan og Angel, som baade var de første navnkundige Høvdinger i Riget og bleve opkaldte i Folket; uagtet den normanniske Historieskriver, Dudo, rigtig nok vil sige, at de Danske skal nedstamme fra Grækerne, som ogsaa kaldes Danaer, og deraf have deres Navn. Ihvorvel nu disse Brødre, for deres Mods og mandelige Gjerningers Skyld, bleve af menige Landsens Indbyggere udvalgte til Høvdinger og Fyrster, saa kaldtes de dog ikke Konger, thi det Navn var dengang her til Lands enten ubekjent eller dog ikke kommet i Brug.” fra Historikeren Saxo

Disse Danaan-kolonistene bosatte seg virkelig i Danmark, hvilket navn betyr ”Dans Mark” eller “Dans Land.” I gamle tider ble Danmark bosatt av en stamme kalt “Dani”, ifølge den tidlige romerske historikeren, Procopius (femte århundre, e.Kr.) – som registrerte at Dani var en gruppe stammer som bodde på den danske halvøya (VI.xv. 1-6). At disse var en del av den hebraiske stammen Dan kan sees i det faktum som er nevnt tidligere at bibelske Dan ble kalt “Dani-el eller Dananniel,” en variant av “Dani” eller “Danaan.”

Danene fordrev herulene?

Jordanes (østgotisk forfatter 500 tallet AD) skrev at Dani fordrev Herulene fra deres bopladser, som vi må tro lå i Danmark. Heruler omtales hos mange antikke forfattere, men de findes ikke i nogen skriftlige kilder fra Skandinavien, hverken hos Snorre eller Saxo, ej heller i sagaerne, oldengelske digte eller i nogen andre overleveringer. Det nærmeste vi kommer er innskrifter på runesteiner hvor det noen ganger står: «Jeg eruleren risset denne stein». Noen har knyttet dem til nordiske jarler, earl på engelsk. Den samme Jordanes skrev at på hans tid het lederen over herulene Rodolf og var normann.

Dans stamme i Irland:

‘The Psalter of Cashel’, er en gammel tekst skrevet av Saint Cormac. Der heter det at: ‘The Tuatha de Danaan’ regjerte i Irland i omtrent to århundrer, og var svært dyktige i arkitektur og annen kunst fra deres lange opphold i Hellas.

Tuatha de Danaan var etterkommere av Danaus, sønn av Belus, som dro med sine femti døtre til Argos, I irske legender ble Tuatha de Danaan, som ble ansett for å “være halvguder, … sies å ha hatt et … grallignende fartøy … Disse visdomslærerne … var grunnleggerne av druidene prestedømme.” (Forsker Janet Moser).

De foretrukne kildene i løpet av det siste århundre eller så har oversatt den gamle irske Tuatha Dé Danann som The Tribe of Danu.

Opptegnelsene fra det gamle Irland beskriver en hel rekke invasjoner. «Lebor Gabala Erren» («The Book of the Taking of Ireland»), kompilert i løpet av 1100-tallet e.Kr., beskriver ankomsten til den mystiske Tuatha de’ Danann eller stammen av Danu. De var tilsynelatende høye, blonde eller rødhårede fremmede, «ekspert i kunsten til hedensk list», som visstnok blandet seg med lokalbefolkningen, mens de lærte dem mange slags nyttige ferdigheter. Selv om ingen vet med sikkerhet hvordan Tuatha så ut, indikerer beskrivelser, som av deres kvinnelige krigsleder Eriu, høye attraktive mennesker med blek hud, høye panner, langt rødt hår og store blå øyne.

Andre beskrivelser indikerer blondt, gyldent hår med blå øyne

Utgravninger i byen Dan i Israel.

“Og de gav den navnet Dan etter deres stamfar Dan, Israels sønn, men før var byens navn Lajisj.Deretter stilte danittene gudebildet opp hos seg, og Jonatan, en sønn av Moses`s sønn Gersom og hans etterkommere var prester for danittenes stamme, intil landets innbyggere ble ført i fangenskap i landflyktighet. Og det gudebilde, Mika hadde laget seg, stilte de opp hos seg og det sto der i all den tid som Guds tabernakel var i Silo” Dom.18:29-31.

På en tavle i byen kan man lese følgene på gresk: Til Guden som er i Dan.

Oppdagelser fra gravene i Dan (Israel) som støtter vår fortelling, men får de som ikke har studert Danenes vandringer i oldtiden, så ble det full forvirring etter flere funn i gravene i Dan.

En avis hevder at Dans stamme ikke kan være en av Israels sønner, men greske leiesoldater ansatt av Egypt?

Fra Haaretz (Israelsk avis): Dans stamme: Israels sønner eller greske leiesoldater ansatt av Egypt?  3000 år gamle arkeologiske funn ved Tel Dan tyder på at danittene var egeiske soldater ansatt av Kanaans egyptiske overherrer for å holde orden

Utgravningene ved Tel Dan begynte i 1966 under ledelse av Avraham Biran og fortsatte til 1999. Etter en pause på flere år fornyet Dr. David Ilan ved Hebrew Union College utgravingen, og basert på gammelt materiale og nye funn, begynte han å mistenke at en gammel teori om danittisk opprinnelse, først foreslått av Michael Astour og Yigal Yadin på 1960-tallet, kan være riktig, selv om ideen deres var i strid med den bibelske fortellingen. Nemlig at danittene ikke begynte som en stamme av Israel i det hele tatt, men oppsto i den egeiske verden. Men den historien vi nå har fortalt fra Hellas viser seg at det er motsatt. Grekerne kom fra Dan.

Den «mykenske» graven

En fantastisk grav som dateres til sen bronsealder, rundt det fjortende eller trettende århundre f.Kr., produserte en uvanlig gruppe med vakre kar i mykensk stil. Indikerer dette handel mellom Dan og folk så langt unna som fastlands-Hellas, eller fant disse gjenstandene tilfeldigvis veien hit indirekte, samlet som det var og deponert i denne elitegraven?

Blant karene i den såkalte mykenske graven er dette nydelige stykket kalt Charioteer Vase. Man kan tydelig skimte to ryttere i vognen trukket av en praktfull hest i toppregisteret.

Pithoi i kypriotisk stil funnet på Dan. (Nelson Glueck School of Biblical Archaeology)

Blant de egeiske påvirkningene i byen Dan, identifiserte forskere Ilan pithoi (store lagringskar) i flere av husene, sammen med keramikk, figurer og rituelle gjenstander med opprinnelse i Egeerhavet, Syria og Egypt..

The “Ashdod figurine,” lang-halset fugl, Credit: Nelson Glueck School of Biblical Archaeology

Graven bygget med grove steiner i en stil som ligner den som finnes i Enkomi, på dagens Kypros, og i Ugarit, på kysten av dagens nordlige Syria.

I graven fant arkeologene mer enn 100 keramiske kar som ved kjemisk analyse viste seg å for det meste stamme fra Argolis i Hellas, sentrum for mykensk kultur under bronsealderen..

Brevet fra Sparta

Sparta er enn by som lå på Peleppones, lenger sydover enn Argos. På Makkabeernes tid i Israel ankom det et brev fra kongen der til Ypperstepresten i Jerusalem. Brevet er gjengitt i Makaabeerboken:

• 1 Maccabees 12:20

«Kong Arius av Sparta til ypperstepresten Onias, hilsener. Vi har funnet et dokument om spartanerne og jødene som indikerer at vi er i slekt og at begge våre nasjoner stammer fra Abraham.»   Sparta er kjent for sine kriger i Hellas og mot perserne.

 ———————————————-

De 12 stammer i Johannes Åpenbaring

Vi finner en interessant parallell i Guds siste bok.

Her er Det nye Jerusalem beskrevet med de 12 stammer og de 12 apostler. Hver port hadde innskrevet navnene til de 12 stammer. 12 fundamenter med navnene til de 12 apostler. Men ett navn mangler blant apostlene; Judas Iskariot, han valgte en annen vei. Mattatias ble valgt I stedet; ved loddtrekning. Han hadde vært med hele tiden og kjente Jesus godt. Han var et vitne. Har det samme skjedd med Dan? I Åp. kap 22 står ingen navn. Det gjør det derimot i Åp. 7 kapittel, hvor alle stammene er ramset opp. Her er Dan borte. I tillegg til Josef og Benjamin er Josefs eldste sønn Manasse kommet inn, som en egen stamme.

Hvorfor er ikke Dan nevnt?                                                                                                                                                               Som stamme tok Dan en helt annen vei enn de andre. Erfaringene som ørkenvandringen brakte; miraklene og lærdommene fikk de aldri med seg. Hellas ble et sted med rikdom og en lett tilværelse på samme tiden. Den sanne Gud ble erstattet med mange guder. Deres egen rettferdighet ble deres lære, ikke Guds rettferdighet. «Tuatha de Danaan var etterkommere av Danaus, sønn av Belus, som dro med sine femti døtre til Argos, hjemmet til hans forfar Io. I irske legender ble Tuatha de Danaan, som ble ansett for å være ‘halvguder’, … sies å ha hatt et … grallignende fartøy … Disse visdomslærerne … var grunnleggerne av druidene prestedømme». (Scholar Janet Moser).

Druidene i Irland var kjent for å tilbe mange guder, natur og vitenskap. De feiret hedenske fester forbundet med det hedenske årshjulet (Kronos) og de utviklet feiringen av hallowin som også var starten på deres nye år. Som Danene i det gamle Israel laget de en alternativ religion og en alternativ gudsdyrkelse. «og de gav den (byen) navnet Dan efter deres Stamfader Dan, Israels Søn; men før var byens Navn Lajisj. Derpå stillede Daniterne Gudebilledet op hos sig; og Jonatan, en Søn af Moses’s Søn Gersom, og hans etterkommere var Prester for Daniternes Stamme, indtil Landets Indbyggere førtes i Landflygtighed. Og det Gudebillede, Mika havde lavet sig, stillede de op hos sig, og det stod der, al den Tid Guds Hus var i Silo”. Dommer 18:29-31

Deres senere druidiske prestedømme var heller ikke Guds levittiske prestedømme. Guds prestedømme skulle gjøre tjeneste i Guds tabernakel, undervisningen om hvordan Gud ville frelse sitt folk fra synd og dømme dem til slutt når de avviste dette tilbudet. Mens en sønn av Dan bygget Paktens ark og tabernaklet i ørkenen, var hans fettere i Argos trolig opptatt med å designe avgudstempler. Det er tilgivelse for det meste, men kanskje falt Dans stamme vekk fra Guds rekkevidde og hans utstrakte hånd? Vi vet ikke. MEN hvor enn Dans etterkommere i dag befinner seg kan Gud nå dem individuelt. På samme måte som han kan nå Juda sine etterkommere individuelt i dag og ikke som en samlet stamme.

Nylige bevis har bekreftet av druidene drev med kannibalisme og menneskeofringer i stor stil. Romerne ved bl.a. Julius Cæsar og Plinius den eldre skrev om dette «druidiske villmannsverk” og arkeologiske utgravninger har bevist dem rett. (Skriver National geographic 20. Mars 2009).

Kanskje er det en grunn til at Dan som stamme er utelatt i Johannes åpenbaring? Av 12 apostler falt en ifra (Judas Iskariot) og av 12 stammer falt en ifra (Dan).

Israels folk holdt ut i Egypt til Guds befrielse kom. I den siste tid er også utholdenhet noe som vil bli belønnet av Gud.

«Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og har Jesu tro». Dette blir uttalt like før det fortelles at Jesus kommer igjen og starter innhøstningen. Åp. 14:12.

Nille