Site icon BibelMuseum

SIKEM

admin

Byen Nablus ligger i dag der den bibelske byen Sikem lå.

En by med mange historiske begivenheter, bekreftes av utenombibelske skrifter og arkeologi

Ebla tavlene: I den utgravde gamle byen Ebla sør for Aleppo i Syria, er det gjort funn av kileskrifttavler som refererer til byen Sikem. Det er den eldste referansen til Sikem utenom Bibelen, og stammer fra det 3 årtusen f.Kr., altså fra patriarkenes tid. Her får vi vite at Sikem var et handelssentrum. Pga sin beliggenhet var byen nærmest et veikryss for handelsveiene i området. Her kunne kjøpmennene dra å kjøpe druer, oliven, hvete, husdyr og keramikk.

Sikem var en by i Oldtidens Israel som lå mellom høydedragene Garisim og Ebal. Plassen der byen lå i oldtiden regner man med var i de  østlige delene av det som

heter Nablus i dag. Nablus betyr ny by og ble kalt det da Romerriket okkuperte Israel.
Sikem er fremtredende i flere bibelske beretninger. Da Abraham fikk et løfte om hele landet en dag skulle bli hans, sto han på et høydedrag like ved Sikem (Moreh).
Dette er også det første stedet Jakob kommer til etter å ha tilbrakt over 20 år i Paddan Aram, dvs. områdene rundt Harran i Nord-Mesopotamia. Utenfor byen Sikem kjøper han et jordstykke av kongen i byen og brer ut sine telt der, forteller Bibelen. Kongen heter Haram og har en sønn med samme navn som byen; Sikem. Det var ikke så uvanlig på denne tiden å bygge en by og gi den navn etter sin eldste sønn, kanskje er det tilfelle her også.
Mens Jakob holdt til der en kort stund, skjedde den kjente historien om kongesønnen Sikem som forelsket seg i Dina, datteren til Jakob. Ulykken var at han voldtok henne, før han så ba om å få henne til kone. Jakob og kongen forhandlet seg fram til en avtale om dette. Kongen og alle innbyggerne skulle la seg omkjære, deretter skulle Sikem få datteren. Mens de ennå var såre etter inngrepet dro to av Dinas brødre ut og slo i hjel alle innbyggerne. Jakob deres far ble svært lei seg etter dette. Han kalte dem blodsbrødrene.
Ifølge Amarna brevene i Egypt har det sannsynligvis bosatt seg andre kanaanitter her etter dette. Byen kommer under egyptisk kontroll etter at flere faraoer har invadert Kanaan og gjort den til en vasallstat under Egypt.
Etter at israelittene har oppholdt seg i Egypt i lengre tid, invaderer de Kanaans land og deretter hører vi at området der Sikem befinner seg er blitt tildelt Manasse stamme. Byen blir derimot gjort til en av tre tilfluktsbyer i området. Et sted hvor levittene skulle bo og undervise folket, og hvor israelittene som hadde slått noen i hjel i vanvare, kunne

Farao Senusret III nevner byen i en inskripsjon på en søyle. Søylen er blitt laget og skrevet av en i hoffet rundt kongen av Egypt. Denne farao var farao i Fayum i det 12 dynasti, altså mens israelittene bodde i Gosen.

rømme å få sin sak behandlet.
Bibelen sier ingenting om at selve byen Sikem ble invadert, men etter å ha tatt Jeriko og Ai er det i Sikem og i

fjellene der at Josva ber israelittene fornye sin pakt med Gud, og overholde loven skreve

I Amarna brevene som ble sendt fra Kanaan til bl.a.kong Aknaton i det 18 dynastiet i Egypt, er også Sikem nevnt. Kongen i Sikem, Labayu, skriver brev til Egypt på den tiden da Israel invaderte Kanaan etter ørkenvandringen ca. 1300 BC. Han har tydeligvis hatt et behov for å forsvare seg mot de egyptiske utsendingene som beskylder han for å ha «gitt bort» Sikem til Hapiru (israelittene) og skriver: «Jeg har hørt de ordene som kongen skrev til meg og hvem jeg er og at kongen miste jorda var min skyld? Jeg er en tjener av kongen, og jeg har ikke gjort opprør og jeg har ikke syndet, og jeg vet ikke hvordan jeg skal beholde min hyllest, og jeg ikke se bort fra kravene til kommisjonæren hans»…videre skriver han; «Videre skrev kongen om min sønn. Jeg visste ikke at min sønn var knyttet til Hapiru, og jeg ville absolutt ha satt ham i hendene på Addaya.»
Bibelen sier ingenting om at Sikem ble invadert, Men det er tydelig at de har tilgang til byen der de fornyer pakten med Gud. Dette samstemmer med Amarnabrevene som gir inntrykk av at byen nærmest ble gitt bort til Hapiru (israelittene).
En egyptisk reisende ved navn Mohar, nevner en by ved navn Sakama som også kan være identisk med Sikem. Denne reisebeskrivelsen er skrevet på 1400 tallet BC.

t i Torah. Halvparten av israelittene stiller seg på det ene fjellet Ebal, og den andre halvparten på Garisim, se Josvas bok kapitlene 8 og 24. Josvas alter på Ebal fjellet er gjenfunnet og tidfestet til nettopp denne hendelsen.
I dommertiden (jernalderen) dukker igjen byen Sikem opp. Gideon som kom fra Ofra, og var en stor krigsherre og dommer i Israel. Han hadde mange koner og 70 sønner. En av medhustruene hans bodde i Sikem, og med henne hadde han en sønn som het Abimelek. Han drepte i følge dommerboken alle sine brødre ved hjelp av leiemordere betalt med penger han hadde fått av sine brødre. Kun en bror overlevde ved å gjemme seg. Deretter ble Abimelek utropt til, ikke dommer, men konge i Israel. Noen år senere etter at Sikems innbyggere gjorde opprør mot Abimelek, drepte han mange og ødela til slutt byen og strødde salt over den. Utgravninger viser at byen gjennomgikk en massiv ødeleggelse nettopp på denne tiden  ca. 1125 BC).

Sikem var også det stedet som ble valgt til å samle de ti stammer etter Salomos død. Her ble Jeroboam innsatt som konge og Israel og Juda ble derved splittet. Byen ble en kort tid hovedstad i Israel riket, inntil Samaria overtok.
Da assyrerne tok nordriket og denne byen ca. 7  BC, ble Sikem ødelagt og folket tatt med som fanger. Slik som det ofte skjedde i den tiden, flyttet assyrerne de bortførte til byer hvor de tok innbyggerne der og flyttet til stedet hvor de hadde tatt fangene fra. En folkebytte altså. Slik kom sannsynligvis arameere og medere til Sikem. Noen levitter ble plassert der for å lære dem å dyrke den «lokale» Gud Jahwe. Slik ble folket samaritanerne til. Oppkalt etter byen Samaria som lå like nord for Sikem. De utviklet en tro som lignet jødenes, men tilba på fjellet Garisim syd for Sikem slik de ennå gjør den dag i dag.
Fra det nye testamentet kjenner vi historien om Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen. Etter en kort samtale åpenbarer Han for henne hvem han er  og hun tror Ham. Det er inn i byen Sikem hun løper for å fortelle alle om hvem hun har møtt. Brønnen står der ennå og blir tatt vare på av gresk ortodokse kristne.

Bekreftet fra arkeologi og historien utenom Bibelen:
Historieskriveren Flavius Josephus fra det første århundre AD, forteller at byen lå mellom Fjellet Ebal og fjellet Garizim.
Madaba kartet: Den samme plasseringen mellom de to fjell, bekreftes av Madabakartet ca. 200 år senere. Da ble byen kalt Syckem, eller Sikima.

Josef slegeme ble mange år senere begravet i Sikem på nettopp det stedet som Jakob hadde kjøpt av kana’anittene. Hans grav sto der helt til få år tilbake da den ble revet ned og ødelagt av palestinere i Sikem.
Gammel tradisjon sier at Josva satte opp denne merkesteinen som et paktstegn da israelittene lovet troskap mot Gud etter at de hadde inntatt landet. Kanskje er det også den som nevnes i Dom.9:6; «de gjorde Abimelek til konge …….ved den støtten som sto i Sikem.»
Østlige deler av Sikem sett fra Garisimfjellet.
Ebal og Garisim fjellene ved Sikem.
Dette templet er fra Middel bronse og sen bronsealder og har en mur som er 17 feet tykk. Utgraverne har identifisert bygningen de fant med templet til Baal Berith nevnt i dommernes bok kap 9.
I dommernes bok 9 kapittel refereres det til “ huset til sin gud”, templet til Baal-Berith m.m. Denne bygningen, en slags festning og tempel i ett, er det største tempelet som ennå er funnet i Kanaan, og det er trolig bygget ca. på 1700 tallet BC. Stedet er i dag gjort om til en nasjonalpark «Tel Balata». Rester fra kong Jeroboams bygninger kan også finnes her.
Murrester fra midterste bronse alder:
Disse ruinene viser byens beskyttelsesmurer og porten. Porten er typisk for denne perioden. Arkeologer mener det er sannsynlig at disse murene sto der på Jakobs tid og på Abimeleks tid.

Exit mobile version