I Bibelen skrev Paulus et brev til innbyggerene i byen Efesos. Vanligvis referert til som ‘Brevet til Efeserne’. Paulus hadde selv besøkt byen, et besøk som skapte full oppstand. Efesos er en godt bevart arkeologisk by besøkt av tusener av turister vært år. Konfliktene som skjedde her passer med byens rester og historikk. Enda en gang viser Bibelen seg troverdig i berettningene der.
Det første bildet her viser restene etter byens stolthet, bibloteket. På bildet til høyre ses en av to store colusseum.
Da Paulus kom første gang til Efesos, ville de gjerne at han skulle bli der. Men Paulus dro videre. (Apg.18:19) Senere kom han tilbake til byen forkynte Paulus om Jesus for både jøder og grekere og mange av dem tok imot. Det står: “Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine” (Apg.19:19) Men dette ble ikke populært. Mange hadde det som levebrød å lage gudebilder. “For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt, sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand, og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene. Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker. Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana! Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus’ reisefeller.
Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke; også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret. Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for. Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket. Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!” (Apg.19: 24 – 28)
