Vi har alle en felles stammor og stamfar.
Blant evolusjonister har det lenge vært to store teorier. Den ene teorien er at mennesker har utviklet seg på forskjellige steder på kloden. Teorien var ofte diskutert vitenskapsmenn imellom. Da DNA forskningen utviklet seg skulle iallefall den ene del bli motbevist. Alle mennesker bære ‘koder’ forklart i en tallkombinasjon som følger slekten bakover. En populær bok kalt The Seven Daughters of Eve av Bryan Sykes ga navn til de store kvinnelige forfedrene vi alle er etterkommere av ifølge dna. De ble kalt (istedenfor tallrekken) Ursula, Xenia, Helena, Velda, Tara, Katrine og Jasmine. Ettersom forskningen utviklet seg ble det laget flere undergrupper av disse også. Dog viste dna-forskningen at alle disse stam-mødrene også har en felles stammor. Selvom vitenskapen konsekvent forkaster Bibelen har de fleste endt opp med å kalle denne hoved-moren for Eve etter Bibelens Eva. Forskning viste det samme med mannens dna. Alle menn er i slekt med en hovedmann. Dermed er alle, uansett etnisk bakgrunn, i familie med hverandre. Evolusjonistene teller titusener av år mens Bibelen hevder vår stammor og stamfar ikke levde lengere enn 6000 år tilbake.
For å forklare denne utrolige kjennsgjerning, at alle som lever har felles stammor, har vitneskapsmenn foreslått at det har vært flere kvinner før men at de har utdødd og genet med dem. Dermed er det kun den ene kvinnens gen som har gått videre. Dette er selvsagt ikke mer enn en teori og kan ikke dokumenteres. Bibelens påstand, skrevet mange tusen år tidligere, er dermed ikke blitt motbevist. Til tross for hvor gamle de bibelske transkriptene er fortsetter moderne vitensskap å finne bekreftende funn fremfor beviser mot bokens påstander. Dette er utrolig for den ikke troende, men full forståelig for den som virkelig tror at det er den største vitensskapsmann som står bak boken, Skaperen Selv.
Hvor kom de første menneskene fra?
Vitensskapen vil likevel at mennesket hadde sin opprinnelse i Afrika og ikke i Midt-Østen slik som Bibelen indikerer. Dog er dette basert på det de mener er det eldste funnet av menneskeben. Det sier likevel seg selv. Selvom om det skulle ha vært det eldste ben funnet betyr det absolutt ikke at det ikke finnes eldre ben ett annet sted. Det betyr bare at de ikke har funnet dem. Bibelen er derfor ikke motbevist på dette punktet.
Studier at kvinnelige og mannelige gen (mtdna og y-dna) viser en lengere mutasjonsgren fra afrika, dette er brukt for å bekrefte den tidligere antagelsen at all kom “ut av Afrika”. En forsker bestrider nå dette og forklarer at dette forenkler en mye mer komplisert situasjon. Mutasjoner skjer raskere der kvinnene som føder er yngre. Da vil du få flere generasjoner over en periode enn et annet sted. Forskning har studert nettopp på dette fenomenet at kvinner i Afrika tidligere giftet seg og fikk barn tidligere enn i Europa og Asia. Dermed vil det være flere mutasjoner i disse områdene men også andre stam kulturer hvor det er skikker at unge jenter blir giftet bort og får barn. For eksempel i Nord Europa hvor førstegangsfødende nå er langt opp i tyve årene mens enkelte steder i Midt-Østen de enda begynner å få barn relativt tidlig, vil det over en viss mengde år vises en lengere mutasjons-linje i Midt Østen enn i Europa.
Mutasjonene har også variert over tid da kulturer og tradisjoner har endret seg og forflyttet seg. Det største problemet med dagens evolusjons-forskere er at de antar at alt har vært likt opp igjennom tidene og i alle kulturer. Dette skaper mange svakheter i konklusjonene da vi vet fra det vi i dag kan observere at kulturer har store forskjeller fra et århundre til den neste men også mellom folk som lever i samme tidsperiode i forskjellige områder.
På denne måten bryter “vitenskapsfolk” med prinsippet ved å konkludere utfra observerbare bevis fremfor antagelser.
Biolog Nathaniel Jeanson forklarer i foredragsvideoen under hvordan de samme genetiske funn kan også bekrefte Bibelens påstander. (videoen er på engelsk)
