av R.T
I Det gamle testamentet:
Da Israel var ankommet foten av Sinai fjellet fikk de beskjed om å bygge en helligdom: “De skal lage en helligdom for Meg, så Jeg kan bo midt iblant dem.” (2.Mos.25,8)
Gud har Selv designet hele helligdommen og alt som skulle plasseres inni og utenfor teltet. Han sa til Moses: “Etter alt Jeg viser deg i mønsterbildet for tabernaklet og mønsterbildet for alt utstyret i det, slik skal du lage det.” (2.Mos.25,9)
Det betyr at Gud er arkitekten, men det var folket som skulle bidra med alle varene og materialet til å bygge det. Det skulle være en donasjon, en frivillig gave. (2.Mos.25,2-7) Den første gjenstanden de skulle bygge var Paktens ark. den skulle bygges i to deler og settes sammen. En kiste til å plassere de ti bud inni og en “stol” med kjeruber på begge ender som lokk. De fikk vite at Gud ville regjere over sitt folk fra over nådestolen: “Og Jeg skal møte deg der, og Jeg skal tale til deg fra stedet over nådestolen, fra stedet mellom de to kjerubene som er på Vitnesbyrdets ark, om alt det Jeg har befalt deg for Israels barn.” (2.Mos.25,22) Gud skulle altså utsi dommer og rettningslinjer fra en tronestol som hadde Hans lov inni seg.
Arken ble plassert i et aller helligste rom i helligdommen. I det første rommet skulle de lage et bort hver 12 brød skulle ligge, en syvarmet lysestake og et røkelsesalter.
Utenfor teltet skulle det var et renselseskar og et brennofferalter.
I tjenesten som hørte med teltet var det offer ritualer. Når noen hadde brutt loven skulle de erkjenne sin synd, overføre 
synden til offerdyret og offerdyrets blod ble båret inn i hellidommen som dokumentasjon på at synderes straff var betalt.
Helligdomstjenesten kan med moderne og mer gjenkjennelige ord kalles en domstol eller regjering. Kun at det var èn konge og at loven ikke var folkevalgt men skrevet av Kongen. Den store forskjellen var også at ved denne domstolen ble en stedfortreder for synderen akseptert. En overførsel av synd fra den skyldige til et offer og at offeret tok straffen isteden.
Å ha en lov, en konge og en domstol er det som utgjør et rike. Israel byttet senere ut Guds system med et som var likt hos andre folkeslag. (1.Sam.8,7-22) Senere forkastet de også Hans lover og rikets høytider og Gud forkastet dem i retur. Gud kunne ikke regjere iblant dem om det ikke var Hans rettningslinjer som ble fulgt.
Før dette skjedde hadde gjenstandene i helligdommen blitt plasert i et tempel i Jerusalem bygget av Kong Salomo. Dette tempelet ble ødelagt av Babylonerne som også hadde stjålet masse fra tempeltjenesten. Det står ikke hva som skjedde med Arken, lysestaken, skuebrødsbordet eller røkelsesalteret. De ting Babylon tok ble skrevet ned og var mindre gjenstander, det står en liste av dem i Bibelen. Alle disse gjenstandene ble returnert til Jerusalem etter Babylon falt og jødene dro for å gjenoppbygge tempelet. (Esra 1,7-11)
Bibelen forteller også at Babylon falt da de vanhelliget disse gjenstandene fra tempelet. Den samme dagen Mederne og Perserne inntok byen hadde Babylons konge en fest hvor han hentet gullbegrene fra tempelet, fylte dem med vin og priste gudene sine. I samme stund kom det en finger som skrev et budskap på veggen: Mene mene tekel ufarsin, som betydde at Gud hadde veid og dømt Babylon. (Daniel kap.5)
Fordi Bibelen er taus om hva som skjedde med Paktens ark og de andre større gjenstandene har mange lett etter denne før og nå.
I det nye testamentet:
Da Jesus ble forkastet av Sine egne utalte Han om tempelet: “Se deres hus etterlatter dere øde. For Jeg sier dere: Dere
skal ikke se Meg mer før dere sier: Velsignet være Han som kommer i Herrens navn!” Deretter gikk Jesus ut og bort fra tempelet , og disiplene Hans kom opp for å vise Ham tempelets bygninger. Og Jesus sa til dem: “Ser dere ikke alt dette? Sannelig sier Jeg dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein, som ikke skal bli revet ned.” (Matt.23,39 & 24,1-2) Det gikk som Jesus sa og tempelet ble ødelagt fullstendig 40 senere. Det har aldri blitt gjenoppbygget, og helligdomstjenesten har derfor aldri kunne fortsette.
Helligdomstjenesten var likevel ikke over. Døperen Johannes forkynte at Jesus var Guds lam som bar verdens synd. (Joh.1,29) I Hebreerbrevet for vi vite at helligdomstjenesten på jorden bare var et bilde eller et skuespill av en helligdom i himmelen. (heb.8) At dyreoffringene var et symbol på at Jesus skulle ta å overføre vår synd på seg selv og så ta straffen for denne synden og bære blodet til helligdommen i himmelen som bevis på at synden var gjort opp. (Heb.9-10) I dette brevet for vi vite at helligdomstjenesten på jorden ikke lenger skulle være gyldig når den var blitt erstattet med orginalen. I Kapittel 7 for vi også vite at prestedømmet var erstattet med Kristus som skulle være vår nye prest og Øversteprest.
“Men en hovedsak ved det som her sies, er dette: Vi har en sådan yppersteprest som satte sig ved høire side av Majestetens trone i himlene, med prestelig tjeneste i helligdommen, det sanne tabernakel, som Herren har reist, og ikke et menneske. For hver yppersteprest innsettes jo til å frembære både gaver og slaktoffer, hvorfor det er nødvendig at også denne har noget å frembære. Var han nu altså på jorden, da var han ikke engang prest, da der er prester som efter loven bærer frem gavene, de som tjener ved et avbillede og en skygge av det himmelske, efter den forskrift som Moses fikk da han skulde gjøre tabernaklet; for han sier; Se til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet.” (Heb 8:1-5)
I Åpenbaringsboken får vi se inn i himmelen og her får vi gjensyn med helligdommen. Boken begynner med å fortelle at budskapet er fra Jesus til Sine etterfølgere. Vi får senere se Jesus i helligdommen arbeide der for Sitt folk i kraft av sitt blod (Kap.5,8-14; 6,1) Vi får gjensyn med de syv lysestakene, i helligdommen på jorden sammenføyd i ett stykke. Her virker de å stå selvstendig. (Ap.1,20; 4,5) Vi får gjensyn med røkelsesalteret. (Åp.8,3) Vi får også gjensyn med Paktens ark to ganger. (Åp.11,19; 15,5) Vi ser at begge tilfellene Arken er nevnt er det i forbinnelse med en dom over jorden, akkurat slik som Gud engang regjerte og felte dom fra Arken før. Vi får vite at ikke alle mennesker vil bli frelst, fordi mange har tråkket Jesu blod under fot. (Heb.10,29) Gjennom hele Bibelen får vi vite at Gud vil engang dømme verden utfra Sin lov. (Se feks. Jesaja 24,1-6) Kun de som har fått sin synd sonet ved en stedfortreder vil altså unngå å måtte ta straffen for sin synd. (Heb.5,9) Hebreerbrevet forteller at Jesus ikke trengte å dø flere ganger slik som i den jordiske helligdommen hvor offerdyr hele tiden ble offret. (Heb.9,25) En gang var nok. Men at Han må likevel tale hver enkelt sak og henvise til sitt blod. (Heb.4,14-16). Dette gir et dypere innblikk i hvorfor Jesus forlot jorden etter sin oppstandelse og enda ikek er kommet tilbake. Hebreerbrevet viser at Jesus hadde et omfattende arbeid å gjøre i Den himmelske helligdom på våre vegne før mennesket kunne gjenforenes med sin Frelser.
I ti buds loven i Arken står det i Sabbatsbudet, det fjerde bud, at lovgiveren er denne jordens Skaper og derfor er også hele jorden under Hans Herredømme. Men fordi jorden har gått i opposisjon til Hans styresett blir vi dømt fra en himmelsk helligdom. I Daniels bok for vi vite at det er mange vitner i rettergangen mot jordens innbyggere: “En strøm av ild flommet fram og kom ut foran Ham. Tusen ganger tusen gjorde tjeneste for Ham. Ti tusen ganger ti tusen stod framfor Ham. Retten ble satt, og bøker ble åpnet.” (Dan.7,10) Vi får også vite at Gud har hentet menn fra jorden til å ta del i dommen. (Åp.5, 9-10; Åp.4,4; 4,10-11; Åp.20,4-6) Og at de som har vært trofaste mot Gud og ikke tatt del i opprøret også får være med å felle dommen. (1.Cor.6,3; Joh.18,6)
Mange tror og lærer i dag at Gud kun ville regjere blant Israel. Men Gud hevdet gjentatte ganger gjennom hele Bibelen at Han dommer og lovgiver for hele jorden. “Se, han som er all jordens Herre, hans pakts-ark går foran eder ut i Jordan.” (Jos 3:11) Israels oppgave var å representere Hans styresett for hele verden og på den måten fungere som prester: “Og I skal være mig et kongerike av prester og et hellig folk. ” (2.Mos.19:6) Denne befalingen blir senere flyttet over og gitt Jesu etterfølgere: “fra Jesus Kristus, det troverdige vidne, den førstefødte blandt de døde og herren over kongene på jorden! Ham som elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod, og som har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud og sin Fader, ham tilhører æren og styrken i all evighet. Amen.” (Rev 1:5 -6)
Budskapet som de skulle bære ut var at menneskene var under dom fordi de hadde gjort opprør mot Guds regjering, men at de kunne bli frelst ved å vende om fra opprøret og ta imot Jesu blod til deres fordel og til soning for deres synd. På den måten kunne de igjen bli gjenopptatt i den himmelske familie og bli forenet med Gud.
Det er dette helligdomstjenesten egentlig handler om, hvordan folket kunne bli forenet med Gud som de hadde gjort opprør mot. Og helligdomstjenesten ga undervisningen om hvordan dette kunne skje.
Hvordan budskapet om en helligdom i himmelen blir tatt imot i dag:
Evangeliske kristne:
I dag har de fleste kristen kirkesamfunn forkastet ideen om en himmelsk helligdomstjeneste til tross for vitnesbyrdet i Skriften. Mange tenker det hele er metaforer og et symbolsk språk. Det er likevel verdt å undre seg over hvordan helligdommen på jorden da kunne være et bilde på et bilde, fremfor slik det står, et bilde på en orginal.
Blant de få som underviser en helligdom i himmelen i dag er Syvende-dags Adventister og flere Messianske grupperinger. (Gi oss gjerne beskjed om det er andre grupper så vi kan føre dem på her)
Den katolske kirke:
Den katolske kirke har på sett og vis laget sin egen helligdom her på jorden. Med en lovgiver på en trone og prester som tar imot bekjennelser på Guds vegne. Dette fordi Paven har gjort endringer på Guds opprinnelige lov og lagt til en rekke egne lover og ritual systemer. Den romerske katolske kristendommen er strukturert etter den gamle romerske religions-strukturen og den Bibelske. Gjennom den ukentlige ukaristen blir “Jesus offret”, og kirken er “tempelet” og prestene som bærer frem ‘offeret’ tatt rollen til de gamle testamentlige prestene som bar frem offeret på den tid. Paven har også bært Øversteprest symboler hentet fra Bibelen. Paven bruker også tittelen Pontifex Maximus som overstatt betyr: Øverste (Maximus) prest (Pontifex) . Av denne grunn er det mange som har gjennom tidene oppfattet Paven som oppfyllelsen av Pauls advarsel: “La ingen dåre eder på nogen måte! for først må frafallet komme, og syndens menneske åpenbares, fortapelsens sønn, han som står imot og ophøier sig over alt som kalles gud eller helligdom, så han setter sig i Guds tempel og gir sig selv ut for å være Gud.” (2Th 2:3-4) Størstedelen av reformatorene trodde at denne profetien gjaldt paven da de mente Paven stjal Kristi titler og flyttet “helligdommen” fra himmelen til jorden ved å gjøre seg til lovgiver for den kristne kirke og ved å lage sitt eget preste-system.
Et annet dilemma oppstår likevel. Hvis Paven, Kirken eller andre kirker vedtar hva som er lov og synd på jorden, og Gud dømmer menneske etter sin lov i Arken i himmelen, kan det på et tidspunkt bli en konfrontasjon mellom helligdommen i himmelen og de som kaller seg Guds folk på jorden.
