Hver eneste jøde er et mirakel
Ikke noe i hele verden er så merkelig, så flott og så trist som en jøde. Han er det mest patetiske, men samtidig det mest unike som finnes på jorden.
Store ruiner, smuldrende palasser, ødelagt skulpturer og kunst skjemmet av
barbarers vold og hevn, er alt som er igjen av Romerriket, det mektigste av alle riker. Palassene fra Caesar ligge øde. Det rike Rom har sunket inn i
glemsel og navnene på dets herskere nesten glemt, eller bare husket for sin fortjente stygge omtale. Jernriket – som forutsagt av profeten Daniel – er knust og delt og har ingen etterfølger.
Men den jødiske nasjon, som alle trodde skulle møte sin undergang under Roms glanstid og som så sitt tempel tilintetgjort og sitt folk solgt som slaver, er nasjonen som fortsatt lever og multipliserer på jorden.
Århundrer før Rom ble grunnlagt var jødene en mektig nasjon. Ja, Roms korte eksistens, det mektigste av alle riker, er bare en parentes i jødenes lange historie.
Det er besynderlig å observere, men hver nasjon som var en fiende av jødene er blitt borte. Men jødene, undertrykte, forviste, gjort til slaver, og behandlet som utskudd hvor de enn ble fordrevet, har overlevd dem alle, og har spredd seg over hele jorden. Av alle folkeslag rundt Judea, er det kun Persia (Iran) som fortsatt eksisterer som et rike. Og det er mat for tanken å observere at det var
perserne som restaurerte jødene fra det babylonske fangenskapet.
I 3. og 5. Mosebok skisserer Moses klart den politiske og religiøse
historien om jødene i 3400 år, fra år 1500 f.Kr. til dette øyeblikk.
Profetiens utfordring er likevel at mange hevder Moses ikke forfattet bøkene og det er en generell aksept for at Mosebøkene ikke ble skrevet før 800-600 f.Kr. Men profetiene er så komplekse at det er lite nyttig for bibelkritikere å tro profetienes oppfyllelse blir avslørt ved å hevde bøkene ikke ble skrevet 1500 f.Kr. om så de ble skrevet bare 100 f.Kr vil Bibelen likevel stå igjen seirende.
Bibelen forteller: ”Men dere vil jeg spre blant folkeslagene, og med sverd i hånd vil jeg forfølge dere. Deres land skal bli en ødemark og byene en grushaug. Og de av dere som er igjen, vil jeg gjøre så redde der ute i fiendenes land at lyden av fykende løv skal jage dem. De skal flykte som en flykter for sverdet, og falle enda ingen er etter dem. I redsel for sverdet skal de snuble og falle, den ene over den andre, selv om ingen forfølger dem. Dere skal ikke holde stand mot fienden…Men selv da, når de er i fiendenes land, vil jeg ikke støte dem bort og vise motvilje mot dem. Jeg vil ikke gjøre ende på dem og ikke bryte min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud”.
Les også følgende skriftsteder:
Jeremia 15:4. 16:13. 9:15.16. 24:9.10. 15:7. Esekiel 5:10. 7:19. 12:15. 9:04. Amos kapittel 9. Jeremia 8:03. Hosea 9:17. Jes 6:10-12. Jeremia 31:10. 46:27.28. 3:4 Hosea 5. og fremfor alt, hele 5 Mosebok kapittel 28.
Nå, her er et annet eksempel hvor tidsaspektet er med til å gjøre jødene historie spesiell. Vi kan forstå hvordan et folk for hundre år kan blande seg med andre nasjoner og likevel forbli tydelig atskilt. Men når denne blandingen strekker seg til 2400 år, hvordan skal vi da forklare at dette folket forblir et folk med egen identitet og atskilt fra alle andre folkegrupper? Historien om alle verdens nasjoner synliggjør ingenting som ligner dette. En rekke andre nasjoner har i
mellomtiden blitt til, eksistert for en stund, for deretter å bli helt borte i den store massen av menneskeheten.
Se på på for eksempel USA. Millioner fra andre nasjoner har bidratt til befolkningen her. For to eller tre generasjoner bevarer de sin nasjonalitet, men etter det er den tapt. Men slik er det ikke med jødene. De befinner seg i alle nasjoner, som forutsagt, og overalt er de et atskilt folk. Jødene bevarer alle egenskapene de hadde for mange århundrer siden. De har fått til det ingen andre folk på jorden noensinne har maktet. De har med hell stått imot å kopiere alle skikkene i samfunnene de bor i. De har overlevd all forfølgelse, og motsatt seg all påvirkning som hadde til hensikt å presse dem til sammenslåing med andre folk. Abrahams barn er fortsatt like atskilt fra andre i religion, skikker og physiognomy som de var for 3000 år siden. Hvordan kan det forklares?
“Blodets bånd av dette spesielle folk var helt ren og holdes ren fordi de ble forbudt av religiøse lover til å gifte seg med andre. Derfor har de rasemessige særegenhetene vedvart. ” sa en bibelkritiker.
Men kommentaren, i stedet for å forklare, presenterer en annen vanskelighet. Hvordan kunne Moses vite at jødene ville adlyde dette mandatet tusenvis av år senere? Hva det angår, har alle nasjoner i verden vært involvert i å oppfylle bibelske profetier, for det er ikke en eneste nasjon hvor jødene slo seg ned, hvor de ikke er blitt undertrykt i samsvar med profetiene. Kan du peke ut en eneste nasjon som har tatt imot jødene med åpne armer? Dersom du kunne finne et halvt dusin slike nasjoner, hvilket kjempeargument ville ikke en skeptiker da ha hatt!
En annen bemerkelsesverdig observasjon er at de historiske overleveringene om de skamfulle jødeforfølgelsene er overlevert til oss av de samme menneskene som vi skulle anta ønsket å ha denne informasjonen fjernet. Nei, ikke noe annet sted finner vi en slik bemerkelsesverdig vilje til å være tro mot den historiske sannheten.
Som forutsagt av Moses, har jødene bokstavelig talt blitt rykket opp fra deres land, 5. Mos. 29:25-28. Ikke bare det, men Gud sier selv: “Jeg vil gjøre landet øde, og dine fiender som bor der skal bli forbauset over det, 3. Mos. 26:32. Vær oppmerksom på at selv om jødene skulle bli fratatt sitt land og spredt til alle deler av verden og Israel lagt i ruiner, ville deres fiender fortsatt “bo der”. Kan noen forutsigelse virke mer usannsynlig?
I Dean Stanleys bok ‘Syria og Palestina, leser vi på side 117: ”Palestina fremfor alle andre land i verden, er et land av ruiner. Er det ikke merkelig at et land som er så fylt med ruiner er bebodd? Eller at – siden det er bebodd – at ruinene ikke er utnyttes eller fjernet? Men den inspirerte forfatteren forutså dette faktum, og du og jeg er tvunget til å innrømme oppfyllelsen av en profeti.
Selv om landet er ødelagt og berøvet sitt eget folk, var Israel likevel forutsagt å være et land mennesker valfartet til, for Moses forteller i 5. Mos 29:22 om ”fremmede som kommer fra fjerne land,….”. Og er ikke dette sant i dag? Er det noen andre steder på jorden hvor så mange pilegrimer reiser? Mer enn et halvt hundre språk snakkes i byen Jerusalem alene.
”Med sverd i hånd vil Jeg forfølge dere”, sier Jehovah, når han snakker til jødene. (Se 3. Mosebok 26:33). Dette folks historie har vært en lang, blodig oppfyllelse av denne detaljerte profetien.
To millioner av dem ble drept, sultet til døde, eller solgt til et slaveri verre enn døden i år 70 e.Kr. Mer enn en halv million ble drept av romerne 60 år senere.
Israelittens historie har vært som en beskrivelse av et vedvarende slaktehus i 1900 år. De har med sannhet vært “forfulgt” av sverdet.
Men la ordene til historikeren Milman fortelle beretningen. Ingen fanatisk munk satte befolkningen i opprør, ingen offentlig katastrofe fant sted, ingen uhyrlig eller ekstravagant rapport ble spredd, uten at den falt på hodene til denne ulykkelige kaste. I Tyskland herjet den svarte pesten i alt sitt raseri, og i en vill overtro ble jødene gitt skylden. Ryktene sa at det var de som
forårsaket og forverret den elendigheten som fant sted, mens de selv opplevde en relativ sikker tilværelse midt i den globale ødeleggelsen.
De same mørke ryktene ble ulike steder flittig spredt, akseptert av de fleste og hevnet på grusom måte. Jødene ble anklaget for å forgifte drikkevannet og for å korsfeste småbarn. Når de ble forfulgt i en by, flyktet de til en annen og ble på den måten spredt over hele landet. De ble undertrykt av nobiliteten, kalt kjettere av de kristne teologene og hatet av handelsstanden som opplevde dem å være dyktige konkurrenter. Vanlige mennesker hatet dem og deres historie ble fullbyrdet i gjentatte massakre.
(Utdrag fra ‘History of the Jews,’ Volum 3, sidene 222, 223.)
(Mesteparten er hentet fra boken om Dave Dare)
_______________________________________________________________________________________
ESTERS BOK
Den første historien om en leder og folket som var i ferd med å utrydde jødene finner vi i Bibelen. Esters bok i det gamle testamentet forteller om nettopp Ester som ender som dronning i Persia. Hun velger først å holde sin jødiske bakgrunn skjult for kongen, men da en høystående mann overtaler kongen til å utrydde jødene tar hun sitt folk i forsvar. I historien var det rikets eget folk som skulle ta del i utryddelsen av jødene. For mange virker en slik etnisk utrensing for usansynlig. Men tiden har gjentatte ganger vist at denne historien er sansynlig med tanke på de mange lignende forsøk som gjordt i ettertid mot det samme folkeslaget. Også under Hitlers Tyskland var folket i landet med på å trakasere og angi jødene.
______________________________________________________________________________
Holocoust gjennom tidene
Det er mange som kun kjenner til forsøket på å utrydde jødene under andre verdenskrig. Men jødene har vært forfulgt i 2000 år i hele Europa.
Les artikkelen Holocoust gjennom tidene her.
