Bevis for jødenes opphold i Babylon
Kileskrifttavler datert til 5 og 6 århundre f.Kr. bekrefter jødenes tilstedeværelse i Babylon. De er fra jødenes landflyktighet i Babylon, og kalles Al-Yahuda tekstene, etter navnet hvor tavlene ble skrevet (i følge skriften på tavlene). Al-Yahuda betyr Juda sin by, som ofte I Bibelen referrer til Jerusalem.
Det som gjør tavlene spesielle er at de ikke er funnet i Jerusalem, med i dagens Irak der det gamle Babylon engang lå. Og tiden de er datert er fra nettopp perioden da de var i eksil i Babylon. Kanskje var de nok folk til å befolke en egne liten by, de kalte for Judas by.
Tavlene inneholder ellers vanlige forretningstransaksjoner på denne tid, slavekontrakter og også ekteskapskontrakter. Oversettelser pågår fortsatt av de mange tekstene.
Jødene ble bortført i flere omganger under kong Nebudkadnesar av Babylon.
Est 2,6 Han var med i den fangeflokken som ble ført bort fra Jerusalem da babylonerkongen Nebukadnesar bortførte Juda-kongen Jekonja (Jojakin). . 2 Kong 24, 8–16.]
Også det nye testamentet bekrefter det; Josjia fikk Jojakin og brødrene hans, på den tid da folket ble bortført til Babylon. Matt 1,11
