Daniel var sannsynligvis en jødisk prins eller fra det øvre lag av jøder i tiden like før Jerusalems ødeleggelse. Han var, som en ung gutt, blant de første som ble bortført av kong Nebukadnesar ca.i år 601-603 BC. I følge hans egen bok i det gamle testamentet, ble han plassert ved Nebukadnesars hoff sammen med sine 3 nærmeste venner. Her viste han sin gode oppdragelse fra Israel og nektet å spise uren mat i palasset hvor han skulle bo.
Han var tydeligvis en klok ung mann, noen mener han ennå var en ganske ung gutt, og en som Gud kunne bruke. I stedet for å bli influert av Babylons visdom, rikdom og makt var det han som influerte Babylon og senere hele det persiske riket med den sanne Gudstro og lære. Hans tro var urokkelig, selv om han til slutt ble kastet ned i en hule med sultne løver etter å ha brutt kongens forordning om å ikke be til noen annen Gud en ham selv. Daniel ba trofast 3 ganger om dagen med ansiktet vendt mot Jerusalem.
Daniel var en mann de ulike konger kunne stole på og han ble derfor forfremmet i både det babylonske og senere også det persiske riket. Men det er som profet han er best kjent i dag. De profetiske åpenbaringer han fikk fra Gud, er presise helt opp til i dag. De forutså alle verdensriker fram til endetiden, den forutså Messias komme og Jerusalems oppbyggelse og ødeleggelse for annen gang.
Profeten Esekiel nevner han sammen med Job og Noa som en meget rettferdig mann.
I hvilken virkelighetens verden levde og skrev Daniel i, i boken som bærer hans navn?
Nebukadnesar: Det finnes mange inskripsjoner etter denne store kongen av Babylon. De bekrefter at han inntok Judea og bortførte fanger som Daniel. Hans seier over Jerusalem er også nedskrevet.
Belzassar: I mange år var kong Belzasser i Daniels bok et navn som fantes bare der. Og mange bibelkritikere mener at Daniels bok tok helt feil ved å angi en konge ved navn Belzassar. I kongerekkefølgen etter Nebudkadnesar var det bare oppført hans sønner og til slutt hans svigersønn Nabonidus. Men så fant man og oversatte ; Nabonidus ber her til sin gud Sin og sier følgene: “Og for Belshazzar min førstefødte sønn, mitt eget barn, må frykt for din store guddommelighet være i hans hjerte, og må han ikke begå noen synd, må han ha lykke i livet.
I følge en annen kileskrifttavle i Britisk museum får vi følgene opplysning; “[Nabonidus] stilte hæren til disposisjon for sin eldste sønn, hans førstefødte, troppene i landet var under hans kommando. Han lot alt gå, overga kongedømmet (Akk. šarrûtu) til han, og han selv satte ut på en lang reise. Akkads militære styrker marsjerte med ham, han vendte seg mot Tema dypt inn mot vest” ((British Museum tablet 38299, Col. II, lines 18 – 29. 18).
Belzassar var altså medkonge med sin far Nabonidus, og den som satt med den reelle makten, da perserne tok riket. Han var den kongen som fikk se den berømte skriften på veggen. Skriften som forutså hans fall samme natt. Da var perserne allerede på vei til å ta seg inn i byen. Det var mange glade bibelstudenter da disse tekstene ble funnet og viste at Bibelen hadde rett.
Kyros: Kyros er kongen av Medo-Persia som inntar Babylon. I Bibelen blir han omtalt i fine ordelag. Jødene som var bortført fra sitt hjemland av Nebukadesar, fikk nå lov til å vende hjem. Innskripsjoner fra Kyros selv bekrefter dette. I sylinderen på bildet kan vi lese at slaver og alle deportert folk skulle få lov til å vende tilbake til hjemlandet, og alle ødelagte templer skulle bli gjenopprettet «byene på den andre siden av Tigris, hvis steder var av etablert i gammel tid – gudene, som bodde i dem, tok jeg tilbake til sine plasser, fikk dem til å bo i en bolig for all tid».
Darius: Darius er navnet på flere konger i den Medio-Persiske tiden. Han er også nevnt i Esra og Nehemjas bok. Men det var kong Kyros som inntok Babylon og som tok over det babylonske riket. Det har derfor vært usikkert hvem Daniel mener i vers 5;31 og senere i 6:1, 9:1 og 11;1, Mange teorier er lansert for Darius i Daniels bok: H.H. Rowley in Darius the Mede and the Four World Empires in the Book of Daniel sier: Darius er bare et annet navn for Kyros den store, men det stemmer ikke med Dan 6;29: Og Daniel levde æret og lykkelig både under Darius’ og perseren Kyros’ regjering. Et annet syn, promotert av John Whitcomb i hans bok, Mederen Darius (1959) sier at Darius er et annet navn for den historiske personen Gubaru eller Ugbaru. Han var Kyros sin general som ledet hæren som inntok Babylon. Men denne Gubaru var ikke meder men fra Gutium. Det er Nabonidus krønikeren som sier at *Ugbaru* “guvernøren i Gutium og kong Kyros sin hær invaderte Babylon uten kamp.” Deretter, etter at Kyros ankom byen 17 dager senere, hevdes det i innskripsjonen at «Gubaru», hans guvernør, installerte guvernører i Babylon. Det tredje synet (Syncellus) ser Darius som et annet navn for Astyages, den siste mederkongen overrumplet av Kyros. Astyages var bestefar til Kyrus. Siden han er den som forsøkte å drepe Kyros da han var baby er det lite trolig.
Bibelen kaller denne kongen Mederen Darius. Skal vi komme nærmere løsningen på Daniels Darius må vi gå til både hans og andres beskrivelser av riket som hadde makten de første årene. Det var ikke Persia, men Medo-Persia som var det store riket som tok Babylon. «Væren som du så, som har de to hornene, det er kongene i Media og Persia». Dan. 8:20. Deretter ble Persia enerådende: «Og se, et annet dyr, det andre, lignet en bjørn. Det ble reist opp på den ene siden» Dan 7:5
Darius i Dan 6:1.2: 1 Mederen Dareios tok imot kongeriket. Han var sekstito år gammel. Dareios fant det rett å sette ett hundre og tjue satraper over kongeriket. De skulle holde til over hele kongeriket. Over disse satte han tre riksråder, den ene av dem var Daniel.
Mederne Oldtidhistorikeren som har rett på dette punktet er Josephus. Han gjør Darius til mederkongen Astyages (=ahasverus) sin sønn som bærer navnet Cyaxares II, og derved er onkel til Kyros (bror til hans mor Mandane). Dette støttes også av historieskriveren Xenophon. I følge hans bok Cyropaedia, arvet Cyaxares II sin far kong Astyages på tronen i det mediske riket. Xenofon beskriver at den persiske Kyros samarbeidet med sin onkel, Cyaxares, i å innta Babylon i 539BC. Han var da allerede en gammel mann og fordi Kyros var øverste leder for hele armeen, ble han av hæren regnet som kongen som inntok landet. Etter Cyaxares død fikk Kyros hele Media under persisk styre. Dette stemmer med Guds ord til profeten Jesaja om hvordan det skulle gå med Babylon til slutt; Se, Jeg vil egge mederne opp mot dem, de bryr seg ikke om sølv og har ikke sin lyst i gull. (Jes. 13:17)
Kan Cyarxares II og Gubaru være den samme? Mange mener det. Gubaru er navnet han har fått av Nabonidus og kan være en tittel. Gubaru døde også kort tid etter ankomsten til Babylon. Men Bibelen kaller Darius for konge og ikke bare en guvernør.
Den eldre Cyarxares II levde bare 2 år til etter at han var blitt regent over Babylon. Det er han som mot sin egentlige vilje sender Daniel i løvehulen hvor han mirakuløst blir reddet av Guds engler som stopper munnen på de sultne løvene. «Da skrev kong Dareios: Til alle folk og folkestammer med alle tungemål, og som bor over hele jorden. Må deres fred være stor! Jeg utsteder en befaling om at i hvert myndighetsområde av mitt kongerike skal alle skjelve og frykte for Daniels Gud. For Han er Den Levende Gud, og Han står fast til evig tid. Hans rike er det som ikke kan ødelegges, Hans herredømme varer helt til enden. Han frelser og utfrir, Han gjør tegn og undere i Himmelen og på jorden. Han har frelst Daniel fra løvenes makt. Så hadde Daniel framgang i Dareios’ regjeringstid og i perseren Kyros’ regjeringstid.» (Dan.6:26-29)
Xenophon forteller at Kyros ønsket Cyarxares II til Babylon og at han også ga sin datter til å ekte Kyros. Herodot derimot sier ingenting om denne mederkongen. Man han utela også mange egyptiske konger, så helt oppdatert var han ikke alltid. Dessuten er det Kyros som nå er den egentlige kongen over det hele. Cyaxares makt er begrenset i forhold til sine forfedre.
En kanskje interessant tilføyelse her er at i Babylon på invasjonsnatten, satt det en dronning med aktelse for Daniel. Hun var datter av kong Nebukadnesar og hans mediske kone, og derved tante til Cyarxeres II. Det var til hennes mor at Nebukadnesar hadde bygget de hengende hagene i Babylon for å minne henne om fjell landet Media som hun kom fra.
Det er tydelig i senere kapitler at Daniel befinner seg i hovedstaden i det persiske riket Susa, og at hans stilling som riksråd gjelder over hele det persiske riket. Øverst i riket hadde de det bibelen kaller riksråder. På persisk het det Spasaka «kongens øyne». Var det en slik stilling Daniel fikk?
Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra ovnen med brennende ild og fra din hånd, konge, skal Han frelse oss.
Men hvis ikke, så skal det være kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gullbilledstøtten som du har satt opp. » Historien kan vi lese i Daniels 3 kap. Gud reddet alle tre fra ilden. En som så ut som en Gudesønn sto sammen med dem inni ilden.
Hananiah, Mishael, and Azariah
Dan. 1:6-7 rapporterer at Daniel hadde tre venner med seg fra Judea: Hananiah, Mishael, and Azariah. I Babylon fikk de nye navn: Shadrach, Meshach, og Abednego. Professor William Shea (1982) refererer til en leirtavle som ble funnet I Babylon med fem kolonner som lister opp ulike funksjonærer i regjeringen. Tre av funksjonærene som er nevnt er;
Mushallim-Marduk, En av overhodene for slavepikene. Kan han være Meshach?
Ardi-Nabu, Han var sipiru-Ledsager til kronprinsen. Kan han være Abed nego?
Hanunu – Sjef for de kongelige kjøpmennene (merchants)
Dan. 2:49 sier, “Shadrach, Meshach and Abednego ble utnevnt til administratorer over provinsen Babylon, mens Daniel selv ble værende ved det kongelige hoff.” At Hanunu kan være Hananiah er det mest sannsynlige av disse opptegnelsene. Det fantes ikke vokaler i det hebraiske språket.
Språket i Daniels bok bekrefter tiden der er skrevet som autentisk
E. C. Lucas sier i Daniel, Apollos OT Commentary (Apollos, 2002) “Den typen Hebraisk og Arameisk som er brukt (i Daniels bok) tilsier at den er fra det femte eller fjerde århundre.(BC). Han er enig med en annen forsker, Collins, i at det er en “klar forskjell mellom Qumran hebraisk og det hebraiske som Daniel bruker.”
Låne ord Tre greske ord brukt i teksten har lenge vært brukt som bevis for en senere datering av Daniel. Alle tre er uttrykk for musikkinstrumenter. Greske ordet symphonia er sitert av Rowlings som sier at ordet ikke ble brukt før i det andre århundre før Kristus. Det er FEIL; Pythagoras brukte ordet for å illusterer en gruppe som opptrer sammen som ‘Hymni Homerica, ad Mercurium 51’; datert fra det sjette århundre BC, tiden for Daniel.
Det er også kjent at greske kjøpmenn og slaver tjente i både den babylonske og assyriske perioden og det er derfor ikke merkelig om noen greske ord på f.eks musikkinstrumenter, ville være lånt. Mange sier at om skulle boken ha vært skrevet i den greske perioden ville det være langt flere greske ord enn de tre, særlig administrative ord. Det er 19 persiske låneord i boken, de fleste av dem handler om regjeringsposisjoner.
Expositor’s Bible Commentary (Zondervan, 1990) sier at språket i Daniels bok, i sammenligning med hebreiske og arameiske tekster fra den hellenistiske perioden «beviser veldig konklusivt for enhver forsker at det som har vært hevdet tidligere, at Daniels bok er fra makkabeertiden og laget i Palestina, ikke lenger kan bli fastholdt uten å øve vold mot linguistisk vitenskap. Han mener også at ord som er brukt i boka viser at Daniels bok er skrevet så tidlig som sent i det 6 århundre BC.
Historikere i dag om Daniels bok
En av hovedkritikerne til Daniels bok, H.H. Rowley, må medgi at; det 11 kapittel er “en førsteklasses historisk kilde for den perioden”
Raymond Dougherty, en stor kritikere av Daniel, men en utmerket forsker på sitt felt, peker på at; Alle ikke-babylonske opptegnelser som omtaler situasjonen da det nybabylonske riket klappet sammen sier at Daniels 5 kapittel rangerer høyest nest etter kileskrifttavlene.
Jesus trodde på Daniels eksistens, forfatterskap og at på profetienes troverdighet: Mark 13,14 Men når dere ser ødeleggelsens styggedom, den som er omtalt av Daniel, profeten, stå der hvor den ikke skulle stå” – la den som leser forstå -, “da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene. 0g Matt 24:15 Dette var advarselen som fikk de Jesustroende jødene til å flykte fra Jerusalem under den romerske beleiring og deretter ødeleggelse av Jerusalem i år 70.
Josephus, skriver at da Alexander den store ankom Jerusalem, ble han møtt av en liten delegasjon jøder på utsiden av byen som fortalte ham at hans tilstedeværelse der var forutsagt i skriftene 400 år i forveien (Daniel kap. 2,7 og 8 skriver om Alexander den store).
Daniels innflytelse: Influerte Daniel samtidige tenkere? Mange tror det. Hans innflytelse som satrap i det persiske riket kan ha nådd langt. En av de som levde i ytterkantene av det persiske riket og som dro ut i verden for å utforske verden og søke sannhet het Siddhartha Gautama. Han var kjent som Buddha. Dette skal ha skjedd i år 539 BC da han var 29 år. Dette er rundt den samme tid Daniel blir gjort til den øverste i det persiske riket etter keiseren selv.
Buddhas lære omfatter store deler av de 10 bud (ikke drepe, stjele, begå hor osv). Han lærte at han var en vanlig mann som alle andre og innså at synd var et stort problem både for han selv og andre mennesker. Det er ikke usannsynlig at mye av læren som minner om jødenes, er hentet fra inspirasjonen Daniel.
Mange tror også at Daniels lære har influert de senere vise menn som ankom Jerusalem ca. år 4 BC for å finne frelseren som var født. De var magere fra østen. Magere er medere og vise menn.
Den interessante kongelige forordningen: Innskripsjonen forteller om kong Darius sitt forhold til den jødiske Gud.
«Til mine brødre, Yedaniah og hans kolleger i den Judasite garnison,
(fra) deres bror Hananiah. (en av Daniels 3 venner?)
Må gudene? Søker velferd for mine brødre. Nå dette år, det 5th år til kong Darius,
ord ble sent fra kongen til Arsames, som sier ..måneden Nisan, la det bli en Passover (påske) for den jødiske garnison. Deretter følger en dataljert jødisk beskrivelse over hvordan påsken skal holdes fra den 15 – 21 Nisan. La dette bli gjort slik kong Darius har beordret.”
Jødene fikk direkte ordre fra kong Darius via Arsames – via Hananiah om å holde jødisk påske! Dette er sannsynligvis Darius den store som ga ny ordre om å gjenoppbygge templet i Jerusalem og som så det ferdig i sin regjeringstid.
Daniel fikk en verdig begravelse i byen Susa i datidens Persia. Den er tatt vare på av jøder ned gjennom historien og av muslimer senere. Graven ses nede ved elven i form av et kjegleformet tårn.
Det finnes ingen bibelske eller utenombibelske kilder som forteller oss når Daniel døde eller hvor gammel han ble. Det er lite som tyder på at han dro tilbake til Israel etter eksil, selv om han levde og fikk syner etter de 70 år var gått (Dan 9.) De profetiske budskap han fikk fra Gud ble senere utdypet og gitt mer informasjon av apostelen Johannes i Johannes Åpenbaring. De har vist seg å bli oppfylt til punkt og prikke. Jesu komme og død er profetert på dagen. De første kristne viste når antikrist kom ut i fra Daniels profetier og så sent som i 1840 årene oppsto Nord-Amerikas største vekkelse basert på Daniels profetier.
Daniel selv ble lovet en framtidig oppstandelse: Men du, gå nå mot enden! For du skal hvile og oppstå til din arvedel ved dagenes ende. » Dan. 12:13
