Segl med navnet hans er funnet.
Han er av av de profetene som kalles blant de store, mest kanskje fordi han skrev en av de fire store profetbøkene i det gamle testamentet. Hele 66 kapitler skrev han. I det første kapitlet formidler han blant annet fra Gud: « Vask dere, rens dere! Få deres onde gjerninger bort fra Mine øyne. Hold opp med å gjøre det onde! Lær å gjøre det gode! Søk rettferdig dom! Led undertrykkeren på rett vei! La den farløse få sin rett! Før enkens sak! Kom nå, og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen, skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull.» I kap 17:1 formidler han en uoppfylt profeti: «Profetien om Damaskus: Se, Damaskus skal opphøre å være en by, den skal bli til en ruinhaug».
Men mest kjent er en av de største profetiene om den lidende Messias. Kap. 53:4-7 «Sannelig, det var våre sykdommer Han tok på seg, det var våre smerter Han bar, mens vi regnet Ham som rammet, slått av Gud og gjort elendig. Men Han ble såret for våre overtredelser, Han ble knust for våre misgjerninger. Straffen for at vi skulle få fred, rammet Ham, og ved Hans sår har vi fått legedom.
Vi fór alle vill som får. Vi vendte oss hver til sin vei. Misgjerningen vi alle var skyld i, la Herren på Ham. Han ble mishandlet og fornedret, likevel åpnet Han ikke sin munn. Lik et lam ble Han ledet bort for å slaktes. Slik en sau tier for den som klipper den, slik åpnet Han ikke sin munn».
Det var dette kapittelet den etiopiske hoffmannen leste da apostelen Filip veiledet han og hoffmannen ble døpt like etter. Jesus leste selv fra kap. 71 i Jesaja, da han sto fram i synagogen i Nasaret.
Jesaja levde i kongeperioden i Israel, eller nærmere sagt i sør-riket Juda. Han var profet da Jerusalem ble kringsatt av assyrerhæren til Kong Sankerib og en engel slo hæle hæren om natten. Da var Hiskia konge i Jerusalem. Denne kongen har vi flere bevis for levde på denne tiden. Sankerib er omtalt i Jes. Kap 37. Kong Sargon av Assyria er omtalt i kap 20. I kap. 44 omtaler Jesaja perserkongen Kyros ved navn. Kyros vil gjenoppbygge Jerusalem etter at babylonerne ødelegger det.
Nå ser det også ut til at Jesajas navnetrekk kan ha blitt funnet, og det like ved der de fant kong Hiskias sitt segl, som er samtidig med profeten. Jesaja var også profet under kongene Ussias, Jotams, Akas dager står det i begynnelsen av hans bok.
Seglet som inneholder Jesaja sitt navn.
En 2700 år gammelt segl av leire fra Jerusalem kan referere til profeten, noe som gjør den til den tidligste referanse til ham utenfor Bibelen. Den er fra det åttende århundre B.C. og den ble oppdaget i en utgraving nær tempelplassen i Jerusalem.
I flere artikler, antyder forfatter og arkeolog Eilat Mazar at de gamle hebraiske ordene impregnert inn i den skadede oval av leire, kanskje en gang har blitt lest som; «tilhører profeten Jesajas».
Hvis tolkningen av bokstavene på den 2700-årige segl er riktig, ville det være den første referansen til Jesaja. Den hebraiske utenfor Bibelen. Profeten er beskrevet som en rådgiver for den jødiske konge Hiskia, som styrte fra slutten av åttende til tidlig syvende århundre B.C.
Seglet i leire, eller bullaen som det også blir kalt, var en av 34 segl som ble funnet under Mazars Ophel-utgravninger, ved foten av den sørlige veggen til Jerusalems tempelberg, i 2009. Ophel, et gammelt befestet område, kan ses i ruiner i nederste høyre hjørne av utgravningene sør for tempelplassen. Mazar beskriver stedet som et kongelig bakeri som ble ødelagt da babylonerne inntok Jerusalem.
Det er altså avtrykket av seglet som er satt på et gammelt hebraisk skriv. Og navnet i seglet er Yesha’yah [u] (det hebraiske navnet på Jesaja), etterfulgt av ordet nvy.
Fordi forseglingen er skadet på slutten av ordet nvy, foreslår Mazar at ordet kan være ufullstendig. Hvis bokstavene opprinnelig ble etterfulgt av den hebraiske bokstav aleph, ville resultatet være ordet “profet” (Navi på hebraisk) , noe som vil gjøre at det sannsynligvis står “tilhører profeten Jesajas.”
Det som forsterker denne tolkningen, skriver hun, er den arkeologiske konteksten der seglet ble funnet.
I 2015 ble nemlig kunngjøringen av en annen leirbulla oppdaget i Ophel-utgravningene, den personlige forseglingen til kong Hiskia førte da til internasjonale overskrifter. “Jesaja” -seglet ble funnet bare 10 meter fra Hiskia-seglet under samme utgravning i 2009.
Det nære forholdet mellom profeten og kongen er beskrevet i både Jesajaboken og
kongebøkene. At de ble funnet så nær hverandre øker sannsynligheten for at det, til tross for vanskelighetene med bullaens skadede område, for at det kan ha vært seglavtrykket til profeten Jesaja, rådgiveren til kong Hiskia», skriver Mazar.
Det vil alltid være kritiske røster, som ønsket at den manglende bokstav sto der.
Den potensielle oppdagelsen av gjenstander knyttet til både kong Hiskia og Jesaja, den bibelske profeten som rådde kongen i en tøff tid etter den assyriske erobringen av det nordlige kongeriket Israel og den fortsatte trusselen mot det sørlige kongeriket i Juda, er en sjelden mulighet å avdekke på en levende denne spesifikke tiden i Jerusalems historie, sier arkeolog Mazar.
Profeten og vår tid
Jesaja kan minne oss om tiden vi selv lever i og dystre fremtidsutsikter: «Jorden skal tømmes fullstendig og bli helt utplyndret, for dette ordet har Herren talt. Jorden sørger og visner bort, verden svinner bort og visner. De stolteste folk på jorden svinner bort. Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den, som må bære skylden. Derfor brennes de som bor på jorden, og de menneskene som blir igjen, er få.» Kap 24 (3.6)
Men for noen blir det en ny og bedre verden:
Han skal oppsluke døden for evig, og Herren Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt. Fra hele jorden skal Han ta bort sitt folks vanære. For Herren har talt.
På den dagen skal det bli sagt: «Se, dette er vår Gud! Vi har ventet på Ham, og Han skal frelse oss. Dette er Herren. Vi har ventet på Ham. Vi vil fryde oss og glede oss i Hans frelse.» (fra kap 24)
Jesaja har blitt lest i over 2500 år og er fortsatt verdt å lese.
