“Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra. Det skal aldri mere reise sig igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå op sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der. Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der. Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.” (Jes. 13:19-22)
Også i profetien om byen Babylons skjebne nøyer ikke ‘Bibelens Gud’ å komme med en profeti som enkelt kan oppfylles. I alle profetiene mot de forskjellige byene gir han dem vær sin sjebne. En by skal ikke gjenoppbygges, en annen skal selv støvet fjernes, en tredje skal ødelegges men Gud setter ikke noen ristriksjoner på at den skal gjenoppbygges og slik fortsetter det. Mange av profetiene er så avanserte at de må vedvarende oppfylles for at Bibelen skal fortsette å stå imotsagt. Det er nettopp dette som er så spesielt med Bibelens profetier.
I profetien mot Babylon står det at “ingen skal bo der fra slekt til slekt” og at byen skal være forlatt. Det står ingenting om at byen ikke kan restaureres.. men det sier klart ifra at uansett hva som blir gjordt der vil ingen velge å bo der.
Ingen araber skal bo der
“Ingen araber skal slå opp sitt telt der” er en spesiell del av profetien. På Jesajas tid, babylonsk tid, medo-perisk tid, gresk tid og romersk tid var dette landområdet bebodd av kaldeerne. Også babylonerne var kaldeerne. Så hvorfor en profeti om at araberne ikke skulle slå opp sine telt der? Lenge hadde ikke araberne noe med dette landområde å gjøre og bemerkningen forholdt seg trolig underlig ovenfor datidens folk og deres etterkommere. Babylon var bebodd av kaldeere også etter byen ble overtatt av de neste rikene. Det hadde derfor vært mer normalt om profetien bemerket at ingen kaldeer skulle slå opp sine telt der etter ødeleggelsen. Men som vanlig ser Bibelen langt inn i fremtiden og viser at den vet hvem området skulle tilhøre i fremtiden. Det skulle gå mange, mange hundre år etter preofetien ble gitt og nedskrevet før araberne inntok dette land – området. I år 656 ble Babylon erobret av araberne, men ingen valgte å bo, eller slå opp “sine telt” i restene av byen. Til denne dag er det araberne som har landområdet og på den måten står Bibelen i tilsynelatede utsatt situasjon. 1400 år med arabere som bor i landet rundt byen kunne indikere at byen igjen ble bebodd av nettopp arabere som Bibelen sier ikke skal flytte inn dit. Men igjen har Bibelens utsagn stått seirende igjen. Til dags dato står byen enda øde og er ubebodd.
På bilde kan ses en pengeseddel fra Irak da Saddam Hussein var leder i landet. Forsiden kan vi se diktatoren og på baksiden kan vi se Isthar-porten til gamle Babylon. Saddam besluttet å begynne å restaurere den gamle byen og gjøre den beboelig og gjøre det til et symbol på hans makt. Han fikk restaurert flere av byggningene men arbeidet ble avbrutt i prosessen og Irak’s Saddam 
Hussein dømt til døden av sitt eget folk for forbrytelser mot befolkningen generelt. Ingen flyttet noensinne inn i byen og den skal fortsatt ligge øde.
(R.T)
