Bibel Museum Online

JOSEF

Geniet Imhotep

Imhotep er beskrevet som opphavet til Egypts sivilisasjon, og en av de største menn i oldtiden. Men han var ikke en egypter...

Hollywoods tolkning av Imouthes eller Imhotep ligger så langt fra virkeligheten som det er mulig å komme, skriver tidskriftet Levende historie. I de to filmene om mumien Imhotep, blir han framstilt som en grusom skikkelse, og en person som ble sveket i en kjærlighetshistorie hvor han var involvert med Faraos hustru.

Den historiske Imhotep, blir av forfatteren John Ray, beskrevet som det første geniet som er omtalt i historien. Andre har skild-ret ham som sivilisasjonens far, fordi han regnes som opphavet til Egypts sivilisasjon. Han blir betraktet som den første arkitekt og den fremste legen i oldtiden. Ja større enn Hippokrates. Han var uten tvil en uvanlig skikkelse, selv om han var et vanlig menneske utenom den faraoniske slekt. Han ble gjort til den øverste i Egypt nest etter farao, og senere guddommeliggjort av grekerne som medisinens og litteraturens Gud.

Denne mannen blir også av noen beskrevet som en supermann i kunnskap, vitenskap og kunst. Noen har også kalt Imhotep egyptens Leonardo da Vinci.

Alle disse hengivne ordene til ”guden” Imhotep, foreviget i mange innskripsjoner, var grunnen til at alle trodde han kun var en mytisk person som aldri hadde eksistert. Stor var derfor overraskelsen da funnet av innskripsjoner fra det tredje dynasti viser at han var høyst levende og fungerte på Farao Djosers tid.

Men hvem var Imhotep egentlig? Han var ved siden av å være lege, også matematiker, forfatter og astronom. Han er også kjent som en stor arkitekt i historien. Han regnes som oppfinner av pyramidene, og var den første som bygget med stein og han skrev en instruksjonsbok om temaet. Denne manualen dannet grunnlag for de neste pyramidene. Han har med sikkerhet bygget verdens første pyramide og trolig har han levd og vært rådgiver under byggingen av Kheops-pyramiden.

Hieroglyfen med hans navn er symbolisert med en stein med en papyrusrull og bånd rundt. Han er vanligvis avbildet med en papyrus på fanget. I følge greske kilder, ble han sett på som den første store legen i historien. Ja så stor var han at de guddom-meliggjorde han i ca. 525 BC. Men i hans samtid er det registrert at han ikke en gang var i familie med Farao. Den guddommelige statusen kom senere. Da ble det bygget templer til hans ære over hele Egypt. Selv opp til romersk tid ble han æret av både keiser Tiberius og keiser Claudius.

Han var også forfatter av visdomsord som til forveksling ligner på mange av Salomos ordspråk. På senere gravinnskrip-sjoner, kan man lese at andre lenge leste og studerte hans ordspråk. Mange egyptere kopierte også hans visdomsord. Imhotep er også forfatter av en bok om Gud (nevnes flere steder). Denne boken er gått tapt og beskrives derfor som boken om gud fra Heliopolis. En annen innskripsjon viser at han var forfatter av en bok om juridiske dommer, og han skrev om forutsigelser. En innskripsjon sier at han er anerkjent av hele verden som skriftens mester. En litteraturens gud, sier grekeren Nechautis, som mener at hans bøker bør oversettes til gresk.

Farao på hans tid satte ham også høyt. Han fikk tillit og store oppgaver pga sin dyktighet og allsidighet. Han ble Faraos høyeste embetsmann sier innskripsjonene, og fungerte som en slags statsminister, finansminister, innenriksminister og president i samme person. I tillegg satte Farao ham som administrator av sitt store palass. Alle hans funksjoner kan leses på statuen av Farao Djoser i Egypts museum.

Så hvorfor skriver vi om denne fantastiske egypteren i Mens Vi Venter? Som de fleste kanskje allerede har forstått, begynner vi å nærme oss kjennetegnene på en velkjent person i Bibelen. Som Imhotep var han også oppnevnt som den høyeste i riket nest etter Farao, og han ble satt over hele Faraos hus. Se 1.Mos. 41:41-46 og Salm 105:21: Han satte ham til herre over sitt hus og hersker over hele sin eiendom. Som Imhotep lærte han egypterne visdom: så han kunne binde hans fyrster etter behag, og lære de eldste visdom. Salm 105:22.

Men kan vi finne flere kjennetegn som stemmer med Israels favorittsønn, Josef?

På en stor stein i Suheil er det funnet en spennende innskripsjon som omtaler en spesiell hendelse i Farao Djosers tid som regent. Han satt på sin trone og var full av bekymring, hvorfor? Han opplever syv magre år og syv fete år. Og hvem rådspør han under denne prosessen? Han rådspør Imhotep. Imhotep svarer at han trenger ledelse fra han som styrer fuglefangernettet. Slik omtaler også Gud seg overfor egypterne i Esek.32:3.

«..så han kunne binde hans fyrster etter behag, og lære de eldste visdom» (Sal.105,22)

Farao spør etter hvem Gud er. Innskripsjonen er en påminnelse fra et senere presteskap om at de har avtaler fra den tid om at de ikke skal pålegges å betale skatt. Dette stemmer også med Josefs forordninger i Bibelen; Josef fastsatte en lov for hele landet Egypt, helt til denne dag, at Farao skulle ha en femtedel. Bare prestenes jord var unntatt….1.Mos.47:26. Over 1000 år senere, finner altså presteskapet grunn til å minne om dette i innskripsjonen.

Selv om de fete og magre årene er nevnt i motsatt rekkefølge, må man regne med at enten er det fordi det er skrevet så lenge etter, eller det skyldes en skrivemåte fra presteskapets side. Likheten med historien til Josef er likevel slående. Disse syv år med hungersnød er nevnt på tre andre innskripsjoner i Egypt; På øya Philea, I Dendera og i Edfu. Farao får vite om hungersnøden i en drøm av guden Khnoum (=den egyptiske guden som skapte de to første menneskene av leire og som var usynlig). I følge presteskapet under Ptolemeus, gjeninnsatte Imhotep denne guden i Egypt. Forklaringen kan være at Josef forsøkte å gjeninnsette hebreernes Gud, Skaperen, i Egypt, men at egypterne i sin polytheisme godtok Israels Gud under deres eget navn, sammen med sine mange andre guder. Det samme var tilfelle med den egyptiske guden Ptah. Han som var arkitekten bak universet. Den enestående Gud. Han som skapte menneskene. Imhotep blir kalt Ptahs sønn. Slik identifiserte de Imhoteps Gud gjennom sine egne guder. Skaperguden ble splittet opp i flere guder.

På denne steinen er Imhotep identifisert som en rådgiver fra Gud, under den 7 år lange hungersnøden som rammet Egypt.

I Sakkara bygget Imhotep elleve store kornkamre som ennå står der. Han er også nevnt i Hatshepsuts tempel som; den som var instruert i å kunne alle målemetoder for å veie/måle korn. Han stanser effekten av en hungersnød. Han er utdannet i veltalenhet. Og han er veldig skolert i Guds Ord. Dette passer med Josef som hånd i hanske.

Imhotep trodde på bare en Gud sier kild-ene. Selv kalte han denne Gud for El. El eller Elyah kaller også Gud seg selv flere steder i Bibelen. Det er entallsordet for Elohim. Det var også dette navnet Jesus ropte fra korset, da de som sto omkring trodde at han ropte på profeten Elia.

«Vi kan ikke annet enn å hevde at Imhotep må ha vært en lynende intelligent medisinsk forsker og lege..

Men hvorfor het han Imhotep? Det finnes flere tolkninger til dette ordet. Han som kommer med fred er et av dem. En annen tolkning er rett og slett at det er en egyptisk skrivemåte for Josef. På hebraisk uttales navnet Yehoseph, stavet IHOSEP i Salm.81:6. På en gravinnskripsjon (Unas), er Imhoteps navn stavet IHOTEP (M er borte). Da er det kun èn bokstav som er ulik, og endringen er mindre enn omskrivninger brukt helt opp til vår tid, for eksempel Karl som blir Charles på engelsk. Dette kan være en mulig forklaring på navnet Imhotep.

Imhotep var ikke Farao Djosers nestkommanderende før sent i hans regjeringstid. Tidligere innskripsjoner tyder på dette. Dette samstemmer også med Bibelens historie om at Josef kom til på et senere tidspunkt.

Imhoteps grav er trolig funnet i Sakkara, nær trappepyramiden. Det var hit grekerne kom for å bli helbredet. I graven fant man avtrykk etter signetringen til Djoser! Hva sier Bibelen: Farao tok signetringen sin av hånden og satte den på hånden til Josef.

Sarkofagen var for øvrig tom. Bibelen sier at israelittene tok Josefs ben med seg da de utvandret og begravde ham i Sikem. Det var for øvrig ingen innskripsjoner på veggene i graven.

1.Mos.41:42.

Nær Sakkara har man også funnet restene etter et tidligere tempel for Imhotep. Det ble ødelagt først ved den tiden man bygget citadellet i Kairo. Da tok man steiner fra templet og brukte dem. Det interessante med dette templet, er at det ble kalt Josefs fengsel, Siggen Yossuuf.

Kilder beskriver også Imhotep som arvefyrste, selv om han ikke var av Faraos ætt og arving til Egypts trone. Men i Kanaan oppgis Abraham å være fyrste. Det var også hans etterkommere Isak, Jakob og Josef som arvet førstefødselsretten.

Bibelen omtaler ikke Josef som lege, men nevner at han hadde leger under seg; Josef bød tjenerne sine, de som var leger, å balsamere sin far.1.Mos.50:2.

Den utenombibelske historien forteller at Imhotep hadde visdom om hvordan man kunne unngå fluer, rotter og skorpioner. Og det sies at han hadde behandling for over 200 lidelser og skader. Leger i dag er forundret over hans kunneskap. Les kommentarer fra professor Kamel Hussein:

”Fra en medisinsk papyrussamling omtaler Imhotep diagnoser og behandling av en rekke lidelser og gir hvert kasus et nummer. Angående behandlingen av et brukket neseben, kan vi lese: Hvis du undersøker en mann som har brukket nesens faste struktur, vil nesen ofte være vridd ut av fasong og det er en neddypning i den. På oversiden vil det være en hevelse samtidig som den skadde blør fra nesens åpninger. Først må neseåpningene renses med plugger av lintøy. Etterpå skal to lintøyplugger, som er gjennomtrukket av fett, plasseres i hvert nesebor. Deretter skal du stive opp nesen med to små ruller av lin, slik at nesen holdes fast og bevarer sin fasong. Det er lett å observere at selv i dag har en lege lite å legge til i denne behandlingen. Hva mer enn dette gjør vi med et brukket neseben? Vi renser nesen og fjerner størknet blod. Vi setter nesebenet i riktig fasong, og plasserer gasbind som er gjennomstenket med vaselin i neseborene.

Papyrusbeskrivelsene av blodsystemet og blodsirkulasjonen i Imhoteps medisinske papyrus, er utrolig riktig omtalt, når vi tar i betraktning tiden da det var skrevet. Måten han beskriver blodårene som kanaler og hjertet som en pumpe, som leder blod til hvert lem og organ i kroppen, demonstrerer hans kunnskap om fysiologiske funksjoner og anatomi, og denne viten er uten tvil hentet fra grundig utførte diseksjoner og obduksjoner. Han tok også pulsen på sine pasienter for å registrere hjertefunksjonen. Kasus nr. 30 i hans papyrus, omtaler behandlingen av en leddskade, og er like riktig og omfattende som det en lege ville forskrive i dag.

Noen av Imhoteps undersøkelsesmetoder er utrolig moderne. Han stiller pasienten en rekke rett på sak spørsmål, for å få kjennskap til hvordan skaden eller sykdommen begynte og hvordan sykdomsforløpet har utviklet seg. Det er tydelig at Imhotep besitter mye erfaring og gjenkjenner ulike symptomer. Han ber pasienten bevege lemmer og nakke, for å kunne lokalisere indre skader. De blir bedt om å bøye hodet forsiktig i alle retninger og han palpaterer rundt synlige skader for å registrere indre uregelmessigheter. Imhotep kunne sy sårskader og beskriver detaljert hvordan betente sår må renses og holdes rene med olje og honning.

Vi kan ikke annet enn å hevde at Imhotep må ha vært en lynende intelligent medisinsk forsker og lege. Vi kan også observere at den mye senere greske medisinske kunnskapen var fattig, unøyaktig, overfladisk og preget av overtro og filosofiske ideeer, som for eksempel den banale teorien om de fire kroppsveskenes innflytelse på mentalitet og personlighet.”

Men det var ikke bare fysiske lidelser Imhotep var opptatt av. Han skrev også om problemer folk hadde i dagliglivet. Han hadde sitt eget presteskap i Memphis, og han ble regnet for å være et mellomledd mellom Gud og mennesker. Grekerne påsto at han kom til dem i drømmene og fortalte hvordan de skulle helbrede sine sykdommer. Alt dette er selvfølgelig overtro skapt av mennesker som alltid har en tendens til å ville dyrke mektige forfedre og andre store mennesker som har levd. Men Josef og drømmer? Jo det var jo hans kjennetegn fra han var en liten gutt.

På en eller annen måte har han også bidratt til å hjelpe flere barnløse i Egypt (kanskje kunnskap fra sin mor Rakel?). I alle fall ble han for egypterne en gud for de barnløse. Helt opp til den greske Farao Ptolemeus V som takker Imhotep for sin sønn. Mange andre konger gjorde det samme før ham.

Imhoteps astronomiske kunnskaper (som også hans oldefar Abraham etter historien var i besittelse av) er også nedfelt i innskripsjoner. Det blir da også fortalt at han hadde disse kunnskaper fra før det gamle Egypt eksisterte, og da spesielt kunnskapen om veien til stjernene (eller stjernenes baner?). I Dendera-tempelet kan vi lese at Imhotep kjente til stjernenes bevegelser! Dette er også noe av grunnen til at mange tror at han også er arkitekten bak Cheops-pyramiden.

Til venstre: Imhotep på en av de mange små statuer laget av ham lenge etter hans død. Han ble 110 år gammel. Det ble også den bibelske person som Imhotep er identifisert med i artikkelen.

Han brakte også til Egypt forståelsen av evig liv og en oppstandelse, men som vi ser av senere praksis og innskripsjoner, ble også denne kunnskapen forvridd og ødelagt av egypterne. ”De har ført Egypt vill” sier Herren i Jes.19:13. Han vil derfor knuse støttene i solens hus, On, (Heliopolis).

Det er svært få orginale bilder av Imhotep som er bevart. Man tror at grunnen til dette er at han var en svært ydmyk person. På tross av den store ære han ble vist, nektet han alltid å bli behandlet som en gud og motta noen form for tilbedelse, sier opptegnelsene om han. Bildene av ham viser alltid en skriver som sitter på en vanlig stol uten noe luksuriøst rundt seg. Presteskapet i Egypt fortalte den greske Solon at Imhotep aldri var stolt eller selvsentrert, men alltid opptatt av sitt arbeid.

En kilde sier også at Imhotep hadde elleve brødre.

Vi har i denne artikkelen sammenlignet Imhotep med Josef. Noen av indikasjonene er klare, andre er forvansket av mangeårig egyptisk, mytologisk historie. Men vi bekrevet en rekke kjennetegn. Til sammen levner det liten tvil. Det eneste springene punkt er dateringen av Josef og av Imhotep. Få er klar over hvor store uenigheter det finnes omkring tidfestelsen av de ulike dynastier i Egypt. I dag er det de færreste som tror at Faraoene, man finner opptegnet, kom etter hverandre. I lange perioder var det flere dynastier som hersket samtidig i ulike områder av Egypt. Kronprinser og medregenter regnet sin regjeringsstid mens de var konger samtidig med sine fedre osv. På den måten kan tid forkortes, og bitene passer bedre sammen. Når så mye annet stemmer med historien til Josef, er det bare et tidsspørmål før den siste biten er på plass.

Kilder: Ed Metzler:Discovering the israelite identity of the pyramid builders

Tidskriftet Levende historie 2003

www.eoa.org.eg/oldest.htm

Hobsen: Exploring the world of the faraoes

Köneman: Egypt, Faraoenes verden

www.historel.net

www. Crystalinks.com

www.anchorstone.com

www.home.online.no/^^^elpeder/imhotep.htm

barukmedia.com/newpage44.htm

www.angelfire.com

Shaw and Nicholson:British museum dictionary of ancient Egypt.
EHB

Josefs kornkamre

Kan arkeologien bekrefte historien om Josef og kornkamrene?

1. Mos. kap. 41, forteller hvordan Gud brukte Josef til å tyde en drøm han ga Farao. Syv år med rik grøde og overflod skulle etterfølges av syv år med hungersnød. Josef anbefaler kongen å samle inn 1/5 av alt kornet som ble høstet i løpet av årene med overflod og lagre det til de magre årene som skulle komme. Vi leser; "Så skal matlageret være som forråd for landet i de sju årene med hungersnød, som skal komme over landet Egypt. På den måten vil ikke landet bli lagt øde under hungersnøden," 1.Mos. 41:36. Skriften kaller oppbevaringsstedene "lagerhus," vers 56. Farao satte den 30 år gamle Josef til å administrere prosjektet. Kongen endret også Josef’s navn til "Safenat-Panea," som kan betyr "verdens frelser." Siden det kom mennesker fra hele verden for å kjøpe korn av Josef da hungersnøden kom, var ikke det nye navnet helt malplassert. Bibelen sier; "Josef lagret korn i store mengder, ja som havets sand. Til slutt holdt han ikke regnskap lenger, for det kunne ikke regnes," vers 49. I mange år har arkeologer sagt at de 11 kjempestore siloene i Sakkara, var en spesiell type gravkamre. Problemet er imidlertid at enorme rektangulære åpne graver med en dybde på 20-30 meter og en bredde på 10-15 meter ikke var oppdaget noe annet sted på kloden.

I tillegg er kamrene plassert i et kupert terreng og bunnet sammen med kanalsystemer. På samme område er det også gravd ut en lang gang med "salgsboder" på begge sider. Arkeologer (mange av dem pryder seg med tittelen "bibelske arkeologer," men de arbeider nidkjært for å bortforklare bibelske hendelser og skapelsesberetningen, til fordel for naturlige fenomen og utviklingslæren), sier at disse kamrene ikke kan være noe annet enn gravkamre og at "salgsbodene" har vært "nisjer" hvor gudebilder var plasserte. Denne forklaringen er imidlertid komplisert, siden "nisjene" ikke inneholder noen fundamenter eller sokler hvor gude-statuene skulle ha stått. Verken gravteorien eller gudebilde forklaringen passer med andre funn, men denne hypotesen blir likevel lansert som den mest sannsynlige, siden alternativet trekker oppmerksomhet mot Bibelens forklaring.

Vi tror at kornselgere eller regnskapsførere som behersket ulike språk satt i "salgsbodene" og at kjøperne oppsøkte den boden hvor de kunne registrere sin bestilling på sitt egen språk og betale for varen. Bibelen sier at folk kom til Egypt "fra alle land." Det hebraiske uttrykket "kol haàrætz," (alle land) betyr egentlig "hele jorden." Etter å ha betalt for kornet, kunne de besøkende ta med seg kvitteringen til den nederste kornbingen og motta den mengde korn de hadde betalt for. I samme område er det funnet en bildeframstilling som viser personer som leverer korn til en kornbinge og andre som registrerer kornmengden. (Se bildet.)

Alle de 11 kamrene er forbundet med hverandre gjennom kanaler som går fra bunnen i de øverste kamrene til toppen av de som ligger lavere i terrenget. På denne måten kunne kornet rinne fra samtlige kamre ned i den største bingen hvor det ble tatt ut. Hull på forskjellig plan i de dype kamrene viser hvor stokker var plasserte som støtte for midlertidige tak etter hvert som kamrene ble fylt opp og tømt. Dette var for å hindre at kornet ble forurenset av fugler. Noen av kamrene har ennå et tak over seg. Helt opp til vår egen tid er det funnet korn som ligger presset inn mellom steinene nederst i kamrene. I et forsøk på å bortforklare funnet av dette kornet, har enkelte bibelfientlige "bibelske" arkeologer, kommet opp med en forklaring som sier at en virvelvind eller tornado har sugd opp mengder av korn fra andre steder i Egypt og sluppet det ned i disse kamrene i Sakkara. Deretter har fugler presset kornet inn mellom sidesteinene i kamrene. Det som forundrer oss er at det er de sistnevnte "ekspertenes" forklaring som blir respektert, selv av bekjennende kristne som faktisk gir til kjenne at de tror det som står skrevet i Guds ord. Vi tror at det er andre kornkamre som ennå ikke er funnet i Egypt, siden Bibelen sier at disse kamrene ble etablert flere steder, vers 48.