Bibel Museum Online

Nimrod

Historien bekrefter beretningen om Noa og hans etterkommere.

I følge jubileerboka (gammelt jødisk skriv) delte Noa opp verden til sine tre sønner i Pelegs (Ebers sønn) tid. Mens krigene begynte på Serugs tid.

De første «guder»

Både bibelen og tavler fra sumer, forteller at menneskene før vannflommen levde svært lenge.

Etter vannflommen skulle menneskenes levetid være 70 år, sier Bibelen. Noa ble over 900 år, og levde 300 år etter flommen.

Det er ikke så merkelig at mange så på dem som guder og dyrket dem etter deres død. Noen av dem ble konger i sine byer og landområder, og begynte å kalle seg guder allerede mens de levde. De bygde templer til seg selv, og forlangte å bli tilbedt. Eksempler på dem var Sargon I, Naram-Sin, Gudea i Ur, Shulsi (sønn av Ur-Nammu) m.fl. Enmarkar som bygget Erek i Sumer, blir oppgitt å være sønn av solguden Utu.

Historien forteller oss at hver by hadde sin gud og sin egen hersker. Dette var i oldtiden en og samme mann. En hersker ble kalt Herre og ble ofte guddommeliggjort. Konge på sumerisk = lugal = stor mann.

I Egypt kan vi kanskje se sporene av fedrene i Bibelen etter deres innskripsjoner. En stor gud i Egypt var RA, en innskripsjon forteller at Den hellige kroppen til Ra, var i den hellige båten til Nu (Noa). Andre tradisjoner vil ha det til at Adams ben ble tatt med i arken (etiopisk dokument), andre at hans første klær ble oppbevart av Noa. Det som er interessant for oss fra disse kildene, er at egypterne forteller noe om både arken og personen Noa.

Thot var et annet navn egypterne brukte på Noa. Han var en stor vismann, sier de, som overlevde vannflommen. Fønikerne kalte den samme guden Touth, han var sjøfarernes gud. På sumerisk het Noa Altra-Hasis, som betyr; den ekstra vise. Som Thot kunne han skriftspråk, vitenskap, geometri, aritmetikk, medisin og atronomi.

Men selv om han tilsynelatende ble dyrket som gud, brydde folk seg lite om hans forkynnelse og hva han hadde fortalt dem. Omtrent slik er folk i dag også. De dyrker Gud og kaller seg ved Kristi navn, men hva Kristus sa, mente og forkynte, bryr man seg mindre eller lite om.

Den første mytologi dreide seg om disse menneskeproduserte gudene, som levde videre i himmelen da de endelig døde, og slik blandet reelle historiske hendelser og personer seg med mytene, og beretningene forflyttet seg fra sted til sted. Heltene blant hurittene ble til gudenavn hos hetittene og i India. Babylonske guder ble til egyptiske, som ble til de greske guder og senere til Romerrikets guder (Homer). Historiene og gudene var de samme, de bare skiftet navn.

Der fjellene tar en brå slutt, langs Eufrats bredder, kom de første av Noas etterkommere og slo seg ned.

Denne plassen har alltid vært knyttet til Noa, hevder de som bor like ved. De kan også bekrefte at det en gang sto to gravsteiner her med innskripsjoner med 8 mennesker på, som ble ødelagt og fjernet. Gravene ble tømt. Like ved står også et kjempestort alter.

Senere kunne man tilføye flere guder. Nylig avdøde Thor Heyerdahl fant ut det samme om Odin og Tor. Islandske historieskrivere forteller at de var betydningsfulle mennesker som flyttet nordover med hær og folkda romerne nærmet seg deres landområder ved Kaukasus. Kong Antiokus I levde i Kommageneriket (ca. 2000 år siden). Han gjorde også seg selv til gud blant de andre guder, og sier selv på en innskripsjon ved sin grav på Nimrodfjellet, at han er Gud. Han levde omtrent på samme tid som Odin.

Men disse urgamle kongene ønsket ikke bare å være konger og guder. De ville også være menneskehetens redningsmenn og frelsere.

Mange ventet på en lovet frelser.

Adam, Enok og Noa hadde alle fortalt dem det. Gamle stjernenavn forteller om de forhåpningene som lå til grunn. Symbolikken og bildene på himmelhvelvingen er de samme på hele kloden. Alle visste at befrieren skulle komme. Han var symbolisert med en spire, en sæd, et rotskudd. Han skulle bli født av en jomfru. Han var vannbæreren (som helte det levende vann ut av en krukke og sørget for at de aldri mer ville tørste). Han var hyrden (Arkturus), han var befrieren (Herkules, Oktupus) fra slanger og skorpioner, Befrieren for de som var i lenker (Perseus), han var kongen osv. Sargon I kalte seg vannbærer, og prøvde å si at han hadde en ukjent far (for å være født av en jomfru?). Egypts farao Thutmose III viser i sine gravmalerier hvordan han bekjempet de trehodede slangene.

De gamle hettittergudene bærer ett kornstrå eller lignende i hendene for å vise at de er den ventende spire. I Bibelen er den sanne spiren Jesus Kristus se bl.a.Jes 11:1, Han er Frelseren og Kongen som skulle komme når tidens fylde var inne.

Oppsporing av navn

Navn er ofte svært vanskelig å spore i gamle skrifter. De skifter navn etter de språk som finnes og deretter opererer særlig herskere med flere samtidige navn og titler. Dette har gjort det vanskelig for historikere som skal forholde seg til for eksempel Egypts faraoer, og hetittenes beskrivelser av de samme faraoene. Navn hadde på den tiden en betydning og betydningen ble så oversatt til det språket som skulle bruke den. Dersom jeg het Rose, så vil mitt navn i det landet jeg kommer til være rose på deres språk. Ofte kunne de også selv finne opp ett navn for en person som de syntes passet bedre for personligheten vedkommende hadde. Konger og stormenn kunne også lage remser av titler for å øke sin betydning.

Noen av gudenavnene er derfor vanskelig å spore tilbake til de personene som ble dyrket. Men noen klare eksempler som Assur er lettere. Assur var sønn av Sem og assyrernes Gud. Baal derimot er en tittel som betyr Herre. Men mange mener at det var Nimrod som var den første og største Baal.

Skal vi finne ulike bibelske personer må vi lete i ulike lands opptegnelser og finne likhetstrekk mellom navnenes betydning og likhet mellom personene som beskrives og hendelser i deres liv..

Ca. 40.000 hauger etter gamle byer ligger strødd omkring bare i Tyrkia. Kun et fåtall er utgravd. Nimrods hovedstad, Akkad er ennå ikke funnet. På bildet ses Sultantepe, hvor Gilgamesj-eposet ble funnet.

Nimrod og hans rike

Nimrod er det hebraiske navn for den første store herskeren på jorden etter vannflommen. Navnet betyr opprøreren. Han var ett av oldebarna til Noa, men ble i følge noen kilder født relativt mye senere enn sine søsken, i sin far Kusj“s alderdom. I følge jødiske og andre tradisjoner var han mannen som sto sentralt da babels tårn ble reist. Bibelen sier da også at hans rikes begynnelse var blant annet i Babel. I Babel ønsket han en sentralisert makt (ønsket ikke en spredning av folk utover jorden).

Beskriver historien en person med Nimrods kjennetegn? Hva sier historien om en slik person. Stemmer det overens med Bibelen at en slik person fantes?

La oss se på noen sammenligninger.

(A) Sargon. Navnet er sumerisk og betyr skorpionen. Historien forteller at han var grunnleggeren av det første verdensrike, og la under seg store områder. Han hersket i nord og fortsatte erobringene mot sør i Mesopotamia, og det sies at han forente nord og sør. Blant de første byer som nevnes er bl.a Uruk. Av land han erobret og regjerte, nevner historien Sinear eller Nord-Mesopotamia og sørover.

(B) Nimrod. Han var i følge Bibelen den første mektige mann på jorden. Han hersket i Sinear-landet (Shan-har, det gamle navnet på Nord-Mesopotamia). Rikets begynnelse var bl.a. Erek (Uruk). Han dro mot Assyria og grunnla flere byer lenger sør, bl.a. Ninive, Rehobot-Ir, Kalah og Resen.

(A) Sargon. Ifølge historien hadde han tilknytning til Kusj eller Kish, hvor han var militærleder til kongen i byen. (Innskripsjonene kan også bety at kongens navn var Kusj eller Kush «dynasti», ikke nødvendigvis navnet på en by.

(B) Nimrod. Han er i Bibelen kalt sønn av Kusj.

(A) Sargon. Det rapporteres i historiske kilder at han grunnla Akkad

(B) Nimrod. Bibelen forteller at han grunnla Akkad, Babel, Erek og Kalne

(A) Sargon. Historien sier at han ble veldig gammel

(B) Nimrod. Han tilhørte de generasjonene som ifølge Guds Ord levde i opptil 400 år.

(A) Sargon. Både han selv, og senere hans to sønner, blir beskrevet med et hodeplagg med to horn.

(B) Nimrod. Han var i følge Bibelen en veldig jeger for (eller mot) Herren.

Sargon, the mighty king, king of Akkade am I

Betydningen av en jeger på denne tiden, kan lettere forstås når man tenker på hyrde- og lederprinsippet. En hyrde voktet sine dyr mot rovdyr. Men også menneskene på denne tiden trengte store beskyttere for å holde de ville dyrene borte. Etter vannflommen var alle rovdyr tilstedeværende i området, og må ha representert en fare for alle menneskene som også levde der. Vi ser tegninger av de fleste rovdyr på relieffer fra den gang. Å slåss med en løve og klare å drepe den, var stort. Vi ser senere den samme holdningen i historien om hyrden Samson og kongen David.

Hornene som Sargon blir den første bæreren av, symboliserte denne styrken og beskyttelsen som var nødvendige egenskaper for en stor leder. Ninus tegn var en okse. Det fortelles at han en gang drepte en okse med bare hendene. (Den gang var det ville okser).

Sargons bakgrunn er blanding av mytologi og historie. Dette fordi man ville lage en historie som kunne bekrefte hans makt og posisjon. For å gjøre seg fortjent til en opphøyet status og gude-dyrkelse, kalles han gudenes sønn. Det ble sagt at han var født av en mystisk kvinne, som la gutten i en kurv i elven. Senere ble han reddet av en gartner, og oppdratt ved kongens hoff. Han er den som bærer koppen (cup-bearer) foran kongen, hvilket i hurittisk praksis betyr at han er kronprins i Kusj-dynastiet.

Denne historien er jo svært lik historien om Moses, og den gir oss faktisk en forklaring på hvorfor Moses kunne ble akseptert av kongens hoff, når han ble funnet nettopp i elven, for derved gled han på plass i deres egen gude-forestilling. Det kan være at deres egen mytologiske forestilling reddet Moses. Kanskje det var akkurat det Moses’ mor hadde i tankene? På denne måten ville sjansen for å overleve være stor. Om ikke mor til Moses tenkte så langt, gjorde sikkert Farao det. Han kjente godt til Sargon historien, og visste at han kunne oppfattes som en gjenfødt Osiris, altså en Horus og derved en kronprins og arving. Han ble deretter kalt sin mors bror, Senmut.

På leting etter Nimrod, den første religionsbyggeren.

I Grekenland het Nimrod, Ninus. Han var konge i Ninive (Ninive = Nin neveh=Ninus «bosted»). Om Ninus ble det sagt at han; var den eldste av de assyriske konger som er nevnt i historien. Han gjorde store gjerninger. Far til Ninus var Bel. Og om Bel blir det sagt at han var grunnleggeren av Babel. I Bibelen var far til Nimrod derimot Kusj. Kusj er i tradisjonene den som var pådriveren til byggingen av Babels tårn, mens Nimrod sto for selve byggingen. Kusj bar også navnet Hermes på gresk. Hermes fordi han var sønn av Kam (Ham) Her - mes. Mes betyr sønn av på egyptisk. Her = Ham. Merkur er den samme som Hermes.

Om Merkur blir det sagt følgene: I mange år levde menneskene under Joves styre (Jahve eller Jehova), uten byer og uten lover, og alle snakket det samme språk. Men etter at Merkur oversatte (forandret) menneskenes språk, (en oversetter ble kalt en hermenutes), splittet det samme individ nasjonene. Da begynte disharmonien. (fra den greske forfatteren Hyginus). Merkur eller Hermes (Bibelens Kusj) får altså skylden for å ha ødelagt menneskenes språk og for å ha spilt en avgjørende rolle i byggingen av Babels tårn.

Er Nimrod den samme som Ninus og Sargon den første?

Den greske forfatteren Trogs Pompeius blir sitert på følgende måte av Justin i en beskrivelse av Ninus som erobrer. Ninus, konge av assyrerne (samme område) endret først og fremst fremgangsmåten fra den tradisjonelle historiske moderasjonslinjen til en ny metode, motivert av ønsket om erobring. Han var den første som førte krig mot sine naboer og erobret alle nasjoner fra Assyria til Libya, siden disse ennå var ukjent med krigskunsten. Diodonus Siculus sier: Ninus var den eldste av de assyriske konger som er nevnt i historien. Han gjorde store ting. Denne beskrivelsen forteller oss at dette ikke kan være noen andre enn Sargon I. Denne kongen var den første imperiebyggeren historien kjenner til, og han blir beskrevet på nøyaktig den samme måten som Bibelen beskriver Nimrod, den første som fikk velde (stor makt) på jorden.

Sargons rike

Selv om han ble svært gammel sier de sumeriske opptegnelsene at han kun hersket i sitt store akkadiske rike i 56 år, deretter overtok sønnene i tur og orden. Sargons rike strakte seg fra Assyria til Libya på et tidspunkt. Han tok Mari og Ebla. Han hadde kamper i Elam og gjorde Susa til hovedstad der. Hans rike strakte seg helt til fjellene i nord og områdene rundt Diarbakir, det er kobberbyen. Det sies også at han nådde Middelhavet og helt ut til Kypros og Kreta. Det akkadiske riket fascinerer historikerne mer enn noe annet rike. Han var den første til å lage vanntilførsler fra elvene ved hjelp av irrigasjonssystem, til landbruket. Hans metoder ble senere brukt av egypterne. Han var også den første til å utvinne kobber i fjellene og til å anvende kobberet og lage bronsegjenstander. Noen mener at den synlige sivilisasjon kom med ham. Sargon var også den første til å hevde at han var en Gud mens han ennå levde (Frazer; The Golden Bough s. 104)

Rikets hovedstad (Akkad etter Agade) ble ødelagt av gutierne fra fjellene i nord og hurittene overtok store deler av deres rike, sier historien. Akkad er aldri blitt funnet. Derimot graver man stadig fram akkadiske byer. Nylig fant man en by nær Sanliurfa (Kazane) under en ekspedisjon av Adnan Misir. Der ble det funnet et alfabet med oversettelse fra summerisk til akkadisk. Byen var eldre enn de sumeriske bystater. Nær byen Orencik også ved Sanliurfa, har dr. Klaus Schmit fra Heidelberg universitetet, funnet den rikeste oldtidsbyen som noengang er notert i verdens arkeologiske litteratur. Her var ikke bare verdens eldste tempel, men løveskulpturer, menneskestatuer, søyler og mosaikkgulv. Kanskje kan det ennå være håp om å finne Akkad og få kastet lys over innbyggerne og opphavsmannen til byen, Nimrod selv.

Når eksisterte det akkadiske riket?

Et problem for bibelforskere er den bibelske datering kontra den arkeologiske. Den arkeologiske vitenskapen er forholdsvis ung. Først i forrige århundre kom man i gang i Midtøsten. Dateringer baserer seg i stor grad på bestemmelser av funn som potteskår, metall etc, og også funn av kongelister. Sistnevnte innbærer også et problem, da det er helt klart at f.eks. sumerernes tidsangivelser er fullstendig utenfor vår måte å regne f.eks. år på.

Karbondateringer gjøres relativt sjelden da det er tidkrevende og kostbart og ikke alltid like korrekt. Innenfor et system av tidsepoker i forhold til type/tegning av potteskår, verktøy og stil, avgjøres så hvilken tidsepoke man skal plassere «funnet» i. Dette er et problem andre forskere har begynnt å påpeke og søkt å gi en ny forklaring på. Disse forskerne viser blant annet til en «mørk periode» på ca. 250 år hvor det etter all sannsynlighet skulle ha vært rike funn men hvor det ikke er plassert noen særlig grad av funn. Her er det åpenbart noe som ikke er riktig. Dersom dette er en tid hvor flere funn skulle ha vært plassert, må vi flytte en stor tidsepoke framover i tid. Da ville mye stemme med patriarkenes bevegelser og bibelens epoker.

I Urfa finnes det en gammel festning som har vært datert helt tilbake til hetittene, men i følge tradisjonen kan den dateres tilbake til Nimrod. Festningen ligger oppe på en høyde og inni høyden er det bygget en trapp fra festningen og ned til foten av høyden. Disse trappene er også i følge tradisjonene på stedet bygget av Nimrod. Går du opp disse trappene føler du deg som en liten fireåring eller som en person som besøker ett land for kjemper. På bildet ses Nimrods søyler i ytterkanten av festningen.

Nimrods død.

I følge egyptiske innskripsjoner var det Sem som drepte Nimrod (Osiris i Egypt).

I den egyptiske dødeboken får vi vite at Set (Sut eller Sutekh =Sem) var det åttende medlem av gruppen av guder fra Annu, i båten av millioner av år. (Prof. E.A.Wallis Budge, i boken The egyptian book av the dead.) I følge vår hypotese, er Sem blant de edle og noble fra fjellene. Herfra kom også de som i følge historien la Akkad i grus og ødela templet til ære for Ishtar. De erobret ingenting, men dro tilbake til fjellene etter å ha utført sitt ærende; å legge det akkadiske riket i grus. Deretter tok sumerere, hetitter, amoritter og andre over i tomrommet etter Sargons store rike.

Et annet navn på Nimrod var også Merodack som betyr den store rebell (Mered=rebell og Dack= Den eller den store. (Nimrod betyr opprøreren). Bibelen nevner her far og sønn i Jer. 50:2: Bel er blitt til skamme, Merodak ligger knust.(ligger i bite) eng. oversettelse.

EHB