SODOMA OG GOMORRA - byene som ble utslettet med ild
Dødehavsregionen var en gang et fruktbart område. I Bibelen blir blir Jordan-sletten sammenliknet med Edens hage: «Lot løftet blikket og så hele Jordan-sletten, og han så at det var godt med vann der. Dette var før Herren ødela Sodoma og Gomorra. Da var det som Herrens hage, som landet Egypt, helt bort til Soar.» (1.Mos. 13,10). Dette landet var så lovende at Lot, Abrahams nevø, valgte å bosette seg der med hele sin store flokk beitedyr. Han bosatte seg i byen Sodoma.
I 1.Mos. 19 kan vi lese hvordan to engler reddet Lot, hans kone og deres to døtre ut av byen, før den ble ødelagt av svovel og ild. Fire andre byer ble utslettet på samme måte, den mest kjente av dem var Gomorra (Jer. 50,40).Årsaken til at dette var at «...Sodomas og Gomorras klagerop er kraftig, og ... deres synd er meget alvorlig» (1.Mos. 18,20).
Om det som skjedde kan vi lese: «Så lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren ned fra himmelen. Slik ødela Han disse byene, hele sletten, alle innbyggerne i byen og alt som vokste på marken.» (1.Mos. 19,24).
Guds verk
Fem byer ble ødelagt: Sodoma, Gomorra, Adma, Sebojim og Soar, de fem byene på sletten (sml. 1.Mos. 14,2). Det var ikke en tilfeldig storm, et jordskjelv eller et fiendtlig angrep som utslettet byene, men «svovel og ild» regnet «ned fra himmelen». Det var Gud selv som ødela disse byene. Årsaken var at «deres synd [var] meget alvorlig».
Spørsmålet mange stiller er om disse byene virkelig en gang eksisterte, eller om historien er blitt funnet opp for å skremme folk - slik som middelalderkirkens trusler om et evig brennende helvete for dem som ikke ville underkaste seg pavedømmets påbud.
Peter skriver at Gud «gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse og gjorde dem til eksempel for dem som senere kom til å leve ugudelig...» (2.Pet. 2,6) Det greske ordet som er oversatt med «eksempel» er «hupodeigma», et ord som indikerer at noe vises eller er synlig. Byene skulle med andre ord være synlig for ettertiden.
Judas skriver: «Slik var det med Sodoma og Gomorra og byene rundt dem. På samme måte gav de seg over til seksuell umoral og la seg etter fremmed kjød. Disse er gitt som eksempel, og de lider under straffen i evig ild.» (Jud. 1,7) Det som her er oversatt med «gitt som eksempel» uttrykker på gresk noe som er satt frem for å betraktes eller vises.
Men også andre kilder enn Bibelen omtaler byene som ble utslettet av ild og svovel. Historikeren Josefus, som levde i det første århundre, forteller: «...og landet Sodoma grenser til det [dvs. til Dødehavet, som han kaller «Asphaltis sjøen»]. Det var fra gammelt av et godt land, både på grunn av fruktene det bar frem og på grunn av dets byers rikdommer, selv om det nå er helt oppbrent. Det forteller nå om innbyggernes ugudelighet, det ble brent av lyn; følgelig er det fremdeles rester av den guddommelige ild; og sporene [eller skyggene] av de fem byene er fremdeles synlige...» 1? Levningene etter disse byene kunne ses av mennesker som levde på Jesu tid.
Siddim-dalen
Dødehavet, eller Saltsjøen, eksisterte ikke da Lot slo seg ned i Sodoma. I stedet lå det en dal der, kalt Siddim-dalen. I denne dalen stod det, ikke lenge etter at Lot og Abraham hadde bosatt seg i Kanaan, et slag mellom kongene av de fem byene og kongene av fem moabittiske byer på andre siden av dalen. Om dette kan vi lese:
«Og det skjedde i de dager da Amrafel var konge i Sinear, Arjok var konge i Ellasar, Kedor-Laomer var konge i Elam, og Tidal var konge over Gojim, at de [disse fire moabittiske kongene] gikk til krig mot Bera, kongen i Sodoma, Birsja, kongen i Gomorra, Sjinab, kongen i Adma, Sjemeber, kongen i Sebojim, og kongen i Bela, som er Soar. Alle disse [de fem kanaaneerkongene] slo seg sammen i dalen ved Siddim, som er Saltsjøen.» (1.Mos. 14,1-3).
Byene Sodoma, Gomorra, Adma og Sebojim dannet den østlige grensen av Kanaans land (1.Mos. 10,11). Byene lå ikke i selve Siddim-dalen, men det var i denne dalen de fem kongene samlet seg mot moabittene. Vi fortelles at de drog ut av sine byer for å komme til Siddim-dalen:
«Kongen i Sodoma, kongen i Gomorra, kongen i Adma, kongen i Sebojim og kongen i Bela, som er Soar, drog ut og ble med i slaget i Siddim-dalen.» (1.Mos. 14,8).
Ifølge Bibelen er ikke de fem byene å finne på bunnen av Dødehavet (Saltsjøen). Dødehavet dekker det som en gang var Siddim-dalen. De fem byene var plassert vest for denne, og skulle ligge der som et synlig eksempel for alle.
Aske og ødemark
Følgende tekster forteller hva vi kunne forvente å finne i det som en gang var fem fruktbare, velstående byer:
«Hele landet er forbrent med svovel og ild. Det er ikke tilsådd, og ingenting spier. Ikke noen vekster gror frem, som da Sodoma og Gomorra, Adma og Sebojim ble ødelagt, de byene Herren ødela i sin vrede og harme.» (5.Mos. 29,23).
«Med Babylon ...skal det gå som da Gud styrtet Sodoma og Gomorra. Den skal aldri mer bli bebodd, og fra slekt til slekt skal ingen slå seg ned i den.» (Jes. 13,19-20).
«...det skal sannelig gå Moab som med Sodoma og med Ammons barn som med Go-morra. De skal dekkes med ugress og saltdammer og bli en ødemark for evig.» (Sef. 2,9).
«...så sant Han gjorde byene Sodoma og Gomorra til aske og dømte dem til ødeleggelse...» (2.Pet. 2,6).
Ifølge dette skulle vi forvente å finne ødemark og aske der byene Sodoma, Gomorra, Adma, Sebojim og Soar en gang lå. Alt ble «forbrent med svovel og ild», vi kan ikke forvente å finne noen intakte gjenstander, bygningsruiner eller potteskår, slik man vanligvis finner i gamle, ødelagte byer.
Gomorra i dag
Like i nærheten av Masada 2? ligger i dag restene etter Gomor-ra. Alt som er igjen etter den en gang så fruktbare byen er askelag på askelag og tusenvis av svovelkuler.
Gomorra er den best bevarte av de fem ødelagte byene. Her vitner askeformasjonene om det som en gang var bymurer med innganger og støttevegger, bygninger og organiserte gater med sideveier.
Av de mer spesielle formasjonen, er en «ziggurat», et tempeltårn eller trappepyramide med et alter eller tempel på toppen, som ble brukt til religiøse seremonier (bl.a. ofringer av dyr eller mennesker til hedenske guder).
Andre spesielle formasjoner som kan identifiseres, er askerestene av sfin-xer, statuer med dyrekropp og ofte menneskehode. (Den mest kjente sfinxen i dag er den i Giza, Egypt.)
I tillegg har man funnet restene av en menneskelignende statue og en hjortestatue med horn (tidligere av bronse), samt rester av gullsalter og flere oksiderte (brente) sodomittiske spydspisser av bronse 3?.
