3) På høsten kom 'Trompetenes høytid'. En høytidssabbat som varslet inn den neste som heter 'Den store forsoningsdagen' eller Yom Kippur. På denne dagen skulle Øverstepresten gå hele veien inn til det Aller helligste hvor Paktens ark sto og sprinkle blod over nådestolen. Dette ritualet blir ikke utført mer etter tempeltjenesten i Jerusalem sluttet da tempelet ble ødelagt av romerne. Kun i det første tempelet som ble ødelagt av Babylon hadde de Paktens ark, mens i det andre tempelet hadde de et alter i det aller helligste. Dagen skulle også brukes til selvransakelse og ydmyk bønn.
4) Fem dager etter Yom Kippur kom løvhyttefesten som varte i syv dager. Det var kun den første dagen som var en høytidssabbat. I løpet av de syv dagene høytiden varte skulle de bo i løvhytter. Løvhyttene skulle kles med grener fra prektige frukttrær og palmegrener. Høytiden skulle være en gledens høytid, lys ble tent og takknemmelighet praktisert. Høytiden skulle altså minne Israelittene om da de var i ørkenen i 40 år og hvordan Gud tok vare på dem.
5) Rett etter løvhyttefesten kom enda en høytidssabbat. På denne dagen blir ofte loven opplest i mange jødiske forsamlinger. Bibelen gir imidlertidig ingen forklaring på hva denne dagen skulle være til minne om. Siden den er den syvende av hele syv høytidssabbater tenker flere at den kan ha med en avsluttning av høytidssyklusen.
I Bibelen kan vi senere lese om en høytid som legges til av folket, men som ikke Gud selv har lovbestemt. Purim festen er til minne om da Gud reddet jødene under det Medo Persiske riket. En jødisk kvinne ved navn Esther blir dronning og avslører et komplott mot jødene som vil ende med masseutryddelse. Hun tar mot til seg og kontakter kongen i fare for sitt liv. Resultatet av dette og folkets bønn leder da til at kongen gir en ny befaling om at jødene kan forsvare seg. Dette ender da med seier for jødene.
Endringer av den kristne kirke.
I dag holdes både påske og pinse av de kristne. De handre høytidene er forkastet. Tradisjonene opprinnelig knyttet til påsken og pinsen er også i stor grad fjernet. Veldig mange kristne har blandet en annen tradisjon inn i påsken hvor vi får påskeharen, påskeegg o.l.
Også datoen for når påsken faller er endret av bl.a den katolske kirke i de første århundre. Den jødiske påsken kan ende på forskjellige dager vært år, mens den katolske ble satt opp slik at den endte på samme dager vært år. Fremfor den første og siste dag som sabbatshøytid har også kirken andre dager hellige istedenfor. Skjærtorsdag, langfredag, 1 påskedag og 2 påskedag. Det er verdt å merke seg at sabbaten i mellom disse fire høytidene ofte er blitt handelsdagen i påsken. På den måten blir dagen Gud selv helliggjordt en handledag, mens de dagene bestemt å være helligdager av kirken blir holdt hellige isteden.
Høytidenes symbolikk.
Ikke følge Paulus var høytidene symbolske og pekte på Kristus og Hans oppgaver.
Hvordan man regnet seg frem til høytidene.
Når det første kornet var modent på våren skulle man vente til man så første glimt av ny-månen. Denne dagen var da regnet som den første dagen i året. Påsken landet deretter 14 dager inn i denne måneden. Karaitt jødene bruker enda denne metoden og venter med å datere ny året til de har sett kornet og ny-månen.
Debatt mellom jøder.
Karaitt jødene mener viftingen av kornbåndet i påsken skulle skje etter den ukentlige sabbaten, mens resten av jødene mener dette skulle skje dagen etter høytidssabbaten. Det nye testamentet støtter i sin berettning det siste alternativet.
De fleste kristne følger den kirkelige ordningen, mens et mindretall (messianske og andre kristne) holder de bibelske sabbatene til minne om både den gamletestamentlige historie og oppfyllelsen i Jesu liv.
