Jojakin var en av de siste kongene i Juda-riket.
Den store reformkongen Joshia hadde flere sønner. Den ene som ble konge etter han, Joakas, ble tatt til fange av egypterkongen Neko og ført til Egypt der han døde. Neko satte hans bror til konge i stedet og endret navnet hans til Jojakim. Neko krevde mye penger og Jojakim måtte heve skattene i Israel for å betale han det han skulle ha. Han gjorde mye ondt i Israel.
Så dukket babylonerkongen Nebukadnesar opp, og Jojakim la seg under ham de neste tre årene, men så gjorde han opprør. Men det ble ikke fred i Israel….
”Da sendte Herren imot ham herjende flokker av kaldeere, arameere, moabitter og ammonitter. Han sendte dem mot Juda for å gjøre ende på folket, slik Herren hadde forkynt gjennom sine tjenere profetene.”
Så døde Jojakim og hans sønn kommer inn i historien; ”Jojakin var atten år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor hette Nehusjta og var datter av Elnatan fra Jerusalem.” Jojakin var altså barnebarn av den store reformkongen Joshia. Men har neppe kjent han. Jojakin gjorde det som var ondt i Herrens øyne, nøyaktig som hans far hadde gjort. Alt dette kan du lese om i 2 Kong 24 kap.
Nebukadnesar sender nå hærstyrker til Jerusalem, og mens byen er omringet kommer Nebukadnesar selv til byen. Den 18 årige Jojakin overgir seg. Og sammen med sin mor Nehusjta, og sine høvdinger (prinser) og stormenn, blir de bortført til Babylon. Det er nå både Daniel og Esekiel også blir tatt med. Det var 10.000 fanger i alt som ble ført bort.
Samtidig skjedde dette; ”Nebukadnesar førte bort alle skattene i Herrens hus og i kongens slott og brøt gullet av alle de gjenstandene som Israels konge Salomo hadde fått laget til Herrens tempel. Det gikk som Herren hadde sagt”. Men de viktigste gjenstandene i tempelet var blitt gjemt. Trofaste menn inkludert sannsynligvis Jeremia, hadde ført bort Paktens ark, lysestaken og skuebrødsbordet og gjemt det i en hule mens byen var omringet.
Det femte året etter denne bortførelsen, starter Esekiel sine syner og budskaper for å trøste og oppmuntre de bortførte og advare de som var blitt igjen.
I følge gammel rabbinsk litteratur ble Jojakin omvendt i fangenskapet, og ba Gud tilgi hans synder. Det er også hevdet at han bygget minnesmerket over Esekiels grav.
37 år etter bortførelsen ble Jojakin sluppet ut av fengslet, fikk ta av seg fangedrakten og fikk sitte til bords og spise sammen med den nye kongen i Babylon, Evil-Merodak. Jojakin var da blitt 55 år.
Mens Jojakin er i fangenskap i Babylon får han en spesiell gutt: Etter bortføringen til Babylon fikk Jojakin sønnen Sjealtiel, Sjealtiel fikk Serubabel, Matt 1,12 Sjealtiel blir altså far til Serubabel, og de er alle stamfedre til Josef, mann til Maria, Jesu mor.
Serubabel fikk dra tilbake til Jerusalem, og var med å bygge opp igjen både tempelet og Jerusalems murer. Både Nehemja og Esra skriver mye om han. Profetene Haggai og Sakarja fikk begge budskaper fra Gud som gjaldt Serubabel direkte. Han vandret oppriktig på alle Guds veier.
Er alt dette oppdiktede historier eller kan vi finne andre kilder enn bibelen som stadfester noe av dette?
