Velkommen til skandinavisk bibelmuseum online.
BIBELMUSEUM
DE TI BUD
VELG ET TEMA:
De ti bud -
De ti bud blir vanligvis beskrevet på to forskjellige måter. Den ene er en direkte gjentagelse av den Bibelske beskrevet i 2 mosebok kapittel 20. Den andre er en tradisjonell utgave som kristne i århundrene etter Kristus gjorde endringer på. Den katolske kirke har fremmet det andre versjonen hvor det andre budet er fjernet, det fjerde flyttet til det tredje og blitt forkortet og det siste budet delt opp i to slik at det fremdeles er 10 bud. Denne endringen har skapt mye konflikter mellom de forskjellige kristne grupperinger. I den mørke middelalderen førte det ofte til bøter og straff hvis man valgte å følge den Bibelske loven fremfor den endrede. De som ikke godkjente pavens endringer ble sett på som opprørere mot den da annerkjente kristne autoritet. På grunn av den katolske kirkes makt og forbindelser til Europas kongehus og regenter opplevde mange forfølgelser. Konflikten gjaldt ofte netopp de bud som det var gjordt endringer på. At sabbaten, den syvende dag i uken, skulle helligholdes på en søndag, den første dag i uken. Og bruken av statuer og bilder i tilbedelsen.
Selv i Norge på 16 -tallet er det nedtegnet hvordan de som lot vær å arbeide på den bibelske sabbaten fikk bøter. Dette var da Norge var under katolsk innflytelse. Selvom protestantismen brøt med pavekirken fortsatte de å holde den endrede loven fremfor den bibelske. Problemet for de som holdt den opprinnelige loven fortsatte helt til 60-tallet hvor det var skole på lørdagen (den bibelske helligdagen). Mange elever i Norge mistet dermed undervisning og muligheten til å bestå prøver som ble holdt på Sabbaten. I 1972 gjorde Norge som resten av Europa og endret ukedagene i kalenderen. Opptil 1971 var lørdagen alltid sist som den syvende dag i kalenderen, men nå ble søndagen plassert som den siste dag i uken. Deretter så det ut til at sabbatsholderne nå holdt den skjette dag.  Land som USA bruker fortsatt det opprinnelige oppsettet med lørdag som syvende dag i deres kalendere. På grunn av denne endringen av ukedag-oppsettet, og manglende historie-undervisning om teamet, tror mange av de siste generasjoner at søndagen virkelig er den syvende dag.
Blant de største kirkesamfunn i verden i dag er katolisismen og adventismen. Katolikkene fortsetter å respektere den endrede loven og adventistene helligholder sabbaten slik den er nedtegnet i Bibelen. Det er millioner av sabbatsholdende kristne på verdens-basis. I mange Afrikanske land er det nettopp adventister og katolikker som er de store motstridende kristne rettninger. Adventistsamfunnet er det største kirkesamfunnet på verdensbasis som holder den bibelske sabbaten. I tilegg er syvende-dags babtister, en del av de messianske jøder og frittstående grupper som også helligholder den uendrede sabbaten. World Wide church of God holdt opprinnelig den syvende dags sabbat men ledelsen besluttet å gå over til søndagen hvilket resulterte i at trossamfunnet ble splittet i to. En stor del av bevegelsen nektet å følge sine ledere og fortsetter å helligholde den bibelske sabbat. Den største gruppen ikke-kristne som holder den bibelske sabbaten er jødene. I tilegg er det muslimer i noen områder i Midt-Østen som har tradisjon å hvile på den bibelske sabbat.

De nye pinse og tros-bevegelsene har på sin side lagt frem teorien at denne loven, iallefall det 2 og 4 bud, ikke lenger må holdes. Jahovas vitner følger denne oppfattningen og hevder å regne alle dager som hellig. Likevel har de gudstjeneste på søndag. Både Jahovas vitne og mormonerne anser ikke paven som en kristen autoritet, men har likevel valgt å holde seg til loven kirken endret fremfor den opprinnelige. Dette til tross for at de i likehet med mange protestantiske kirkesamfunn tidligere anså paven som en antikrist (En som har gitt seg selv en gudelignende autoritet). Jahovas vitne følger likevel det andre bud om å ikke ha gudebilder og ignorer kun det fjerde bud.

Debatten om de ti bud fortsatt skal overholdes eller ikke, pågår for fullt. Noen mener det er urimlig å hevde at alle budene skal overholdes fremfor to av dem. Noen mener også at det strider mot Bibelens klare ord at mennesker skal kunne gjøre endringer på Guds lov og at kun Gud selv har myndighet til dette. Selvom en endring er ment til å ære Jesus er det ikke sikkert Han blir æret av det.
Andre mener Jesus holdt budene for menneskene slik at de kunne slippe. Til tross for debatten er det ingen som mener at det er tilatt å stjele, drepe, misunne og slik videre. Det er som oftes kun sabbatsbudet som endres til søndag eller oppheves.
De ti bud ble skrevet med Guds Egen finger direkte på to stentavler. Deretter ga Gud Moses befaling om å bygge en Ark til å ha tavlene i.
I bibelen blir de ti bud også kalt for "de ti ord" og "Guds vitnesbyrd". Arken besto av en kiste laget av tre og overlagt med gull. Denne kisten ble kalt Vitnesbyrdets ark. I tilegg skulle det lages en nådestol med to kjeruber. Nådestolen ble plassert over kisten som et slags lokk.
Over nådestolen ville Gud vise seg som en Konge. Når dyr ble ofret ble det sprinklet i rettning av paktskisten og en gang i året gikk den Øverste presten helt inn til Arken og sprinklet blod på nådestolen og syv ganger foran kisten. Dette skulle symbolisere at det var loven i Arken, de ti bud, som var blitt brutt og som krevde overtrederens død. Istedenfor at overtrederen skulle dø selv ofret de et stedfortredende offer.

For å lære mer om Arken og dens hensikt. Se seminar-serien Ark Files her.
Les mer om konfliktene mellom de kristne grupperinger rundt Guds lov her.
http://www.kirkehistorie.no/
Opphevet Jesus de ti bud?
I mange år har det pågått en debatt rundt gyldigheten til de ti bud. Mange hevder at Jesus som sa Han var kommet for å oppfylle loven og profetene gjorde dette ved å oppheve den. Likevel står det ingenting i evengeliene at Jesus ønsket å endre eller fjerne loven, isteden oppfordrer han gjentatte ganger mennesker å holde den. Det samme gjør også Paulus, Peter og Johannes i sine brev. I Bibelens siste bok, Åpenbaringsboken, hevdes det at budsskapet er gitt av Jesus til Johannes. (Åp.1,1) Her står det at plagene over menneskene i den siste tid før Jesu gjenkomst vil tas fra Vitnesbyrdets ark der loven ble plassert. De ti bud skal altså ifølge Åpenbaringen ta del i dommen over menneskeheten. ( Åp.15:5-8 og 16:1; 11:19) Jesus selv oppmuntret sine disipler til å holde sabbaten også etter sin død ved å be de be om at deres flukt ikke måtte bli på en sabbat. Jesus snakket her om da Jerusalem og templet skulle ødelegges i år 70 e.Kr. (Matt.24:20)
Ideen om at ikke ikke trenger å holde de ti bud kommer av Paulus sine brev. Men blant de som holder de ti bud og de som hevder de er opphevet finnes det to forskjellige måter å tolke Paulus sine ord. Fordi Paulus selv hevder det er viktig å holde Guds bud mener de at han ikke kan motsi seg selv og at dermed at han er mistolket. (1.Cor.7:19) I Åpenbaringsboken står det at Guds hellige vil være de som "holder Guds bud og har Jesu tro". (Åp.14:12) Det står også at de som ønsker å holde Guds bud vil bli forfulgt. "Og dragen blev vred på kvinnen og drog avsted for å føre krig mot de andre av hennes ætt, dem som holder Guds bud og har Jesu vidnesbyrd." (Åp.12:17)
Den ene siden hevder Guds bud var den gamle pakt og i den nye pakt trenger man ikke holde dem. Den andre siden hevder at sermonilovene (ofring av okser, lam og geiter etc) var den gamle pakt og at Jesu offer (troen på Hans offer) er den nye.
Gud kalte Moses på på Sinai fjellet hvor Han skrev ti bud på to stentavler. Til tross for at de ti bud oftes er tegnet på fremsiden, står det i Bibelen at det ble skrevet på begge sider av steinene. (2.Mos.32:15) Dette kan indikere at selv om det var stentavler at de var satt sammen som en firesidig bok. Det første settet knuste Moses da folket hadde forbrutt seg mot loven og laget en gullkalv. Deretter gikk Moses opp på fjellet igjen og fikk et nytt sett tavler.
De fire første budene omhandlet menneskers trosskap mot Gud som sin skaper og konge. De seks neste budene omhandlet medmenneskelige relasjoner og menneskenes plikt ovenfor sin neste.
I både det gamle testamentet og det nye ble disse budene oppsummert som to bud: "Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel .. .Du skal elske din næste som dig selv" (5.Mos.6:5; 3Mos.19:18; Matt.22:37-39)
Konflikter rundt de ti bud
Denne mannen holder 'de ti bud' slik de er endret av det katolske kirke.
Den katolske varianten som også brukes av mange protestanter er her satt opp som en steinstøtte.
På denne amerikanske støtten står de opprinnelige ti bud slik de er beskrevet i Bibelen. Det andre bud og det fjerde er likevel forkortet.
De ti bud med det opprinnelige andre bud intakt og sabbaten som det fjerde bud.