Velkommen til skandinavisk bibelmuseum online.
Israel fikk over Rødehavet mens Faraos hær druknet.
Hvor gikk Israel over Rødehavet? Og finnes det spor etter denne begivenheten den dag i dag?
Desverre er det ofte et problem når arkeologer og historiker skal peke ut steder fordi de ofte er preget av større tiltro til tradisjon, evolusjon enn de har til hva som faktisk står i Bibelen. I de fleste Bibler er det foreslått flere alternative ruter hvor Israel kan ha vandret ut fra Egypt, over Rødehavet og til Sinai fjellet. Desverre er det ingen av disse rutene som passer 100% med Bibelens beskrivelse. Det fleste teorier tar det utgangspunkt at fjellet som ble utpekt av Helena, mor til keiser Konstantin, er det korrekte Sinai fjellet. Deretter skal hele halvøyen dette fjellet lå på bli oppkalt etter fjellet hun utpekte som Sinai fjellet. Derfor heter det Sinai halvøyen den dag i dag. Men Helena plukket ut dette fjellet mange århundre etter begivenhetene her skjedde. For å ikke ødelegge den romerske tradisjon at dette er Sinai fjellet har forskere kommet med flere forskjellige forslag på hvor Israelittene gikk over Rødehavet. Desverrer innbefatter ingen av dise stedene det som faktisk ble kalt Rødehavet på bibelsk tid.
Først peker forskere ut feil fjell uten å ta hensyn til Bibelens egen beskrivelse.
Deretter hevder de den Bibelske historien må være en myte siden ingen bevis er funnet på stedet de har utpekt.
Kan vi godta denne fremgangsmåten?
UTVADRINGEN FRA EGYPT
Bibelen forteller om Israels barn som slavet i Egypt og som på mirakuløst vis ble reddet ut av Gud via den store leder Moses. Hele den jødiske påskefeiringen er til minne om denne utvandringen – exodus. Bibelen forteller at da farao ikke ville la dem dra, ble Egypt rammet av de forferdelige plager hvorav den siste var at alle Egypts førstefødte barn omkom. For at denne plagen ikke skulle ramme dem måtte de slakte et lam og smøre blodet på dørstolpen, så ville de bli frelst. Dette var et bilde på Jesu blod som en gang i påsken ville frelse alle mennesker som vil ta i mot han.
Natten de rømte, 14 Nisan, samlet de seg i Sukkot og dro ut derfra. Ingen har ennå funnet hvor Sukkot lå, men man regner med det lå øst i deltaet, noen mener det lå ved elMaskhuta. Ramses var navnet på hele deltaet der isralittene holdt til, minnesmerker er funnet i ruinene i Tell el-Dabà.
De fikk beskjed om å IKKE dra Horusveien, den korteste veien til Kanaan, men i stedet gå ” gjennom ørkenen mot Sivsjøen. Så drog israelittene fullt rustet ut av Egypt. Egentlig står det the wilderness of the red sea. Veien gjenom Rødehavns-ødemarken. Ordet sivsjøen står ikke i bibelen. Det bibelske ordet er Yum suf, og kan forbindes med siv. Men siv er det funnet mange steder, selv ved Eilat.
Ordet Yum suf er også nevnt i Kongebøkene. Her står det at Salomo bygget skip her og at stedet ligger ved Eilat. Altså Akababukten som den heter i dag. Den er en del av Rødehavet. 1.kong. 9:26
Derfor kan de ikke ha dratt nordover mot Middelhavet. 2 Mos 13,18
De kan heller ikke ha dratt ned mot til Suezbukta eller mot sjøene. Fordi de dro UT av Egypt, og gikk dagevis før de kom til overgangsstedet. Året var 1446/47 f. Kr. 2 Mos 12,51 Den samme dagen førte Herren israelittene ut av Egypt, flokk for flokk.
Kartet her viser forskjellige foreslåtte ruter. Ingen harmoniserer med Bibelen selv.
Bibelen forteller oss at de reiste ut fra Egypt fra Succot og gikk dag og natt. Bibelen lister opp alle stedene israelittene slo leir 2 steder i bibelen, vi kan derfor stole på bibelen når den sier at de ikke campet hver natt. De campet første gang i Etham, ved siden av villmarken, (i dag heter stedet Elthamed), etter 3 døgn . Veien de vandret er både da og senere brukt som karavanevei, og er ennå i bruk. Ved AlThamad deler veien seg. En vei går videre rett fram, den andre tar en sving mot syd inn i et massiv fjellområde (villmark) og ned mot Nuweiba og Rødehavet. Moses fikk beskjed om å snu og ta denne veien i stedet for å fortsette på den veien de gikk. Det var da farao fikk denne beskjeden; ble «For Farao vil si om Israels barn: De har gått seg vill i landet. De er blitt innestengt i ørkenen.» (2 Mos 14,3 )
Snu og dra mot Pi-hakirot .
The naos (shrine) fra el-Arish, nå på museum I Ismailia, beskriver mørkets plager og Faraos død I virvelen. Stedet for den siste hendelsen blir i disse opptegnelsene kalt Pi-Kharoti, man mener derfor at denne inskripsjonen beskriver den samme hendelsen.
Reiser man ned til dette stedet vil man få oppleve at like etter ElThamad og til Neuweibastranden blir man praktisk talt stengt inne blant høye ørkenfjell. Det ville vært umulig for israelittene med dyr og vogner å komme ut uten enten å gå tilbake eller fortsette fremover mot havet. Og da de var på rømmen fra Egypt (farao hadde gitt dem tillatelse til å dra ut i ørkenen for å be, ikke for dra vekk for godt) var det kun en vei å gå.
HVOR MANGE MENNESKER FORLOT EGYPT OG HVOR LANGT TID BRUKTE DE PÅ Å GÅ TIL HAVET?
Hvor mange mennesker dro ut fra Egypt? Bibelen sier at de talte 700.000 våpenføre menn, som var menn over 20 år. I tillegg kan da sikkert doble antall kvinner som gir en befolkning på 1.4 millioner. Legger vi til ca.2 barn på hver er det over 2 milloner mennesker. Når 2 millioner mennesker skal bevege seg for eksempel 300 km (avstand fra suez til Nuweiba, vil det ta tid før de som går sist når igjen de som går foran. Dersom de går 100 mennesker i bredden, vil hele toget være ca 20 km (når dyr ikke er medregnet. De vil gå gjennomsnittlig 43 km pr. døgn.
Bibelen sier de gikk dag og natt, og med alle dyrene de hadde med, vil jeg
tro de ble brukt til å dra vogner og til å sitte på (kvinner og barn).
De hadde kun en overnatting før de ankom Nuweiba, den siste dagen av de usyrede brøds høytid. Dvs at de gikk 24 timer x 7 -12 = 156 timer.
blir regne stykket slik:
156 timer delt på 300 km blir en gjennomsnittsfart på ca 1,9 km pr. time. Det ville de fint klare.
Egypternes hær med menn i sin beste alder på hester og
vogner hadde 4 dager på seg, fra de fikk beskjeden om hvor israelittene var til de hadde nådd Nuweiba, det blir 300 km : 4 dager = 75 km/dag. Under 6 dagerskrigen i 1967, gikk israelske soldater samme vei men motsatt, de brukte 6 dager og sov hver natt.
Vi vet ikke hvor mange timer egypterne sov hver natt.
Hvis kjørte 12 timer/døgn:
300 km : 48 timer = 6,26 km/t
Stengt inne i ødemarken
"Si til Israels barn at de skal vende om og slå leir foran Pi-Hakirot, mellem Migdol og havet; midt imot Ba'al-Sefon, der skal I slå leir ved havet. Farao vil da si om Israels barn: De farer vill i landet, ørkenen har lukket dem inne." (2.Mos.14:2-3)
Det er få steder som passer med Bibelens beskrivelse av at israelittene skal ha vært "lukket inne" i ødemarken. Her kan du se et sattelitt bilde av en vei ned mot Rødehavet, det mørke området viser fjell og den hvite linjen som slanger seg imellom fjellene en vei i en vadi. Denne veien stemmer med bibelens berettning om at de så ut til å være fanget i ødemarken der de gikk ned mot havet som igjen ville stenge veien østover. Fjellområdet stenger også av veien mot syd. De kan ha virket som et lett bytte for farao som kom etter dem med sin hær.
I 1979 ble det funnet en gammel støtte i vannkanten syd på sletten av Ron Wyatt. Alle inskripsjoner var visket ut. På denne tiden var Sinai halvøya i Israels hender og de satte støtten opp her. Det skal ha vært funnet en likedan støtte på Saudi Arabisk side med inskripsjoner. Myndighetene der har fjernet støtten og etterlatt en minneplate hvor den sto. Den hadde inskripsjoner med bl.a Egypt (MiSR) og Salomo. Saudi Arabia ønsker ikke gi opplysninger om støttens inskripsjoner. Salomo hadde skip i havnet litt nord for dette stedet og tanken er at han kan ha satt opp disse støttene på vær side til minne om det som skjedde her.
Den sørlige delen av Nuweiba er stedet hvor støtten ble funnet og også hvor flere funn etter faraos hær er gjort ute i havet. Stedet utpeker seg derfor til å være stedet der havet delte seg så israelittene kunne gå over. Det lokale området heter i dag Muzayyina som betyr Moses åpning.
Undersøkelser av havdypet er gjort med avansert utstyr av
Ian Rodney fra New Zealand. Bunnforholdene fikk Ian til å sitere fra Jesaja 51,10:
Var det ikke du som tørket ut havet, vannene i det store dypet, som gjorde havets dyp til en vei der de førløste kunne gå over? Så langt ut de kom i bredde og dybde viste det en ryddet vei, som en bro i dypet laget av sand. Her kunne de gradvis nedover og oppover igjen på den andre siden.
"Han slo hjulene av vognene, så det ble tungt å kjøre videre."
2 Mosebok 14:25
Det er gjort mange funn av vognhjul i havbunnen utenfor Nuweiba og utenfor Saudi-Arabia på den andre siden. Vognhjulene har både 4, 6 og 8 eiker hvilket samstemmer med vognhjul fra det 18 dynasti. På Kairo museum kan man blant annet se ett bilde 8 eikers hjul hentet ut fra TutAnkAmons grav. Dette var et sjeldent hjul som kun ble brukt i det 18 dynastis Egypt.
Det er funnet hjul som stemmer overens med hvordan hjulene så ut på vognende i Egypts 18nde dynasti som er circa tiden for utvandringen. Under kan ses hvordan vonghjulene så ut. Fra Kaiso museum.
Tutmose III/Amenhotep III er den sannsynlige farao som druknet i Dødehavet. Han mistet sin førstefødte sønn i følge egyptiske opptegnelser. Han hadde også en annen sønn Amenhotep IV/Eknaton, men han vra svært liten da dette skjedde og det ble en maktkamp om tronen i kjøvannet av at Egypt mistet både sin Farao og hans førstefødte etterkommer. Her er to statuer av Amenhotep.
Hør Danny og Ronny Wyatt fortelle om da de dykket i Rødehavet ved overgansstedet og fant restene etter et gammelt egyptisk gullhjul
